[Serenio]

Det er veldig motiverende å lese historiene deres. Flinke, er dere!

Jeg har nettopp begynt min lavkarbo-reise, men jeg er en erfaren slanker. Har alltid fått høre at jeg har vært stor, men ble veldig stor sånn mellom 15-18 års alderen en gang. I 2003 veide jeg 180 kg, og fikk dra til Spania for å bli operert. (Duodenalswitch). 18 mnd. senere veide jeg 90 kg og jeg holdt meg der ganske lenge, men plutselig en dag ville ikke kroppen min godta lenger at jeg spiste alt mulig, og jeg begynte å legge på meg. Gikk opp igjen 20 kg, til jeg veide 110. Jeg prøvde - igjen - "alt mulig". Har også ME, sånn at det å trene er utelukket. For ca 2 år siden eller noe sånt gikk jeg ned noen kilo bare ved å slutte å spise godteri, men heller ikke det hjalp denne gangen.

Men så oppdaget jeg lavkarbo (som jeg i alle år siden jeg hørte om det alltid har tenkt at det der blir for ensformig, sånn kan jeg jo ikke leve! ...) Men blir man desperat nok, så gjør man nesten hva som helst. Jeg kan i hvertfall si, etter litt over 1 mnd på lavkarbo: jeg tok feil! Det går visst helt fint an å leve på lavkarbo!

Nå har jeg gått ned 8 kg, og blitt 10 cm mindre over rompa. Så jeg ser ingen grunn til å forandre noe på det jeg spiser, vektnedgangen går fort nok! Mitt aller første mål er under 100 igjen (101,9 i dag), neste mål er der jeg var etter operasjonen (dvs. 90 kg) og etter det kan jeg jo begynne å drømme om å se 80-tallet osv... vi får se.