Vis enkelt innlegg
Gammel 02-06-11, 22:16   #70
Imp
Seniormedlem
 
Imp sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Hvor: Hurum
Alder: 45
Innlegg: 1.075
Imp er et fyrlysImp er et fyrlysImp er et fyrlysImp er et fyrlysImp er et fyrlys

Sv: PCOS skravletråd

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

For å være ærlig var det ikke helt det jeg tenkte da jeg fant det ut... Men det var halvveis i ellevte uke så det var jo bare å forholde seg til. Begynte i ny jobb samme uka jeg fant det ut, så det passet fryktelig dårlig
Jeg har aldri vært noen "barneperson", og siden jeg fikk beskjed om at jeg sannsynligvis ikke kunne få barn da de konstaterte PCOS syns jeg egentlig det var helt greit. Så jeg brukte mange måneder på å fordøye sjokket, og vet ikke helt om jeg har tatt det inn over meg enda...

Da er du i en helt annen ende av skalaen enn meg. Nå når det er sagt, jeg "kjente" ei på et annet forum som ble uplanlagt gravid, hun var ikke begeistret for graviditeten og trodde ikke hun kom til å bli noen god mamma. Syns hun satte barnet inn i en forferdelig verden osv. Så kom babyen, og hun ble helt oppslukt i mammarollen.
Jeg prøver ikke å romantisere hele greia, men jeg syns det virker som om de som egentlig ikke er så ihuga barnemennesker som du sier, blir fantastiske foreldre.

Jeg har aldri vært noe barnemenneske egentlig..har alltid tenkt at jeg ville ha barn, men å få kontakt med barn syns jeg var utrolig vanskelig, og jeg ante IKKE hvordan jeg skulle oppføre meg ift til barn.

Og så må jeg bare kommentere:

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det klarer ikke jeg å sette meg inn i... Hva er det man forventer skal bli så fantasisk? Man har et annet menneske som er totalt avhengig av deg 24t i døgnet, som kan dø bare du tar for hardt i det (eller ikke tar i det!), som blir syk uten å kunne forklare det... For ikke å snakke om alt man må organisere, og huske og tenke på. Og at man aldri blir den samme på jobb, og ikek kan bytte jobb uten videre som man kunne før.
Og når de endelig begynner å kunne klare seg litt selv forsvinner det ut i barnehage og skole. Da kan de VIRKELIG skumle tingene skje! Hvordan vet du at fotballtreneren ikke har skumle hensikter f.eks? Og så blir de tenåringer og begynner drikke seg drita, ligge rundt og bruke dop. Og så ender de med å delta på Paradise hotell...
Jeg ser stadig disse historiene om at det eneste man ønsker seg er barn, og jeg vil gjerne høre hva som trigger det.... Et altoverskyggende ønske om å utslette seg selv som individ?

I bunn og grunn syns jeg alt dette kan forklares med instinkt - vi vil alle føre slekta videre, og mer forklaring trengs ikke. Noen er mer oppslukt av babyer enn andre..noen blir det ikke før de blir foreldre selv.

Livet med baby og barn tror jeg det er vanskelig å forestille seg, for ja, det er utrolig store forandringer, i forhold til alt du sier, men det blir en glede å ofre det, fordi å leve for barna er så mye større enn å leve kun for seg selv.
Hver eneste dag tenker jeg at jeg er utrolig heldig som har to så vakre barn, og nyter hvert minutt de er våkne. Selvfølgelig er ikke hver dag rosenrød, men jeg prøver å minne meg selv på å nyte når det ikke er så idyllisk også. For jeg vet at jeg kommer til å savne denne tiden enormt, når huset en dag er tomt.

De babyene er forresten veldig robuste. Som Gro Nylander skriver, det har tålt å praktisk talt bli presset gjennom et trangt rør, så trangt at det har et hode som presses sammen under fødselen...husker mannen min, han turte ikke å ta i datteren vår de første dagene etter fødselen, for han var så redd for å ødelegge. SÅ skjøre er de ikke.
Men at de dør uten nærhet, er helt sant...

Utrolig tragisk at din lillebror døde. Det var jo mye mer krybbedød før. Men nå for tiden er det nesten alltid en grunn når barn dør i krybbedød. Og jeg tror dette med nærhet også kan spille en stor rolle, spedbarn trenger nærhet, men når de fleste blir lagt i egne senger fra starten av, får de dermed mindre nærhet, og da tenker jeg..noen trenger mer nærhet enn andre, og ikke alle sier i fra heller.

Sukk..i USA har de vurdert (vurderer fremdeles? Aner ikke) å forby alt bæretøy fordi noen få babyer har dødd i en spesiell slynge, en såkalt nyskapning som gjorde at babyen lå altfor tett. Noen få babyer av flere millioner. Men å la spedbarna ligge alene på barnerom vil man ikke forby, enda mange fler har dødd på denne måten.

Beklager, det var en avsporing fra meg.

Men når det gjelder alt som kan skje med barna...jeg tenker også på det der, tenker på at skal jeg noengang tørre å la barna sykle alene til venner, aktiviteter osv? Men vi kan bare ikke tenke slik, barna må få leve ut livet sitt.

Jeg tenker at det er vår oppgave å forberede dem på verden, gjøre dem til selvstendige mennesker. Og jeg er vel påvirket der, for mine foreldre var sånn "ikke gjør ditt og ikke gjør datt, ikke drikk, ikke røyk, ingen gutter, hjemme klokka elleve!" Hva tror dere jeg gjorde da? Det stikk motsatte selvfølgelig. Da jeg flyttet hjemmefra utagerte jeg skikkelig, rota med masse gutter, drakk og røyka og ja..så det er IKKE måten å gjøre det på.

Selv om min datter skal selvfølgelig ikke drikke før hun blir 21, hun skal bo hjemme til hun blir 25, gifte seg med en snill bonde her i bygda og utdanne seg til veterinær...

__________________

(Tio)mamma til Snuppa 07 og Fjokken 10 og gift med Skycrane
Barna våre er et resultat av lavkarbo da jeg har PCOS
Og så er jeg minus 27 kg!




Sist redigert av Imp : 02-06-11 kl 22:21.
Imp er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Lavkarbo Svar med sitat