[Vegard L]

Opprinnelig lagt inn av index, her.

Jeg må innrømme at dette med termodynamikk ikke er mitt fagområde, men jeg synes likevel dette høres litt enkelt ut. Jeg har nå gått ned over 25 kg på lavkarbo, uten å telle en neste kalori. Men jeg har nok mest sannsynlig likevel ligget i kaloriunderskudd mye av tiden, siden proteiner og fett metter bedre enn karbohydrater og suget etter mat reduseres betraktelig på et slik kosthold. Men så et par spørsmål til deg som kan dette bedre enn meg:

Er det slik at all energi fra maten blir opptatt i kroppen uansett? Eller er det slik at mens øket insulinnivå får kroppen til å lagre overflødig energi vil et lavt insulinnivå før til at kroppen kun tar opp det den trenger og at det overflødige forlater kroppen på naturlig vis? Eller sagt på en annen måte: Inneholder ikke våre etterlatenskaper noen energi, og vil ikke mengden av energi her avhenge av hva kroppen velger å ta opp/forbruke/lagre? Mange opplever jo å ligge betydelig høyere i kalorinivå på lavkarbo enn på lavkalori og likevel rase ned i vekt, dette kan da umulig være bare innbilning? Det vil vel være naturlig med individuelle forskjeller på hvor flinke vi er å nyttiggjøre oss energien vi får i oss, vi er vel uansett ikke maskiner med 100% virkningsgrad alle sammen?

Så godt som alt vi spiser vil absorberes ja, med mindre man har ulike grader av malabsorbsjon.

Insulinhypotesen har en del sprekker, og jeg synes ikke det er en god forklaringsmodell. Den vil aldri overstyre energibalansen når det kommer til endringer i kroppens energilagre. Man kan gå ned i vekt på et kosthold basert på karbohydrater, selv om man vil produsere mye insulin. Insulin kan derimot ha en effekt på appetitten, og et slikt kosthold kan hos mange føre til at inntaket økes.

Den generelle effekten av lavkarbokosthold er at man spiser mindre, ikke mer. I de tilfellene man spiser mer etter å legge om til lavkarbo, så har man gjerne spist ekstremt lite i utgangspunktet, og metabolismen har vært helt ute å kjøre. Når ting normaliserer seg, så vil både inntak og forbruk øke, og det kan være flere årsaker til dette.

Man må også skille mellom insulinutskillelsen etter måltid og det langvarige nivået av insulin i blodet. Hos insulinresistente er utskillelsen for stor. Dette fører til innlagring av energi, noe som gjør at man opplever energimangel og dermed mer sult -> man spiser mer. Her vil lavkarbo være ekstremt effektivt da man klarer å redusere insulinnivåene, og matinntaket vil vanligvis dermed reduseres.

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jeg vet ikke hva Vegard L forfekter. Jeg vet at dersom man bruker den velkjente CI/CO-modellen så vil 20*365 gi 7300kcal i overskudd, noe som skulle gi i underkant av 1 kg fett...

Man kan si hva man vil om CI/CO, men dersom man går ut ifra at den stemmer så er den iallfall lett å regne med, om ikke annet.

Energibalansen kan ikke brukes på denne måten, siden dette forutsetter at inntak og forbruk er uavhengige faktorer, noe de ikke er. Du kan derimot bruke den retrospektivt og si at dersom du det siste året har lagt på deg 1kg fett, så har du i snitt lagt 20kcal i overskudd hver dag.

Dette er imidlertid ikke det samme som å spise 20kcal mer hver dag og forvente å legge på seg 1kg fett i løpet av et år. Kroppen regulerer inntak og forbruk bedre enn som så