[stinei]

Jeg gikk og tenkte litt på vei hjem fra butikken i dag, og har bare lyst til å dele disse tankene med dere. Jeg startet opp igjen nå i slutten av mars, og har hatt fin nedgang og har til nå gått ned 7,8 kilo. Helt ok, og jeg hadde ikke forventet mer, men hjernen min er så veldig opphengt i alle disse kiloene som jeg skal ned. Jeg veier fremdeles nesten 113 kilo, og selv om jeg er høy med mine 177cm så bør jeg jo med ca 35 kilo til. Og det virker så laaangt dit, så jeg fokuserer så mye på det store tallet at det jeg faktisk har klart blir glemt. Men i dag gikk jeg hjem fra butikken. Jeg hadde kjøpt en 5kg kartong med reker og en pose med salat, majones, hvitløk, sitroner og ingredienser til å lage noe loffaktig å ha ved siden av. Og veien hjem består stort sett av oppoverbakker, så jeg kjente det godt i armene etter en stund. Men da kom jeg på at vekten i posene mine antagelig er mindre enn den vekten jeg har blitt kvitt på kroppen min på under 2 måneder. Og det virket jo plutselig mye. Så nå har jeg bestemt meg for å glemme det store tallet som er igjen og prøve å fokusere mer på det jeg gjør bra, nyte våren og holde hodet hevet fordi jeg er flink som er på rett vei!

Hva gjør dere når dere trenger å motivere dere?

Ha en flott helg!