[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Snakk med Photo! Ho er fabelaktig på det området!

Hehe. Her er jeg .
Ja, søstra di sitter på kunnskap, utdatert gammel kunnskap! Du kan jo for det første be henne om å oppdatere seg litt på ernæring! Sykepleierutdannelse gir ikke i seg selv noe grunnlag for dyptgående kunnskap om verken hornmonelle lidelser eller riktig kosthold , noe dessverre mange påberoper seg i egenskap av en utdannelse og en tittel.
Jeg foreslår at du spanderer på søstra di et abbo på bladet Mat og Helse .
Det kan også være en fordel for deg å melde deg inn i Kos (det 'nye' diabetesforbundet, enkelt sagt).
Man kan reversere insulinresistent, og man kan fint gjøre det med kosthold, og det er det mange levende bevis for. Men man kan ikke bare spise lavkarbo til verdiene er fine, og så hoppe tilbake til det kostholdet man hadde i utgangspunktet, da vil insulinresistensen komme tilbake, og det er hevet over en hver tvil!
Det blir som om du skulle begynne å gjødsle en plante for å få den til å vokse godt og gi frukter, og så fort den gjorde det, så sluttet du å gjødsle den! Det funker jo ikke.
Problemet for de som er insulinresistente er at insulinet, som er det fettlagrende hormonet, ikke klarer å rydde bort blodsukkeret fra blodbanene, og jo mer blodsukker, jo mere insulin produseres, uten at kroppen og cellene får nyttiggjort seg det, det blir som en slags feilkobling, hvor kroppen din konstant er i fettlagringmodus. Ved å kutte kraftig ned på karbohydrater, og særlig de varene som er rike på dem, eller har mye raske karbohydrater i seg, så vil blodsukkeret jevnt være passe lavt, insulinproduksjonen vil gå ned, det samme med fettlagringen, og energitilgangen blir bedre. Insulinfølsomheten din blir altså bedre -og insulinet får gjort den jobben den er satt til å gjøre! (HER er en fin liten film som forklarer det hele enkelt og fint ).
Dette er helt enkel og grunnleggende fysiologi. Det er vel også tanken bak det å spise lite og ofte, for å holde blodsukkeret stabilt, men dette er langt lettere med et kosthold med godt med proteiner og fett, og lite og langsomme karbohydrater. I stedet for å småbooste blodsukkeret ditt jevnt utover hele dagen og risikere at det faller raskt, holder du blodsukkeret jevnt mer stabilt ved å spise mat som faktisk metter og fordøyes langsomt.
Så er det noen ekstra resistente tilfeller (som meg) som i tillegg til insulinresistens har lavt stoffskifte, og jeg måtte få ekstra drahjelp med metformin, da jeg kom til et punkt hvor jeg kun holdt insulinet i sjakk med kostholdet (men jeg tør ikke å tenke på hva som hadde skjedd dersom jeg ikke hadde lagt om kostholdet !!)
Så stå på ditt! Du gjør det rette for kroppen din. Ta jevnlig prøver hos legen din, vis til søstra di, sånn at hun faktisk ser svart på hvitt hva kostholdet gjør for helsa di. Og i mellomtiden; ta til deg all den kunnskapen du kan, det styrker en hver debatt at man faktisk vet hva man snakker om!

Når det gjelder det oppslaget om hun som hadde gått på ketolylsekuren og blitt syk, så er det jo så alt for enkelt å skylde på kostholdet. Hvem vet hvordan helsebildet hennes var i utgangspunktet, og hva som hadde skjedd hadde hun IKKE gått ned disse søtti kiloene.
Hadde hun gått på Grete Roede, kan du banne på at ingen hadde trukket parallellen om at kostholdet hadde noen relevanse i det hele tatt, for det er det jo opplest og vedtatt at er kjempesunt .