[Fjonken]

Punkt 1 er grei. Jeg er alltid flinkere til å si neitakk ute enn hjemme. Har noe med stolthet å gjøre liksom. Vil vise at jeg kan greie å si nei og være nøktern.

Punkt 2 derimot er vanskelig når jeg har lite å gjøre og kjeder meg. Da er det som om hjernen går bannanas og ikke vil samarbeide med viljen.. Hmm nei, heller omvendt viljen som ikke vil samarbeide med hjernen.. I allefall.. jeg faller da for fristelsene framfor å velge bakdøra ut.. Selv om strategiene er uttenkt på forhånd og risikoene er grundig vurdert.. for å være ærlig vet jeg ikke helt hva som skjer i det øyeblikket jeg synder. Det bare skjer liksom.

Punkt 3.. Har aldri vært aktuelt for meg.. men burde kanskje bli det.

Punkt 4: å ja.. her er hele slekta og vel så det informert og følger nøye med.. Trår jeg utenfor i sosiale settinger får jeg vite beskjed.. Hey! Skal du ha kake du som er på lavkarbodiett da?? Derfor gjør jeg det ikke rett og slett. Og ungene er mine fakkelslukkere.. De følger nøye med altså. De eldste to går faktisk å teller kjeksene i pakka for å forsikre seg om at hu mor holder seg i skinnet. Men hva jeg gjør når de ikke er hjemme... det er jo en helt annen sak.. Ikke alltid snopet deres og kjeksen deres om frister mest vet dere.. Er man snopesjuk er man som regel også kreativ..