Sv: Lavkarbo og depresjon?
Opprinnelig lagt inn av balloon, her.
Jeg er fremdeles redd for at jeg ikke skal klare det, men jeg vet hvertfall at jeg er mer motivert nå enn noen gang.
Jeg tror jeg skjønner hvordan du har det. Har personlig erfaring med angst, depresjon og overvekt over flere år. Ikke noen god kombinasjon; selvforakten har hatt gode kår. Og jeg måtte gi opp mange ting før jeg hadde prøvd, for "vissheten" om nederlaget som ventet meg satt i alle kroppens celler. Men det kan snu, det har det gjort for mange! Nå har jeg livvidde på mer enn en meter, men "tåler" meg selv likevel. (Eeh, det så litt rart ut på trykk. Var ikke ment som noe å se frem til, å ha livvidde på over en meter, altså! )
Det er ikke sikkert det bare handler om viljestyrke når du ikke har lykkes med slanking tidligere! For det er fysiologisk vanskelig å slanke seg! I alle fall på de vanlige måtene som anbefales, med kalorireduksjon.
Jeg håper du finner et opplegg som du trives med. Det høres fint ut med noe som inkluderer treningsavtaler, for bevegelse hjelper jo ofte på humøret. Om det blir for krevende med treningssenter, finnes det også en ordning med "treningskontakt" gjennom kommunen/NAV. Hvis du er i systemet på noen måte (med diagnose), kan det kanskje være noe?
Om du ikke trives med Easy Life, kan du kanskje prøve ketolysekuren? Jeg vet ikke noe om Easy Life, men innbiller meg at den har lite fett? Min erfaring med fettfattige dietter er at jeg får det psykisk mye dårligere. For meg er det "roende" med alt fettet som man kan spise på ketolyse.
Uansett, håper du finner ut av det! Kjenn etter hvordan du liker å ha det, og prøv å være glad i deg selv. Det er en viktig forutsetning, tror jeg.
og
|