[BitTorres]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg har testet å spise lavkarbo opp mot 3000 kcal om dagen uten å legge på meg et gram, jeg har også over lengre tid ligget på rundt 1000 kcal, også lavkarbo (på grunn av spiserørsproblematikk, ikke frivillig) om dagen uten å gå ned et gram. For meg virker det i grunn som at det er sammensetninga av næringsstoffene i kosthold og fravær av stress som er suksesskriterier fremfor noe.
Jeg bestrider selvfølgelig ikke termodynamikkloven, men vil gjerne presisere at det ikke alltid er så enkelt for en hver som et åpenbart kaloriunderskudd. Kroppen er en innmari innviklet sak, og med litt diverse sykdomsbilder og gener skjer det ikke alltid i praksis det man skulle forvente.

Hva angår den metabolske fordelen Smgj nevner, så tror jeg ikke nødvendigvis at å se det på den måten at forbrenninga øker er helt plausibel, kanskje den bare normaliserer seg når man får mat som den er bygd for?

Det er det som er så skummelt med studier. Den tar overhodet ikke individuelle hensyn. Men de fleste (som ikke har spesielle sykdommer) går ned i vekt ved underskudd og opp ved overskudd. Den største studien som er gjort i så måte ble jo gjort av Nazistene under andre verdenskrig. Selv om det ikke var et studium i så måte, så ble det grundig bevist at lange og tunge arbeidsdager kombinert med et minimum av mat forårsaket vektnedgang av dimensjoner. Grusomme tider, men fakta består likevel!

Ellers undrer jeg meg iblant over hva slags mat er vi egentlig bygd for? Noen har levd på nesten kun animalsk kost, mens andre naturfolk har hatt over 70 % fra planteriket..og de har alle hatt flott helse. Er det sånn at vi ikke er bygd for noe annet enn det vi får i skog og mark? At vi er bygd for korn - men ikke brød? Gulrot - men ikke gulrotkake? Elgelever - men ikke leverkaker? Jeg bare lurer...og graver videre