[Storeblå]

Når du er i stand til å sykle Birken såpass fort, så er det å løpe Oslo Maraton klart gjennomførbart. Men det er klart at det kommer til å gjøre vondt, men det er jo noe av sjarmen. Jeg ser du har fått en del gode råd med tanke på treningen frem mot løpingen. Men jeg tenkte jeg skulle komme med noen til.

Det er jo et veldig spennende prosjekt du har, som bryter med en del etablerte myter i idretts-Norge. En myte som står for fall allerede er forholdet mellom lav-intensitet og høy-intensitets trening i forhold til kondisjon. Jeg ser at du trener intervall, og det begynner til og med langrennsløperne å innse nå at bør gjøres i større grad enn tidligere. Men i forhold til å løpe 42 km, kan det være nyttig å løpe et par skikkelig lange turer for å venne kroppen til den belastningen. Da jeg i min ungdom var ung og lovende var det en klok mann som fortalte meg at trening ikke er å bygge opp kroppen (som jo mange tror), men det stikk motsatte: Ved å trene bryter du ned kroppen. Det geniale med kroppen er at den bygger seg opp igjen etter treningen for å kunne tåle en slik belastning igjen. Det vil si at den gjør det hvis den får hjelp til det.
Da er vi ved en annen myte, som ikke akkurat står for fall, men som virkelig gjør prosjektet ditt spennende. Vi hjelper kroppen å bygge seg opp gjennom det vi putter i oss, og gjennom hvile. Matinntak og søvn er derfor like viktig som selve treningen. Av en eller annen grunn har idrettsutøvere misforstått hva det er som bygger opp kroppen etter belastning. Barnelærdommen, ihvertfall lærte jeg dette allerede på heimkunnskapen, er jo at proteiner er kroppens byggestener. Når vi trener så forbruker vi muskelceller, og for å bygge de opp igjen til å være klare igjen så trenger vi proteiner, eller med andre ord ikke karbohydrater. Men da snakker vi om hvordan man bør spise utenom konkurranse. For meg er det helt uforståelig å høre om "toppidrettsutøvere" som sverger til store mengder pasta og ris i kostholdet sitt. De kan ikke hjelpe kroppen til å bygge seg opp mye.

Karbohydrater er drivstoff, så spørsmålet som står igjen er om det er mulig å gjennomføre en konkurranse uten å tilføre kroppen dette drivstoffet. Jeg tror det. Jeg så du hadde gått på en smell på Birken, og den kjenner jeg igjen. Det fine med karbohydrater når smellen er der, er at kroppen raskt omdanner maten til drivstoff. Men cola, sjokolade, boller og kjeks som tilbys på disse mosjonsløpene gir jo en veldig kortvarig effekt. Du ser ingen toppidrettsutøvere putte i seg noe slikt (det eneste unntaket er Torgny Mogren som inntok en kaffe/cola cocktail 3-5 km før mål på 5-mila). Nå er jeg ikke helt oppdatert på cocktailen som er mest i bruk i dag, men i min tid lagde man en velling av bygg e.l. Jeg har veldig tro på at en proteinrik og flytende drikk vil ha veldig god effekt. Maraton er en ekstrem påkjenning, som kroppen ikke er klar for med mindre den er vant til det, og du kommer til å trenge å gi næring til kroppen underveis. Det som jeg tror kan bli kritisk er å sørge for å ikke havne i kjelleren. Derfor vil jeg anbefale, hvis det er mulig, å legge inn jevnlige inntak av en slik protein-drikk gjennom hele løpet. For hvis du først går i kjelleren kan ikke protein-drikken konkurrere med karbo-inntak hva hurtighet i omdanning til drivstoff angår. Det blir da også viktig å kjenne kroppens signaler og tilpasse tempoet slik at du ikke havner i kjelleren.

Selv har jeg nylig lagt om kostholdet til lavkarbo, riktignok uten å følge noen diett, eller å være for streng på karbonivået (er nok ikke langt unna Atkins' vedvarende nivå). Jeg synes å ha merket at kroppen yter langt bedre allerede. Jeg holder mye høyere tempo og jeg holder mye lenger på løpeturene nå. Oslo maraton skal jeg også delta i, men bare halve distansen da. Jeg kommer til å holde min versjon av lavkarbo både frem til og under løpet, så vi blir på en måte to (jeg er nok ikke i ketose da).

Lykke til, og gleder meg til å høre dine erfaringer
(og beklager lengden)