[Nille]

Jeg har gjort meg noen tanker etter noen år på dette og andre forum. Tankene er ikke rettet til noen bestemt, det er helt generelle tanker .....kanskje satt litt på spissen her og der. Jeg og andre har fått mye pepper fordi vi er litt for strenge og maser. Men merkelig nok er det de vi har mast mest på og kjeftet mest på som etterpå har kommet og takket. For noen har det tatt veldig lang tid og mange prøvinger/feilinger før de har innsett at alt vi har sagt kanskje ikke var så dumt allikevel.

Det er veldig mange som har urealistiske forventinger når de starter en filosofi/følger en diett. Dette skyldes nok delvis også forfatterne av bøkene. Å sammenligne seg med andre er den første og største feilen. Menn tar av mer og fortere enn kvinner og de som har mye å ta av (uansett kjønn) tar av mye fortere enn de som har lite å ta av. En vil sm regel ta av mer den første uka/de første par ukene enn ukene etterpå. For mange stanser vekttapet opp etter de førte to tre ukene. Man kan stå stille en uke eller fler. Siden menn tar av mer og fortere enn kvinner vil gjennomsnittlig vekttap man leser om ikke være korrekt. For menn vil kanskje ta av mer og fortere og kvinner tar av mindre og saktere.

Kan med en gang si at det er utopi å tro at en skal gå ned 2 kilo i uka. Det er det de færreste som gjør uke etter uke. Det normale er 0.5 - 1 kg pr uke. Det er også den sunneste farten å gå ned i.

De fleste er også altfor utålmodige og skulle helst ha nådd idealvekten i går. Vel, kiloene kom ikke på i løpet av noen dager, og det er urealistisk å tro at de går av i løpet av noen dager.

Når vekttapet går sakte eller stanser opp er den automatiske reaksjonen å kutte ned på karbene. Dette gjøres selv om det er ganske innlysende årsaken til manglende vekttap er at man allerede spiser for lite OG feil mat. Siden motstanden mot å telle karber skikkelig er såpass stor er sannsyndligheten for at man allerede ligger for lavt i karber større. Mange mener de ikke behøver å teller, fordi de vet omtrent hvor mye karber det er i alt de spiser. Vel, skal man spise 15-20 karber til dagen er ikke "omtrent" godt nok. Og de som tror de ikke behøver å veie og måle i begynnelsen tar grundig feil. En feil man betale for senere. Det er som regel de som ikke veier og måler som har problemer med vekttapet.

Jeg kommer aldri til å skryte av noen som tar av en kilo eller to i uka om de har kommet til det resultatet ved å sulte seg selv. Det er en ny "trend" - også her på eller forumet, å spise små og lite næringsrike måltider. Ofte uten grønnsaker - og proteiner - og så kalle det lavkarbo. Det er lavkarbo den forstand at det er lite karber, men det er også lavkalori og lavfett. Det er mer Grete R enn ketolyse og Atkins. "Egendefinert" eller "lavkarbo" kaller en det. Og tar av. Men hva er det en tar av ? Stort sett musker. Og når man mister muskler, mister man forbrennigen og man blir i tillegg underernært. Vekta står stille og en sutrer og klager over manglende resultat og spiser enda mindre..... Noen "skeier" kanskje ut og spiser riktig for en gangs skyld, - "huff i helga spiste jeg grønnsaker, håper ikke jeg har ødelagt alt" ( <-- dette er satt på spissen) og så begynner vekta å gå nedover igjen. Akkurat ! For det er kanskje det som skal til. Å spise mer, og spise NOK ! De som spiser for lite og fortsetter med det fordi det funker - vekta skal ned uansett, uten tanke på at man kan ødelegge kroppen sin/forbrenningen for alltid syns jeg synd på. Det funker å kaste opp maten også, man tar av ja, - men for enhver pris ? Prisen er at man for å holde vekta må være utrolig streng på hva man spiser resten av livet. Kroppen er vant til lavt matinntak. Et urealistisk lavt matinntak. Et matinntak man som regel ikke makter å fortsette med i lengden. Man når målet sitt, begynner å spise mer igjen,- legger så på seg fordi kroppen ikke er vant til høyere matinntak, og så er jojo slankingen igang. Jeg kjenner ikke et eneste mennske som har gått på sultekur som har klart å vedlikeholde vekten uten store forsakelser, - ikke en eneste en !

Noen tror også at de kan spise hva de vil, bare de ligger under den "satte" karbegrensen. Det er også feil. Sammensetningen av maten er alfa og omega for et vellykket vekttap. På de fleste lavkarbodietter betyr dette proteiner, fett og grønnsaker. Ikke barer, og alt mulig sukkerfritt snop. I USA måtte Atkins gå ut og advare om for stort inntak av produktene, fordi folk byttet ut skikkelig mat med lavkarbo produkter for så å oppleve at vekttapet stanset og eller at de la på seg. Dr. Atkins selv slapp å oppleve dette. Men hans råd var "cut the frankenfoods" - som oversatt betyr noe sånn som "kutt ut ferdigmat og lavkarbo produkter".

Det er også de som skifter fra diett til diett. Og av hvilken grunn ? På grunn av ha man kan/ikke kan spise ! OK, jeg vil ha kaffe, - da bytter jeg fra Atkins til Ketolyse, for på Ketolyse kan jeg drikke kaffe. Eller, jeg vil ha pasta, -og da skifter jeg til Lindberg, for da kan jeg spise fullkornspastaen hans.

Når noe spør hva de kan gjøre for å få igang et vekttap som har stanset opp eller går for sakte, får man som regel råd basert på erfaring og kunnskap fra andre medlemmer som har opplevd det samme selv, eller gitt råd til andre sm har opplevd det samme. Råd som har funket for mange. Man gir ikke råd man vet IKKE funker. Allikevel er det mange ganger unnskyldninger som "neimen vi må jo kose oss litt i helgen", eller "jeg har jo alltid spist dette før og gått ned", "jeg klarer meg ikke uten xxxx eller xxx, det oooorker jeg bare ikke". Eller "jeg liker ikke ditt og jeg liker ikke datt" - "jeg bare mååååå ha....". Og det er helt OK, men er man ikke villig til å ofre noe kan man heller ikke vente resultater. Selvfølgelig kan du spise hva du vil, men det er ikke sikkert du går det, og det kan til og med hende du legger på deg..... Jeg begynner å bli passe lei av "men, men, men....." (Og da mener jeg ikke mannfolk !)

Det er ekstremt få som reagerer på/ikke tåler noen grønnsaker. Snarere tvert i mot. Man opplever som oftest stans i vekttap om man spiser for lite. Og de jeg har hørt om/vet om som ikke tåler grønnsaker like godt, er som regel menn, tunge menn. Og der har jeg en egen teori om at det har noe med menns fordøyelse/ensymer å gjøre.

Det som er veldig vanlig er at folk ikke tåler bl.a. koffein og kunstig søtstoff OG meieriprodukter - spesielt kaffe og pepsimax er det mange som ikke tåler. Nøtter står også oppe på listen over ting som kan hemme vekttap. Grunnen til at Atkins advarer mot enkelte matvarer er ikke fordi han ikke unnet folk å spise dem, men fordi over 30 års erfaring og arbeid med nærmere 70000 pasienter viste at dette var de vanligste årsakene til stans i vekttap. Jeg tror på denne erfaringen jeg, - også fordi jeg har opplevd det samme selv og kjenner ufattelig mange som har samme erfaring.

Om man skal lykkes med et vekttap må en være konsekvent. Det nytter ikke å "bare kose seg litt" elle "bare ta en liten bit". Eller ta seg noen glass vin hver helg. Det er Godt med vin og om du har lyst på, så drikk, men ikke vent at vekta beveger seg særlig om du gjør det til en vane. Kroppen brenner som sagt det som er lettest tilgjengelig. Og alkohol forbrenner lettere enn fett.

Mange er også veldig opphengt i vekta og veier seg hver dag. Noen sier "for å se om jeg har spist noe jeg legger på meg av eller noe som stopper vekttapet". Det er en innmari dårlig unnskyldning - det er ikke slik kroppen funker. Du kan spise det samme hver dag i ei uke og vekta kan variere opp og med 0.5 - 1 kg. Siden man har spist og drukket det samme er det jo innlysende at det ikke bare har med maten å gjøre. Det kan være temperatur ute/inne, om man ha sovet mye eller lite, tid i syklus eller andre fysiske årsaker. Veier man seg hver dag og vekta ikke viser det man håper/ønsker, utskiller en også stresshormoner, og stresshormoner hemmer vekttap.

Flere går ned flere størrelser i klær, og centimetere forsvinner. Allikevel sutres det fordi nåla på vekta ikke beveger seg... Slike ting har jeg litt problemer med å fatte. Tallet på vekta er bare et tall !

Dette ble lenger enn jeg hadde tenkt - og det er for seint til at jeg kan klare å få til en feiende flott avslutning.

Bare husk at DU er verdt noe, DU fortjener å lykkes. Ikke sammenlign deg med andre DU ER UNIK. Du må finne DIN vei. Det kan ta litt prøving og feiling, -og for mange av oss er det hardt arbeid. Det finnes dessverre ingen snarveier. Ting tar tid. Vær tålmodig og lær å kjenne hva DIN kropp trenger/liker/aksepterer. Lytt til kroppen og lær ! Det er også slik at lavkarbo ikke er for alle. Men før en gir opp skal man iallefall ha prøvd og gjort sitt beste

Jeg ønsker at alle her inne kunne lykkes og nå målet sitt uten problemer. Men for de som møter hindre i veien:

Vi er her for å hjelpe og støtte hverandre ! Og mer fantastisk gjeng skal en lete lenge etter