[Supera]

Opprinnelig lagt inn av Rin, her.

Det er jo et enormt sosialt aspekt her også. Jeg var ganske aktiv som barn, med friidrett og turn og denslags, men jeg este ut sånn omtrent da jeg var åtte-ni år gammel. Og jeg slutta å dra på turn etter at en annen liten jente ropte "tjukk gris, tjukk gris, tjukk gris" til meg en time. Rosa turndrakt var ikke så stas lenger. (Og jeg var åtte og ikke i stand til å utøve samme type forsvar og resonnement som en voksen, selvfølgelig...)

Absolutt. La oss si at et barn elsker å spille fotball, men peser som bare det når h*n spiller og det blir kommentert. Plutselig er det ikke gøy med fotball lenger...

Det var knapt noen andre aktiviteter enn fotball her jeg er fra, så jeg var aldri på slike ting. Jeg vokste opp en liten plass der 95% av de 600 innbyggerne bor i ett byggefelt, så det var veldig trygt og det var barn å leke med i gata. Så jeg vil si at jeg hadde en ganske aktiv hverdag likevel. Jeg var ute i gata og på lekeplassen nesten hele dagen. Det var også en liten skog rett ved lekeplassen hvor vi bygde trehytter og slikt. Jeg var alltid litt større enn normalt, men kan ikke huske å ha fått noen kommentarer på vekta da jeg var barn. Mulig jeg bare ikke tok det til meg.

Men det er utrolig hvordan en kommentar i barnealder kan ødelegge selvtilliten. Jeg sluttet å synge for folk i ca den alderen etter én kommentar på søndagsskolen fra et annet barn om at jeg sang så høyt. Ikke at jeg sang feil, stygt eller urent, men høyt. Har fortsatt vanskeligheter med å synge foran folk 20 år senere. Ikke det at jeg synes selv at jeg har stygg sangstemme. Har helt grei sangstemme og synger rent, men det er en mental sperre for å synge for andre. Bortsett fra lillebror og lillesøster - de er de eneste jeg tør å synge for. Jeg sang for dem da de var babyer (babyer fordømmer ikke) og så har det bare fortsatt. Men det er ikke umulig at jeg faktisk sang for høyt på søndagsskolen, hehe. Foreldrene mine har fortalt at i begravelsen til oldemor da jeg var to år så sang jeg med på sangene (vi gikk i kirka hver søndag, grøss) og jeg overdøvde de fleste andre...