[Thea1980]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Sitat: At man få lange slanke muskler av å trene med mange repetisjoner er en myte. Fint tidsfordriv derimot!
Vil du bli sterk uten volum - tren tungt. Vil du bygge volum - tren middels tungt med 10-12 reps

Hva har du dette fra og kan du begrunne det? Stemmer nemlig ikke med min erfaring.
Se på yogautøvere. De er sterke og løfter egen kropp på mange måter.

Det er grunnleggende lære i f.eks. idrettsfysiologi (tatt fag i dette på NTNU). Muskelen kan ikke bli lengre enn seg selv. Muskelen starter i ett senefeste og ender i det neste. Som nevnt tidligere kan man øke styrke på to måter (og kombinasjoner av dette); hypertrofi og neural adaptions. At yogautøvere er sterke er ingen motsetning til dette. Deres muskler er heller ikke lengre enn seg selv.

Hvis du vil bli sterk og løfte din egen kropp, må musklene være effektiv;
- hver muskelcelle må være effektiv
- du må rekruttere muskelfibre raskt
Dette oppnår man med bl.a. max-styrketrening og nervøse tilpasninger. Det som skjer er økt synkronisering og rekruttering av motoriske enheter, samt økt impulsfrekvens. Dermed trenger man ikke store muskler for å være sterk.

Se på hopperne, de er sterke, men ikke særlig store. De trener mye tungt for å trene de nervøse tilpasningene (neural adaptions).

Man kan sikkert bli sterk av å trene med lette vekter også, men da må man nok trene myyyye mer for å få samme utbytte.

De fleste av oss har derimot ikke lange dager på treningssenteret, og da gjelder det å bruke tiden effektivt.

Men for all del, det føles sikkert godt å trene med lav vekt og mange reps, og da er det gjerne verdt det. Men det er ikke det som er mest effektivt.

Det finnes masse litteratur om dette på nettet - men bruk kilder som er litt tyngde bak, ukebladkildene kan du ikke stole på.

Her finnes litt om neural adaptions: http://physiotherapy.curtin.edu.au/r.../01/neural.cfm

Og som nevnt tidligere, TechNutritions RYP-program beskriver hvordan du kan trene for å oppnå enten det ene eller det andre. Treningsprogrammene er bygd opp av professorer og forskere i medisin og idrettsfysiologi.