Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.
Ok. Det hadde jeg glemt, men det var jo et av symptomene jeg lista opp, tørre øyne. Jeg kan per i dag ikke bruke kontaktlinser, for det er som å ha barberblader på øynene. Leste meg opp på struma igjen nå, mf, glemmer så fort.
Ja, en liten oppsummering av det, som sagt svært forvirrende møtet, litt sakset og redigert fra bloggen min:
-Endokrinologen virker først veldig ålreit, men stemningen skifter når han sier at NÅ har jeg i hvert fall ikke hypothyerose, uten å kunne forklare at jeg fortsatt har syke symptomer, for det er jo kun blodprøver man ser på, sier han. Man gir ikke diagnoser på godvilje (what ever that means).
Han kjenner på halsen min, sier jeg er veldig hoven på ene siden og henviser meg til UL, hvilket jo var en av de tingene jeg ønsket.
Videre ler han av Leif Ims og kaller han tullelege, og sier at jeg kommer til å pådra meg lavt stoffskfite igjen om jeg fortsetter med Lugol's oppløsning. Jeg stiller spørsmål både en og to ganger om både om progesteronkrem og håravfall, men han er veldig opptatt av noe annet, og dette skjer flere ganger -jeg stiller spørsmål som han bare ikke svarer på, eller bytter tema. Han sier han vil ta nye blodprøver av stoffskiftet for å se hvor mye skade joden har gjort.
I en bisetning så nevner jeg at man kan få forbedret stoffskiftet sitt med kosthostold, og på det svarer han de som påstår noe sånt, lyver, men synes likevel at Hexeberg er en bra dame. Jeg gremmes. Han har jo akkurat sett på mine blodprøver, og at de faktisk er bedre, men det virker det som om han har glemt.
Jeg fikk inntrykket av han trodde jeg bare skulle komme seilende inn og si "Hei, jeg heter Jorun, jeg har hypothyerose, sleng over et resept på levaxin, a!". Men det er jo virkelig ikke sånn at alt står og henger på å få bekrefta diagnosen min på ny, det blir jeg jo ikke frisk av. Men jeg har jo de samme symptomene som når blodprøvene mine viste lavt stoffskifte. Det eneste jeg er interessert i er å bli frisk, om det så er lumbago og klumpfot.
Det som irriterte meg var at han liksom presiserte at man kun ser på blodprøver, mens andre igjen, deriblant Willumsen presiserer at man må se på blodprøvene i sterkt samsvar med symptomer, hvilket jeg synes høres mye mer logisk ut. Sukk ...!
Men, og dette blir bare min teorisering, det kan jo faktisk være sånn at selv om stoffskiftet øyensynlig har nomalisert seg, men så har ikke kroppen av en eller annen grunn noen sjans til å ta til seg jod i den grad den burde, og det gir jo ganske like symptomer og er tett knyttet sammen.
Så er det jo historie med struma i familien min.
Jeg er i alle fall glad for å ha fått tatt nye blodprøver og ikke minst å bli videresendt til UL, så får jeg jo bare ta det derfra.
Så, i sum: Endokrinologen var jo egentlig grei nok, og han virket genuint interessert i helsa mi, men det var bare så mange ting han sa som jeg syntes var så høl i hue og som ikke samsvart, og jeg hadde litt lyst til å krangle, men jeg orket ikke.
Og det med joddråpene mine ... Jeg er så usikker! Jeg spurte "men hva gjør jeg da? Hvordan får jeg ellers jodnivået mitt opp, det er jo farlig å gå med så lavt nivå lenge!" Og hva svarer han? Jo, jeg må spise jodberiket salt (urk og æsj. Jeg spiser havsalt, er ikke det jod i det, da?) og ta multivitamin. Eventuelt kan jeg prøver tang/taremel e.l, hvilket jeg sa at jeg ikke kunne, for jeg har prøvd kelp, og det ble så ubehagelig etterhvert at jeg trodde jeg skulle sluttte å puste og dø i søvne. Gah! Og altså .. mulitvitawhatever. Hva er det som gjør joden i Lugol's (som er helt ren) farligere enn syntetisk jod i bordsalt, liksom?