[Camomilla]

Min kusine tipset meg om boken du snakker om (Kjernesunn familie), men jeg har ikke lest den enda. Vi har også store utfordringer foran oss. Heldigvis har jeg mannen min (stort sett) med meg på at vi må gjøre noen grep i kostholdet både til oss voksne og barna. Men én ting er å være enig når vi snakker om det, en annen er å gjennomføre de praktiske endringene Mannen min liker ikke grovbrød.

Vi har en baker rett i nærheten, og det er vel kun landbrødet derfra som passerer hos ham. Hver gang jeg har dratt med meg noe grovere hjem blir det kastet når det har gått ca 1/3 av brødet. Vi spiser gode frokoster i helgene, rundstykker (fine), og eggerøre eller kokt egg. Begge barna er veldig glad i egg, og vil gjerne ha fler enn ett. Mannen min mener at de skal spise et halvt rundstykke pr. egg, mens jeg synes det er tøys - egget er jo mye bedre mat enn rundstykket (som strengt tatt ikke har noen som helst næringsverdi). Nå skal det sies at sønnen vår har hatt små utslag på eggehviteallergi, så vi bør nok se på mengden han langer innpå.

Middagene overlater han helt til meg, han er bare lykkelig for å bli servert Han er også flink til å tenke alternativt på matpakkene (det er han som sender dem av gårde på skolen), så det hender de får med seg "matpakkevennlige" middagsrester om vi har. Kylling og stek i matpakken er en sikker vinner hos datteren vår, mens sønnen vår er i den kresne alderen og spiser egentlig bare bittebittelitt uansett hva han blir servert.

Jeg har kronisk dårlig samvittighet over barnas matvaner, og tenker som trådstarter at det må tas gradvis. Litt er bedre enn ikkeno', og man kommer oftere lenger med oppmuntring enn tvang Når det gjelder svigerforeldreproblematikken er jeg forskånet, siden disse bor langt unna.