[Photobscura]

Så godt som ingenting. Jeg skjønner ikke helt den greia med at pengeverdien skal ha så mye å si og at man skal måle verdien av gaven man gir mot den man får, er det virkelig dét det handler om?
For meg er det virkelig tanken bak som teller; at noen tar seg bryet med å finne ut hva du ønsker deg, eller gir deg noe du de vet at du kommer til å sette pris på. Mamma og pappa får sine faste bøker, så der går det vel 300-400 kr, ellers får alle hjemmestrikket, i blant noen innrammede bilder. Men om jeg har kjøpt en Hello Kitty-dukke til 300 kroner til niesa mi på tre, eller tilbragt hundre timer med å strikke en bunad hvor garnkostnaden er under halvparten så synes jeg sistnevnte gave har mange ganger større verdi. Ikke minst får hun så utrolig mange gaver, at det meste drukner i mengden, så en sånn gave blir mest interessant for foreldrene.
Venner får småting som pulsvanter, en god, men billig rødvin etc, bestekompis har alt bestilt sin julegave -alt han eide ble stjålet for noen år siden, cd-er og pc med all musikken rippa på, så han vil at jeg skal plukke ut en haug med musikk til han og fylle en brenne-dvd. Kjekt med sånne ønsker!
Jeg har veldig dårlig råd, men det ligger mye jobb og omtanke i gavene jeg gir. Det synes jeg teller mest.
Jeg blir i grunn litt lettet over at gavehaugen til meg skrumper inn for hvert år. Ikke for å være utakknemlig, men de billige håndkremene og hudkremene og syntetiske duftlysene jeg får fra tanter og onkler jeg aldri møter klarer jeg meg fint uten, altså. De får jo ikke gaver av meg, så jeg antar det er sånn masseinnkjøpt til alle tantebarn.