[HP]

Fant denne her: http://yogasenteret.no/Artikler/arti...article_id=121

Melk den perfekte drikk - for kalver

Christian Paaske, November 29th, 2002
Etter Moses oppdaget landet som fløt av melk og honning, har melkeprodukter i vår kultur nærmest blitt symbolet på sunnhet. Vi oppfordres massivt til å drikke melk og spise melkeprodukter som en viktig kilde til å ta vare på helsen. Særlig for kvinner i overgangsalderen skal melk være bra mot benskjørhet. Og for sports- og idrettsutøveren skal flere liter melk om dagen være gunstig, i tillegg til ost, yoghurt, is og andre melkevarianter. For ikke å glemme barn som skal vokse og bli store og sterke er jo melk viktig sies det. Men hvor mye av disse anbefalingene er basert på fakta ? Hvor mye er overtro ? Og hvor mye er ren propaganda fra melkeprodusentene ?

Kumelk vs. morsmelk
Blant pattedyr har hver dyreart en spesiell melkeblanding biologisk tilpasset avkommet. I de første seks ukene legger en kalv på seg 45 kilo, og trenger sterk benbyggning for å kunne stå oppreist allerede første dag, og fullt utvokst veie fire ganger mer enn et voksent menneske. Et barn legger på seg halvannet kilo på de første seks ukene, og bruker omtrent ett år på å stå oppreist.
- Kumelk har tre ganger mer protein enn morsmelk og fire ganger mer kalk. Begge deler er beregnet på sterk vekst. I tillegg inneholder kumelk et vekstfremmende hormon som kanskje er svaret på hvorfor mange av dagens ungdommer er mye høyere enn tidligere, og at kjønnsmodning og pubertetsalder blir stadig lavere ?

" I tillegg til makro-næringsstoffer, inneholder melk som et produkt av kjertler som har med forplantning og reproduksjon å gjøre, atskillige mengder hormoner, bl.a. thymus-aktiverende hormoner, eggstokk steroider, og en hormonell vekstfaktor. Hvilken rolle denne vekstfaktoren spiller i utviklingen av fedme eller kreft er enda ikke blitt undersøkt, men jeg regner med at vi vil høre mer om dette i den nærmeste fremtid." 1)

- Forholdet mellom kalk og fosfor er i morsmelk 2,35:1, mens i kumelk 1,27:1. I kalkopptaket er fosfor en vesentlig faktor i hvor effektivt kroppen kan oppta kalk. Lavt fosforinnhold betyr dermed lavt kalkopptak selv om forekomsten av kalk er stor. Som i praksis betyr at vi opptar mer kalk i morsmelk enn i kumelk. Fosfor er også viktig for utviklingen av hjernen og nervesystemet. Nervesystemet til en kalv er allerede fullt utviklet, men for mennesket er hjernen kun utviklet 23 prosent ved fødselen. Kumelk er beregnet på vekst av benbyggning, mens menneskebarnet først utvikler hjernen og nervesystemet og har mye langsommere fysisk vekst.

"Melk til et menneske og til et dyr bør naturligvis være forskjellig. Å gi kumelk til småbarn, uten å tenke på denne naturens orden, er naivt." 2)

- Morsmelk inneholder nesten dobbelt så mye kullhydrater som kumelk, 9 gram i forhold til 4,9 gram. Dette vekker ofte et søtbehov ved å drikke kumelk, og kan forklare hvorfor mange melkeprodukter søtes, som yoghurt, is, kakao, melk med honning m.m.

- Morsmelk inneholder kun 16 milligram natrium (salt), i motsetning til 50 milligram i kumelk. I tillegg saltes melkeprodukter som ost ytterligere for å gi dem mer smak, og kan lett bli en trojansk hest for høyt saltinntak.
- Hvis lite er bra er ikke mer alltid bedre. Selv om vi trenger kalk og proteiner vil for mye gi avfallsprodukter og belaste kroppen. Morsmelk er nøyaktig tilpasset barnets stoffskifte og balansert i forhold til kroppens behov. Men kumelk gir et overskudd som kroppen må kvitte seg med. F.eks. vil 100 gram kumelk gi 2,4 gram protein og 85 milligram kalk for mye. Dette går ut over utskillelesorganene som lever, nyrer og hud. Mye av overskuddet omdannes til slim og belaster og svekker først de indre organene for siden å bli lagret som belegg på innsiden av bl.a. blodårene, tarmveggene, slimhinner i øre, nese hals og forårsaker ofte infeksjoner i disse områdene.

"Denne avleiringen forsterkes gjennom den generelle slimdannelsen som alltid oppstår i fordøyelsen av melk. Slim avsetter seg bl.a. i luftveiene. Pustevanskeligheter, hyppige forkjølelser og allergier kan bli resultatet. Astmatikere bør helt unngå melkeprodukter. Den vanligste tendensen til tretthet og konsentrasjonsvansker kan være resultat av slim og kasein avleiringer. Kroppen må bruke mye energi i sine forsøk på å bryte ned disse avleiringene. Ytterligere ett bevis på hvor villedene påstanden er at man blir glad og får bedre helse av melk. I følge min erfaring belaster de beskrevne avleiringene hele kroppen, men spesielt bryst, lunger, livmor og eggstokker. Kvinner som lider av menstruasjonsbesvær, har vesentlig kunne forbedre sin helsetilstand gjennom helt å slutte med melk og andre melkeprodukter." 3)

"Selv sterilitet er blitt reversert ved denne fremgangsmåten - kanskje ikke så merkelig når man tar i betraktning at sterilitet i noen tilfeller er forårsaket at egglederne blokkeres og tettes igjen av slim." 4)

- Kvinner lider mer av skadevirkningene av melk enn menn, og problemene tar lenger tid å leges. Sett ut fra hvordan naturlige systemer fungerer virker dette rimelig. Det er mening at melk skal gå ut av kvinnen og ikke inn i henne. Når denne strømmen reverseres skaper det stagnasjon og blokkeringer. Melkeproteinet er usedvanlig tungt fordøyelig, det er ikke noe problem for en kalv med fire mager, men for barn er kumelk i hvertfall i det første leveåret særlig skadelig og bør unngås. Det skader først og fremst nyrene, men danner grunnlag for en rekke andre problemer som allergier, astma, overvekt, sukkersyke m.m.
- En undersøkelse av 20 000 spedbarn i 1930-årene viste at i løpet av de ni første levemånedene døde i gjennomsnitt 1,5 av 1000 spedbarn som ble ammet av spedbarnssykdommer, mens 85 av 1000 spedbarn som fikk kumelk, døde i samme periode. Dette skyldes også at morsmelk inneholder viktige antistoffer som bygger opp immunforsvaret og understreker viktigheten av å amme.
- Kumelk inneholder 300 ganger mer kasein enn morsmelk. Kassein er et ostestoff som er beregnet på utvikle en spesielt kraftig benbygning hos kalver. Men hos mennesket koagulerer kaseinet i magen og danner svære seige, kompakte og tungt fordøyelige klumper av ostemasse. Kasein brukes også i industrien til fremstilling av trelim.

Ikke alle drikker melk
- Melk inneholder et melkesukker, laktose som fordøyes ved hjelp av enzymet laktase som produseres i tarmsystemet. I de fleste tradisjonelle samfunn produserer ikke barn laktase etter at de er blitt avvent i en alder mellom to til fire år. Inntak av melkeprodukter etter denne alderen fører derfor til fordøyelsesbesvær, diare, kramper, allergi og andre sykdommer og kalles laktose-intolerans. I vesten har melkeprodukter inngått i standardkosten i mange generasjoner, og derfor produseres fortsatt laktase i tarmsystemet etter at de første barneårene er over, slik at individet fortsatt kan innta melkeprodukter. Blant danskene er det kun 2 prosent som ikke kan fordøye melk, hos sveitserne 7 prosent og blant hvite amerikanere 8 prosent. Men bortimot 70 prosent av alle svarte amerikanere er laktoseintolerante, 90 prosent av bantunegrene, 85 prosent av japanerne, 80 prosent av eskimoene og 78 prosent av araberne. I vesten har melk stor utbredelse, men i de fleste steder i verden drikker man rett og slett ikke melk. I dyreriket ser man heller ingen dyr som dier et annet dyr. Det er det kun mennesket som gjør. I USA er det en ku for hver annen person, og hver amerikaner spiser 175 kilo meierivarer i året. Og så glad som skandinaver er i melk kan vi ikke være langt unna.
- Hvis melk skal være så sunt, hvordan kan det ha seg at de land hvor melkekonsumet er på topp også topper statistikken med hjerte- og karsykdommer, kreft, sukkersyke, fedme, benskjørhet og andre sivilisasjonssykdommer ?

Psykologisk påvirkning
- Men melk virker ikke bare belastende på kroppens indre organer, nedsetter immunforsvaret og energinivået, men også på det mentale og psykologiske plan virker melkeprodukter inn på hjernen og nervesystemet og bidrar til sløvhet og passivitet. Flere undersøkelser viser at mennesker i etniske grupper som er laktoseintolerante , har en tendens til høyere intelligenskvotient enn mennesker fra grupper som ikke er laktoseintolerante.

"Fettet i kumelk virker dessuten isolerende og hindrer strømmen av elektromagnetisk energi gjennom kroppen, i tillegg til at den reduserer den seksuelle polariteten og dermed tiltrekningen mellom mann og kvinne" 5)

- En voksen mann sa en gang til meg, at hadde han ikke minst ti liter melk i kjøleskapet følte han seg ikke trygg. Kuer er riktignok hellige i India, men i vår kultur spiller melk nærmest en lignende rolle. Det er ikke uvanlig at det vekker følelsesmessige reaksjoner når det blir reist kritikk mot melk. Som foster næres vi gjennom navlestrengen og har en direkte biologisk forbindelse til vår mor. Etter fødselen overtar ammingen denne funksjonen, og opprettholder et både biologisk og følelsesmessig bånd mellom mor og barn. Avvenningen som skjer før eller senere er et viktig skritt for å gjøre barnet ernæringsmessig mer selvstendig og utvikle fordøyelsen til å oppta også annen næring enn morsmelk. Det er også en del av vår psykologiske utvikling å bli følelsesmessig uavhengig av vår mor. Men når man slutter med morsmelk og fortsetter med kumelk sabboteres denne avvenningen, ved å die en ku som morserstatning. Psykologisk opprettholdes den emosjonelle avhengigheten og skaper en generell mentalitet med tendenser til uselvstendighet, konformitet, frykt for forandring, mistenksomhet mot nyheter og avsky for det utradisjonelle. Staten og offentlige institusjoner forventes å ivareta foreldrefunksjoner av rettferdighet og omsorg. Janteloven og velferdssamfunnet har ikke kun sin årsak i at befolkningen er så glad i melk, men det kan likevel ikke stikkes under en stol at matvaner i forskjellige kulturer også preger mentalitet og atferd.

"På det åndelige plan, forener melk oss med den moderlige energien, og støtter alle følelsene forbundet med barndommen: følelser som hurtig bringes til overflaten som spontan latter og gråt, tilfredshet og avhengighet. Men imidlertid så lenge vi regelmessig drikker melk eller spiser melkeprodukter er vi ennå ikke avvent fra morsmelk, og følgelig uansett alder, er ikke i stand til å oppnå vårt fulle potensial som voksne." 6)

- I Bibelen finnes skriftsteder som refererer til dette. Paulus holder en skjennepreken hvor hebreerne får beskjed om hvor sløve de er blitt, og at de trenger å lære Guds ABC om igjen.

"For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn; men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt." 7)

Kalk
Benskjørhet er et utbredt problem i den vestlige verden. Det er paradoksalt at i de landene hvor det drikkes mest melk er det også mest forekomst av benskjørhet. Dog topper eskimoene statistikken, på tross av et uvanlig høyt inntak av kalk. Men de har også stort inntak av animalsk protein. Bantukvinner i Afrika føder i gjennomsnitt 9 barn som de ammer i to år, de drikker ikke melk og spiser minimale mengder kjøtt, men mest korn og grønnsaker, og hos dem er benskjørhet nærmest ukjent.
- Det er et internasjonalt anerkjent vitenskapelig faktum at tilførselen av kalk i kostholdet kun i minimal grad påvirker kroppens kalkbalanse. Selv et høyt inntak av kalk forebygger ikkebenskjørhet. Dette som flere vitenskapelige undersøkelser har bevist synes å ha gått norske leger og ernæringsforskere hus forbi og fortsatt anbefales kvinner å drikke melk for å forebygge benskjørhet. Det som gir utslag på kroppens kalkbehov er forekomsten av animalsk protein som finnes i kjøtt, egg, fisk og melk. Så den mest farbare vei å gå for å bevare kroppens kalk er å skjære ned på dette i kostholdet.
- Så med et kosthold med lite animalsk protein er også behovet for kalk lavt, og det finnes rikelig av det i korn, grønnsaker, nøtter og frø og ikke minst tang. Melk er ikke bare virkningsløst som forebygging mot benskjørhet, men direkte skadelig fordi det tilfører kroppen enda mer animalsk protein som nettopp er årsaken til benskjørhet.

"Jeg vil gjerne understreke at den kalktapende effekten av protein i menneskekroppen er ikke et kontroversielt område i vitenskapelige kretser. Alle undersøkelsene som er gjort i de siste 55 år viser gjennomgående at den viktigste kostholdsmessige endringen vi kan gjøre hvis vi ønsker å skape en positiv kalkbalanse som vil bevare en sterk benbygning, er å redusere mengden av protein som vi spiser hver dag. Den viktige forandring er ikke kalkmengden som vi tar inn." 8)

Melk og miljøgifter
Etter Tjernobylulykken kom melk kraftig i fokus fordi melk viste de høyeste verdiene av strålingskade av alle næringsmidler. Og det tok lang tid innen melk kom i nærheten av risikofrie verdier. Grunnen til dette er at melk er det siste leddet i næringskjeden fra jord - planter - kjøtt - melk - melkeprodukter. Som gjør at gift- og avfallstoffer som plantevernmidlene DDT, PCB, og tungmetaller og radioaktive stoffer får den største konsentrasjonen i melk og melkeprodukter.
For å få kuene til å produsere mer melk fores de i dag i mange land med hormoner, antibiotika og kjemikalier, som i tillegg til å nedsette melkens kvalitet også gir avfallstoffer som påvirker dem som drikker melken. I dag blir 75 prosent av alle melkekyr i USA kunstig inseminert, og takket være superovulering og fosteroverføring kan en ku i dag føde et dusin kalver i året, istedenfor tidligere bare en. Levealderen på en ku i dag er i gjennomsnitt tre år mot tidligere 15 -20 år. Den stressfaktor som tilføres kuene med slik rovdrift påvirker også kvaliteten på melken.

Pasteurisering og homogenisering
Selv om pasteurisering av melk har avskaffet en smittekilde for infeksjonssykdommer går det også på bekostning av andre kvaliteter i melken. Kalver som ble gitt deres egen mors melk, men pasteurisert, levde ikke lenger enn seks uker. Andre forsøksdyr viste nedsatt forplantningsdyktighet ved å få pasteurisert melk. Ved pasteurisering forsvinner 50 prosent av C- vitamininnholdet i melken.
- Ved homogenisering brytes melkemolekylene ned i mindre biter, og enkelte stoffer passerer gjennom tarmveggen upåvirket av fordøyelsesprosessen. Et slikt stoff er et melkefettenzym, XO som ender opp i blodstrømmen og forårsaker irritasjon og sår på innsiden av blodårene. For å forsvare seg mot dette opphopes kolesterol og fiberdannelse omkring disse sårene og reduserer blodårenes smidighet. Dette kan være en av grunnene til at selv barn i vestlige land viser tegn på åreforkalkning. (Og særlig i land som tilsetter melk D-vitamin som forårsaker ytterligere kalkavleiring i blodårene.)
- Et forsøk i 1960 med amerikanske magesårpasienter på en melkediet ( "The Sippy Diet") viste at de fikk 50 prosent flere tilfeller av hjerteinfarkt enn pasienter som ikke fulgte denne dieten. Et lignende forsøk ble gjort i England og pasientene fikk da 50 prosent mindre hjerteinfarkt enn i den amerikanske gruppen. Men likevel 50 prosent mer hjerteinfarkt enn pasienter som ikke gikk på denne melkedieten. En av forskjellene her er at den amerikanske gruppen fikk homogenisert melk.

Melk og sukkersyke
Melk er for menneskekroppen det vanskeligst fordøyelige animalske protein. Det er ikke tilfeldig at melkeallergi er den vanligste næringsmiddelallergien. Og mange barn blir ofte kvitt sine allergiske plager når de slutter med melk og går over til soyamelk eller enda bedre kornmelk. I Tyskland har 12.000 - 14.000 barn og ungdommer sukkersyke og er avhengig av daglig insulintilførsel. I følge nyere forskning settes barnediabetes i sammenheng med en feilreaksjon i immunforsvaret mot kumelksprotein.
- Under barnets utvikling lærer immunforsvaret seg å skille mellom egne og fremmede stoffer. Først angriper immunforsvaret kumelksproteinet som et fremmedlegeme, men da dette proteinet i sin struktur ligner et menneskelig protein som finnes i bukspyttkjertelen og hjelper til med insulinproduksjonen, angripes også dette proteinet fordi immunforvaret "tror" dette er et fremmed kumelksprotein. Det dannes da antistoffer i immunforsvaret som i løpet av de første ti leveårene nedbryter for alltid 90 prosent av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Og resulterer i sukkersyke.
- I følge en laboratorietest på universitetet i Toronto har sukkersyke barn syv ganger flere antistoffer mot kumelksprotein i blodet enn sine jevnaldrende. På tross av dette synes enda ikke vitenskapen det er grunn til å advare barn mot å drikke kumelk. Dog frarådes spedbarn ikke å drikke kumelk det første året.

Til melkens forsvar
Melk er en del av vårt tradisjonelle kosthold og har vært brukt i tusenvis av år. Og enkelte samfunn har vært avhengig av melk for å kunne overleve under hardføre betingelser. Men den tradisjonelle melken er forskjellig fra den melken som serveres i dag. Melk bør ideelt drikkes rett fra brystet, og mister mye av sin kvalitet ved lagring, pasteurisering (en metode opprinnelig beregnet på vin.) og homogenisering. Også miljøgifter, medisiner, kunstgjødsel og sprøytemidler i fremstillingen av for, og kuenes stress fra unaturlig levemåte forringer ytterligere melkens kvalitet.
- I dag finnes såkalt "bio- melk" fra biologisk jordbruk som er langt å foretrekke fremfor "industrimelken". Og vil man fortsatt bruke melk er små mengder av surmelksprodukter som Cultura, naturlig yoghurt (uten sukker), kefir osv. de lettest fordøyelige alternativene.
Særlig bør en være sparsom med harde salte oster, hvor konsentrasjonen av mettet fett, kolesterol og salt er vanskelig for kroppen å utskille, og ender isteden som opphopet avfallstoffer i indre organer som lever, nyrer, tarm, bukspyttkjertel og livmor og skader deres funksjoner. Morsmelk inneholder faktisk mer fett en kumelk, 4,0 gram i forhold til 3,5 gram. Og kan tyde på at å fokusere på melkefett som den store faren ved melk er å skyte på feil blink, når faktisk fett er det eneste næringsmiddel i kumelk som svarer til menneskets behov. Så lettmelksprodukter gir en falsk følelse av å velge de minst skadelige melkeproduktene, mens det i realiteten er protein, kalk og saltkonsentrasjonen i kumelk som er problemet. I smør er melkeproteinet fjernet, men er fortsatt mettet fett som gir kolesterol, i motsetning til morsmelk som er umettete fettsyrer.

"Fersk, rå, upasteurisert melk fra sunne kuer eller gjeiter i små mengder er sunt for barn. Faktisk når det ikke er mulig å amme er rå geitemelk det beste alternativet. Selv om næringsverdiene er nokså lik kumelk, viser det seg å gi færre allergiske reaksjoner enn melk som er homogenisert eller tilsatt vitaminer. God kvalitet upasteurisert, modne oster er bra til selskaper, de stimulerer vennlige følelser og god konversasjon" 9)

Alternativer til melk
Hvis melk er en tørstedrikk finnes det rikelig med alternativer hvor godt rent vann er det mest nærliggende. Men for mindre barn kan kornmelk 10 ) være en god løsning på mat som har lignende smak, konsistens, og næringsverdier som melk. I dag finnes det også på markedet en spesiell rismelk laget av ris og mandler.
- Soyamelk kan også brukes. Men man skal være oppmerksom på at soyabønner er også sterkt konsentrert protein. Faktisk inneholder soyabønner dobbelt så mye protein som kjøtt, og ti ganger så mye protein som melk. Selv om dette er av vegetabilsk opprinnelse og dermed lettere fordøyelig enn animalsk protein er det likevel tungt fordøyelig for nyrene og bør inntas i små mengder. Soyamelk egner seg bra til desserter, sauser, supper m.m. og bør kun sjeldent brukes som en drikk i seg selv.
- Ost som pålegg kan erstattes med nøttesmør, f.eks. sesamsmør (tahin.) som gir både fett og salt. Eller smørepålegg laget av bønner, tofu, grønnsaker osv. Ferdige pålegg finnes også, forhør deg i helsekostforretninger.

Noter:
1) Anne Marie Colbin s.154.
2) Naboru Muramoto. s.76
3) Steven Acuff s.80.
4) Anne Marie Colbin. s. 154
5) Michio Kushi. s. 17
6) Anne Marie Colbin (s.157).
7) Paulus brev til hebreerne 5.12-14.
8) Dr. John McDougall, ledende amerikansk ernæringsforsker. Diet for a New America, John Robbins s.193.
9) Anne Marie Colbin 156.
10) Se heftet "Balansert kost" eller "På Kornet" for oppskrift.

Kilder:

Food and Healing, Anne Marie Colbin,
Healing Ourselves, Naboru Muramoto
På kornet, Karen og Steven Acuff
Spis riktig unngå kreft, Michio Kushi
Diet for a New America, John Robbins