[sirimor]

Jeg kjenner meg godt igjen og er ferdigslanket slik som deg. Har holdt meg stabil i noen år nå og stoler mer og mer på at det skal fortsette slik.
Innimellom savner jeg det å føle meg normal, at jeg ikke behøver å være så strikt bestandig. At jeg kan ta en grovbrødskive innimellom, eller en potet, eller bittelitt pasta "on the side" hvis jeg blir tilbudt, uten at jeg skal rase helt utpå av den grunn. Det føles befriende.
Og jeg har testet ut litt det siste halve året, og det har gått bra. Det har ikke trigget noe hos meg, og vekten har ikke rikket seg heller.
Som sagt så er det ikke så ofte, det er fler hverdager enn festdager, men viten om at jeg KAN, innimellom, er deilig.
Men sukker og høykarboprodukter er overhode ikke interessant for meg lenger. Det spiser jeg ikke.....hvertfall veldig sjeldent.
Jeg føler ofte jeg får et forklaringsproblem når jeg ikke spiser hverken ditt eller datt, for jeg "ser jo så slank og sprek ut". Da krymper jeg meg bare...jeg liker absolutt ikke fokus rundt min mat og min kropp. Derfor ønsker jeg heller ikke å vekke noen oppmerksomhet rundt det, ikke er jeg noe god på å forklare slik at folk forstår heller.
Ops!! Dette skled kanskje litt ut...