Her står mykje interssant om MCT-olje.
http://www.iform.no/pub/art.php?id=1412
Saksar heile saken, mest fokus på trening,
og ser ut til at forfattaren nesten er blitt sponsa av
ein MCT-levrandør.
Men gjorde meg veldig fornøgd sidan eg tross alt har kjøpt to
flasker på apoteket og nett byrja med den eine.
"Hva er MCT fettsyrer?
(”Medium Chain Triglycerides”) er mellomkjedede fettsyrer. De går under klassifiseringen MCFA (”medium chain fatty acids”) og består av mellom 6 og 12 fettaktige karbonatomer. Til sammenligning består kortkjedede fettsyrer av færre enn 6 karbonatomer, langkjedede består av flere enn 12, mens essensielle fettsyrer består av minst 18. Disse mellomkjedede fettsyrene (MCFA) består av 4 ulike fettsyrer;
Caproic Acid (6 karbonatomer)
Caprylic Acid (8 karbonatomer)*
Capric Acid (10 karbonatomer)*
Lauric Acid (12 karbonatomer)
* = Kommersielt produsert MCT består primært av fettsyrene med 8 og 10 karbonatomer.
Hvor finner vi MCT fettsyrene
Kilder som inneholder mye MCT er kokosnøttolje (52-53 %) og palmekjerneolje (55 %), mens vi finner ca 10 % i morsmelk. I dag finnes det også ren MCT olje, som flere kosttilskuddaktører selger, deriblant www.myrevolution.no . MCT blir også brukt i klinisk ernæring, når inntaket, opptaket, eller transporten av andre fettsyrer er hemmet. Dette kan for eksempel gjelde underernærte.
Før vi går nærmere inn på MCT – skal vi kort ta en rask og generell oppramsing av fordelene ved bruk av MCT:
1. Kommersielt produsert MCT inneholder ca 10 % færre kalorier, enn langkjedede fettsyrer (ca 8.3)
2. En rask kilde til energi for muskulatur og organ, eksempelvis for å øke yteevnen.
3. MCT øker den termiske effekten av mat – mer enn andre typer fett
4. Demper appetitten mer enn andre typer fett
5. Senker kolesterolet og sjansen for åreforkalkning.
6. Senker nivået av fettstimulerende gener
Så til deg som ikke orker å lese resten – her har du 6 veldig gode grunner til hvorfor du bør bruke MCT. Ønsker du å lære mer om hvordan MCT virker, hvilke mengder du bør innta, og hva du potensielt kan oppnå – bør du følge meg videre...
Oksideringen av mellomkjedede fettsyrer (MCFA)
Vi vet at kroppen har liten evne til å oksidere et eventuelt overskudd av fett. Det vil i den anledning være svært interessant å øke inntaket av fettsyrer som i svært liten grad lagres som fett, og som samtidig fungerer som kilde til rask energi (se figur 1). Ikke bare vil dette hemme veksten av fettvevet, men slike fettsyrer vil også være muskelbesparende i et energiredusert kosthold. Dette fordi man i stedet for å bruke muskelprotein, kan benytte seg av MCFA (og ketoner) som en raskere form for energi.
Vi vet også at fett stort sett oksideres under faste, når de sirkulerende nivåene av glukose (karbohydrater) og insulin er lave. Dette gjelder ikke MCT fettsyrer. Disse gjennomgår en såkalt beta-oksidering (en prosess som involverer at fettsyrer i form av acyl-CoA blir brutt ned i mitokondriene eller peroksiomene for å skape Acetyl-CoA). Dette er interessant, fordi det viser at MCT oksideres til tross for at insulin og glukose er tilgjengelig. Dette er sett i sammenheng med redusert lipogenese og uttrykk av lipogene gener.
Den viktigste plassen for oksidering av fett er mitokondriene. I mitokondriene finner vi størsteparten av cellens energiproduksjon. Unntaket er ved veldig store mengder MCFA, da vil også en annen type organeller (peroksiomene) være involvert. Det er en etablert sannhet at MCFA fettsyrer oksideres langt raskere enn langkjedede fettsyrer, og i denne sammenheng er det også interessant å registrere at oksideringen ikke blir negativt påvirket av glukose og insulin, som nevnt i forrige avsnitt.
Hvordan MCT påvirker energibalansen
Molekylært sett ser man at MCT har lavere energitetthet (kcal / gram) enn langkjedede fettsyrer. MCT øker også aktiviteten av mekanismer som påvirker mobiliseringen av fett fra fettcellene. I tillegg viser flere studier at du inntar en mindre mengde energi ved inntak av MCT. Dette forteller meg at dette kosttilskuddet har et stort, og til nå – svært ubeskrevet potensial.
Andre effekter verdt å merke seg er at MCT forbedrer toleransen for glukose, da leveren slipper ut mindre mengder glukose. Det at kroppen øker produksjonen av ketoner, som et direkte resultat til inntaket av MCT vil være del av forklaringen på den raskt tilførte energien.
I et forsøk ble forsøkspersoner gitt et kosthold som tilsvarte 150 % av energibehovet deres, over 5 dager. I gruppen som inntok MCT økte den termiske effekten med 12 % (økte for hver dag som gikk). I gruppen som inntok langkjedede fettsyrer, økte den termiske effekten kun 5,8 %. Kort fortalt så er den termiske effekten et mål på hvor mye energi som forbrennes ved inntak av en gitt matvare.
Lipoprotein Lipase (LPL) er et viktig enzym for innlagringen av fett. Det frigjør fettsyrene fra kylomikronene som har fraktet fettsyrene fra lymfesystemet. Enzymet er lokalisert på cellemembranen i både muskel- og fettcellen. I flere studier ser man at opptaket av fettsyrer i fettvevet, er proporsjonalt med aktiviteten av LPL. Mens nivået av LPL økes i skjelettmuskulaturen under faste, økes LPL i fettcellen etter et måltid. Hos overvektige ser man at LPL er forhøyet i fettcellen, mens veldig lav i muskelcellen. Fordelen med MCFA (i denne sammenhengen MCT) er at de binder seg dårlig til lipoproteiner. Enkelte studier tyder også på at MCT senker aktiviteten av LPL på fettcellen hos dyr.
I studier hvor man ønsket å se på sannsynligheten for at MCT ble omdannet til triglyserider i leveren, fant man ut at dette skjedde svært sjeldent. Så sjeldent at man etter 3 måneders inntak ikke fant mer enn 9 % MCFA i ulike fettvev. Dette til tross for at 93 % av fettinntaket bestod av MCT fettsyrer (!)
I en dobbel -blind studie, delte man 78 friske deltagere med normal kroppsvekt inn 4 ulike grupper avhengig av om de hadde en BMI på over eller under 23, og om de inntok MCT eller LCT(langkjedede fettsyrer). De ble satt på en diett med ca 2200 kcal og 60g fett.. I gruppen som hadde en BMI på over 23 var tapet av fett større med MCT enn LCT etter 4, 8 og 12 uker av studien. I ”MCT+23< P>
I en tredje studie undersøkte man effekten MCT hadde på fettet under huden (subkutant fett), her så man en signifikant reduksjon, jf.
Hvilken mengde MCT anbefales?
Det anbefalte inntaket per dag, varierer fra studie til studie. Majoriteten av studiene som tar opp inntak, konkluderer med at et inntak på 30-100g og som kan dekke opp mot 40 % av energiinntaket er innenfor det man anbefaler. Det betyr derimot ikke at du ikke har effekt av en mindre mengde. Det anbefales på det sterkeste at du også med denne typen fettsyrer, trapper rolig opp inntaket. Hvis ikke kan du oppleve bivirkninger som kvalme, oppkast, kramper, diare m.m. Hvor mye du skal innta, kan også avhenge av hva du ønsker å oppnå med oljen. For diabetikere og personer med farlig høyt kolesterol, kan det tenkes at man burde ligge i øvre sjikt. I en studie på kalver, sammenlignet man effekten av MCT, grisefett (mye enumettet fett) og soyabønner (mye flerumettet fett) hadde på blodkolesterolet;
Ikke bare er MCT genialt å ha i shaken din (på grunn av den nøytale smaken), eller i en frisk fruktsmoothie, den er også den desidert beste stekeoljen, med sin høye varmebestandighet !
Referanser:
1. Modulation of adipocyte lipogenesis by octanoate: involvement of reactive oxygen species, Wen Guo, Weisheng Xie and Jianrong Han, Nutrition & Metabolism 2006, 3:30. Inneholder 64 referanser.
2. The usefulness of dietary medium-chain triglycerides in body weight control: fact or fancy?’ And& C. Bath, Yves Ingenbleek,? and Anny Frey. J Lipid Res. 1996 Apr;37(4):708-26. Inneholder 222 referanser.