[millah]

Jeg leser for lite akkurat nå, syns jeg, tida strekker ikke til. Men jeg har i alle fall nettopp lest "Felicia forsvann" av Felicia Felt. Felt skriver om en vanskelig oppvekst, og kritiserer kraftig moren, Anna Wahlgren, som jo er en ganske kjent svensk "barneguru". Tankevekkende bok. Og det er rart, plutselig føles min egen oppvekst veldig trygg og god, og jammen må jeg være en ganske god mor, selv, også. I alle fall til sammenligning.

Ellers liker jeg også både Stephen King og sønnen Joe Hill. Jeg har vel lest nesten alt av Stephen King. Jeg syns det er vanskelig å anbefale noen av bøkene hans, fordi jeg får alltid det jeg vil når jeg leser bøkene hans. Gode karakterer, eventyr og spennende historier (selv om det er et veeeldig hvitt og kristent USA han beskriver, dah, altså, ikke bevisst, tror jeg, men det er kanskje bare det miljøet han kjenner best). Uansett skriver han alt veldig levende, og med både psykologisk og samfunnsmessig forståelse.

Jeg har sansen for at han har laget et eget univers med bøkene sine, der du kan treffe igjen helter eller oppdage hint til hendelser i andre bøker. Serien "the Dark Tower" samler på mange trådene, syns jeg, og det er morsomt å se utviklingen i måten han skriver på fra den første boka, som han skrev da han var i tredveåra, og den siste som han skrev nå når han var nesten 70.

I tillegg til det har jeg litt sansen for at han avslører seg selv litt. Det å lese "The Shining" når du innser at han selv har hatt et alkoholproblem, er noe annet enn å lese det uten å vite det. Det blir også mer forståelig det at han hater filmatiseringen til Stanley Kubrick.