[Yrla]

Jeg har hatt bulimi og har overkommet trangen til å overspise (og dermed trangen til å kaste opp). Jeg sluttet å bruke mat når jeg hadde sterke, uforståelige følelser. Jeg begynte å ta meg selv på alvor og tok sjansen på/ tørre å kjenne på følelsene selv om de var voldsomme og og ikke til å kontrollere. Men før jeg klarte å gi slipp på kontrollen måtte jeg finne en omsorgsperson i livet mitt som støttet meg. Uten støtte er det nær sagt umulig å slippe opp for kaoset. Først og fremst er det viktig å ta seg selv på alvor, ta følelser men enda viktigere; ens vilje, på alvor. Ikke la seg hundse med men gjøre som man vil og ikke la seg stoppe av å ikke føle seg bra nok.