[Sandrine]

Nå har jeg testet forskjellige matvarer og metoder i over et halvt år og vært så systematisk det går an å være uten å leve i et laboratorium. Alt er testet minst to ganger.

Jeg har ikke funnet noen sammenheng mellom vekt og blodtypedietten, men jeg spiser fremdeles nesten bare mat som ”passer” til blodtypen min. Det er mulig at testperiodene mine på en uke er for korte. Målet mitt var å finne ut om jeg spiser noe som gjør at jeg hadde så lav CCLM.

De eneste matvarene som jeg helt klart bør holde meg unna når det gjelder vekt er cottage cheese (jeg er sikker på at jeg legger på meg av å se på et beger) og av alle ting broccoli (som jeg fremdeles spiser i mengder).

Konklusjonen jeg har trukket ut fra dette er at for min del er det eneste som hjelper for å få en høyere CCLM, er å trene mer. Jeg trener ikke hardt, men ofte. En økt kondisjon og en økt styrke hver dag. Resultatet av dette er en CCLM på 35-40, ”normal” fettprosent og en hvilepuls som er 10 lavere enn da jeg begynte. Mindre viktig er at jeg har stabilisert meg på en vekt som er fire kilo lavere enn i desember.

Det er vel en klassiker, men jeg som ikke skal ned i vekt har funnet flere metoder som virker på meg og kan kanskje være noe å prøve for de som har nådd et platå:

1. Kutte ut (dvs. bytte ut med mat som har samme næringsinnhold) hvilken som helst matvaregruppe du spiser mye av. Jeg får samme effekt uansett hva jeg kutter ut. (Ukene uten fisk eller egg er jeg ikke villig til å gjenta.) Gi kroppen et sjokk og se hva som skjer.

2. Spis det du pleier, men del opp måltidene i flere posjoner fordelt over dagen. Det er ikke spesielt praktisk å spise nesten hver time, men på meg virket det nesten litt for bra.

3. Et veldig moderat karbosjokk. Noe av det jeg har hatt lyst på, men har holdt meg unna er kikerter og chana dal (50 g av dette har ca 25 karber). Et par dager med dette i tillegg til den vanlige menyen gjør at jeg går litt opp, men går mer ned igjen etterpå.

Jeg har også testet reaksjonen på ”gamle venner”. Konklusjonen er er at snopmuskelen er helt ute av funksjon. Melkesjokolade brenner i munnen fordi det er altfor søtt, i tillegg blir jeg kvalm og slapp hvis jeg spiser sukker uansett form. Snacksmuskelen er derimot helt som før. Uansett om det er akseptable ting som peanøtter eller mer tvilsomme ting som potetgull, spiser jeg til det er tomt...