Opprinnelig lagt inn av smgj, her.
Mitt poeng er at når folk sier at de får hodepine av lettbrus og saft inneholdende aspartam så ser jeg faktisk liten grunn til å mistro disse observasjonene.
Det er jo akkurat det samme som jeg sier. Forskjellen er at jeg påpeker at dette ikke nødvendigvis er aspartamen sin skyld. Nå pågår det en stor studie som undersøker disse egenrapporterte bivirkningene, så vi får vente å se på resultatene av den.
Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.
Når kvinner som har baby i magen (eller ammer?) advares mot å drikke noe med aspartam (og sukralose?)må det jo farlig.
Det har en veldig naturlig forklaring, og det er at fosteret/barnet veier lite, så det skal veldig lite til før konsentrasjonen blir større enn det som er heldig. Små barn har heller ikke fullt utviklet nedbrytningsenzymer for tilsetningsstoffer, og derfor er det frarådet å gi dette til småbarn. Man skal heller ikke gi små barn honning, må det også være farlig da?
Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.
Vi trenger ikke flere "det er ikke så farlig" stemmer. Dem er det nok av. Det underlige er jo at selv om helsemyndighetene sier det ikke er så farlig er mannen i gata skeptisk til aspartam. Og enda underligere er det at aspartam er lovlig å selge i dette landet som har så strenge regler på sunne urter og annet kosttilskudd. Det er nødt til å være andre interesser bak enn folks helse.
Det vi ikke trenger er flere "helsevesenet vil oss vondt"-stemmer. At aspartam er lovlig i Norge som har så strenge regler for tilsetningsstoffer er et enormt stort tegn på at det ikke er så farlig. Det er faktisk en veldig nøye risikovurdering som gjennomføres før noe godkjennes, og som sagt så er aspartam et av de stoffene som er undersøkt mest nøye. Om 2 uker kommer enda en ny revurdering av aspartam, vi får vente å se.
Opprinnelig lagt inn av Lillemy71, her.
Så langt jeg kan se har de ikke bevist at aspartam o.l. er ufarlig, de har heller ikke bevist at det er farlig. Jeg vil derfor ikke ha noen bastant holdning for eller i mot men heller se på begge sider av saken med åpent sinn og måtehold inntil noe er ettertrykkelig bevist.
Per i dag er NOAEL-verdien målt til 400mg/kg kroppsvekt. Det er ikke et bevis for at aspartam er ufarlig, men det må åpenbart store mengder til før noen i det hele tatt har observert negative effekter. Ingen klarer å få i seg disse mengdene ved å drikke lettbrus, da dør du av vannforgiftning eller koffeinsjokk lenge før.
Opprinnelig lagt inn av Lillemy71, her.
Jeg vil også nevne at det er viktig er å være skeptisk og kritisk til alle slike studier, ta ting med en klype salt, se hvem sponsor er, hvordan studien er utført osv osv. Jeg forstår at alle ikke kan dette og forholder seg derfor til mediaoppslag.
Nettopp derfor er det greit å forholde seg til rapportene fra ekspertgruppene som faktisk systematisk gjennomgår all forskning, og da ikke bare resultatene, men vurderer metoden og andre faktorer i tillegg.
Opprinnelig lagt inn av Lillemy71, her.
Sitatene nedenfor har jeg bare funnet på en nettside, men dette har jeg også lest i en bok/tidsskrift men jeg husker ikke helt hvor. Skal poste kilde dersom jeg klarer å grave det opp igjen.
Aspartam består av fenylalanin, aspartat og metanol, og brytes ned til disse i tarmene.
Fenylalanin kan være et problem for de som har fenylketonuria eller føllings sykdom, som ikke kan metabolisere denne aminosyren. Den kan da hope seg opp og skape en del trøbbel. De med denne tilstanden blir derfor bedt om å være forsiktig med aspartam. Det som ikke er like mye snakket om, er at aspartam på ingen måte er en særlig stor kilde til denne aminosyren, men alle monner drar. Et glass vanlig melk gir ekstremt mye mer fenylalanin enn man vil være i stand til å få i seg via aspartam.
Aspartat er en av de vanligste aminosyrene i kroppen, og at pittesmå mengder fra aspartam skulle kunne gi negative effekter er lite trolig. At aspartam krysser blod/hjerne-barrieren er litt rart når det brytes ned i tarmen. Kanskje aspartam gjør dette om man tilfører det rett i blodet, men det er ikke reellt for noen egentlig.
Metanol er tresprit, og høres veldig skummelt ut. Likevel hører det med til historien at metanol ikke er toksisk før konsentrasjonene kommer opp i 200mg/kg kroppsvekt. Ved ADI for aspartam vil konsentrasjonen komme opp i 4mg/kg kroppsvekt, noe som tilsier at man må opp i 50 ganger ADI før metanolen kommer opp i de minste mengdene som har toksisk effekt. Når vi også vet at ekstremt få er i nærheten av et inntak helt oppe på ADI, så beskriver det hvor liten betydning dette har.
Det er mer metanol i en liter fruktjuice enn i en liter lettbrus!
Opprinnelig lagt inn av Lillemy71, her.
Joda, virkningen av disse stoffene gjelder når man får i seg større mengder, atskillig større enn den man får ved å bruke suketter i teen og drikke cola light. Men hva vet vi om opphopning av disse stoffene i kroppen? Og ikke minst det som er den store "snakkisen" i disse dager "cocktail-effekten"!! Flere substanser som vi får i oss via mat/kosmetikk/klær/medisiner osv er ansett som trygge ellr utrygge (både korttid og langttidsvirkningen) men vi vet lite eller ingenting om hvordan de påvirker kroppen når man får de i en salig blanding. Vil de forsterke effekten av hverandre, nulle hverander ut eller gi helt nye effekter.
Derfor er også cocktaileffekten et av hovedprinsippene i risikovurderingsprosessen av tilsetningsstoffer. Selvfølgelig er dette noe man bør bekymre seg for, og det vil aldri være mulig å justere fullstendig for alle faktorer, og man kan aldri sikre seg fullstendig.