[Hyper]

Opprinnelig lagt inn av Sirene, her.

Nei, jeg tror ikke det finnes engler. Og jeg tror heller ikke på noen gud eller andre høyere makter. Jeg er ganske nysgjerrig på å vite, hvordan verden henger sammen, finne forklaringer og årsaker. Men det betyr vel ikke, at når det ikke finnes en logisk, vitenskapelig underbygd forklaring, så skal jeg slå meg til tåls med "tro". Hvorfor skulle jeg dog sette min fornuft ut av bruk i stedet for å undersøke nærmere, hvordan ting henger sammen?
Jeg har kjent utallige mennesker, som har trodd de mest utrolige ting. De ser, hører og fornemmer ting, som ingen andre mennesker opplever. Og de gjør seg tanker om verden, som kan være mer eller mindre bisarre. De kan også ha religiøse forestillinger, som kan variere fra alminnelig statskirkereligion til de mest groteske vrangforestillinger, der de f.eks. selv er gud og ansvarlig for alt ondt. Det synes som om det er et kontinuum uten klare grense mellom det "normale" og det vanvittige.
De allerfleste har det ganske forfærdeligt med å ha det sånn. Jeg må selvfølgelig møte dem med respekt, men så er det et spørsmål, hvordan man viser respekt overfor slikt? Det er ikke sikkert at det er godt for dem, at man bare godtar, at hvis de opplever noe sånt, så er det vel noe om det. Jeg lytter og stiller spørsmål og antyder, at kanskje er det deres egne tanker, som går i surr. De fleste føler lettelse, når medisinen begynner å virke og de selv får kontroll over egne tanker. Da gleder jeg meg sammen med dem.

Det jeg vil si er, at det at noen opplever "noe" derute, er ikke bevis på at dette "noe" finnes. Det har alle dager vært kjent, at mennesker kan oppleve nesten hva som helst, uten at det finnes. Folks opplevelser er skam viktige, men de kan ikke stå alene som bevis for, hvordan verden henger sammen. Vitenskap og logikk må til.

Sirene

Trenger man bevis for å tro da?......

Jeg trenger bevis for å vite, men ikke for å tro.....