Jeg har laget pizza, jeg. Pizza med tykk, lys bunn som ikke ble det minste bløt og fint kan spises med hendene. 
Oppskrift og bilde er også å skue her.
Denne gangen har jeg brukt bakepro i minimais-deigen min, i eksperimentets ånd, og det ble veldig bra - men hvis du ikke har det på lur, kan du nok også ta utgangspunkt i en ren kokosmel/mandel-variant, som denne.
I alle fall - oppskrift på en stor pizzabunn:
- 1 boks minimais (uten vann)
- 4 normalstore egg
- 60g kokosmel
- 60g finmalte mandler
- 40g bakepro
- 1 ss sukrinmelis
- 1 klype salt
- 2 ts bakepulver
- 1 ts xanthan gum (kan erstattes med feks johannesbrødkjernemel)
- ca 65g smør (målte ikke – måtte energiøkonomisere og valgte å ta flytende bremykt på øyemål…)
Du trenger en foodprocessor/stavmixerbolle/tilsvarende. Begynn med å mose minimaisen til små korn. Deretter tilsettes egg og evt salt/søtt. (Jeg er en sånn tilhenger av “amerikansk” pizza, jeg…) Kjør det hele glatt i mixeren, før du tilsetter kokosmel, mandler og bakepro. Bland sammen, tilsett bakepulver og xanthan gum i neste runde. Til sist kommer smøret – bland godt.
Deigen blir temmelig klissete, så jeg anbefaler stor vætet silikonslikkepott – evt fuktige hender – for å spre den utover bakepapiret på stekebrettet.
Forstekes i 15 minutter på 175 grader.
Etter disse 15 minuttene tas pizzabunnen ut og dekkes med det du måtte ønske av fyll – denne bunnen er ganske robust, så jeg benyttet anledningen til å lesse på med bacon, kjøttbollesaus, paprika og masse ost. Toppet med et dryss oregano, selvsagt.
Deretter går det hele tilbake i ovnen i ytterligere 15 minutter. De siste 5 minuttene satte jeg på grill/varmluft.
-
Jeg er meget fornøyd med resultatet! Mm, søppelmat som ikke er søppel!
HELE pizzabunnen inneholder forresten ca 21g karbohydrat. Jeg fikk 9 stykker av den, hvor ett stykke er mer enn nok til et måltid for meg.
