Vis enkelt innlegg
Gammel 18-03-07, 14:08   #58
slaskalainen
Gjest
 
Innlegg: n/a

Sv: Derfor må man drikke vann for å forbrenne fett!!!

Vann – nødvendig og godt , men i hvilken grad

Vann – nødvendig og godt , men i hvilken grad. 1
1.Innledning. 1
2.Myter som styrer2
3.Kort om forskning og artikler2
4.Egenskapen tørste vs myten om dens utilstrekkelighet3
4.1Tørsten. 3
4.2 Mørk urin. 3
4.3Mulige farer og ubehageligheter ved vanndrikkingen. 3
5. Kommersielle interesser3
6. Vitenskapsmannen / teoretikeren eller Observatøren. 4
6.1 Litt om vitenskap. 4
6.2 Kort om Observatøren. 5
6.3 Hva ser vi – og hva ser vi av det?. 5
6.4 Selvnedslående argumenter og et spørsmål5

1.Innledning

Satt opp noen tanker om vannets forhold for en menneskekropp, ut fra dagens filosofi om hvordan vann av mange betraktes. En oppfordring til selvtenkning og kritisk tenkning.

Som så mye annet er dette et resultat av strømninger i Amerika. Ifølge en svensk kvinnelig overlege ved et sykehus i Uppsala så man denne moten komme derfra for cirka 15 til 20 år siden. Hun var bekymret for at moten med drikkeflaska i den ene hånda og for egen regning å tilføye, mobilen i den andre, ville over tid kunne ødelegge den perfekte nedlagte egenskapen i mennesket, nemlig egenskapen tørste. Dette betyr at vi drøfter ut fra at menneskene vi snakker om er innenfor den store rammen som kan kalles friske, og ikke lider under særegne sykdommer. Vi ville jo ikke drøfte forskjellige nøtters gode egenskaper på oss med en som led av (sterk) nøtteallergi, for å illustrere dette.

Behovet for at man både trenger mye vann og at det skal kalkuleres hvor mye man skal ha, samt detaljert drikkemønster i henhold til mengde og tid, er nok ikke så vitenskapelig bevist som mange kan tro, heller nærmere er det ”a real american urban legend”.

Noe merkelig, etter mitt syn, legges det av mange vekt på vann-hjelpemiddel, slik som kalkulatorer og annet.

Det å drikke vann som om man lå på et sykehus og fikk spesielle medisiner i særs syk tilstand, er blitt en besettelse for mange, dessverre uten reell grunn at man må gjøre det.

Jeg vil ta for meg noe av dette, prøve å lage det forståelig for folk flest, men også med litt henvisninger for de som vil dykke litt ned i dybden på det.

Note:
Kort fortalt sitert fra Wikipedia:
” An urban legend or urban myth is a kind of modern folklore consisting of stories often thought to be factual by those circulating them. (The term is often used with a meaning similar to that of the expression "apocryphal story"). Urban legends are not necessarily untrue, but they are often distorted, exaggerated, or sensationalized”
Kilde:
http://en.wikipedia.org/wiki/Urban_legend
2. Myter som styrer

Vi husker at dette opprinnelig kom fra Amerika, eller om vi vil USA.
Noen av påstandene som raskt skapte bølger er slike som

  • 75 % av amerikanerne er konstant dehydrerte (for lite væske)
  • 37 % av amerikanerne har så svak tørsterefleks at de tror de er sultne
  • selv litt for lite væske reduserer metabolismen eller det som mange kjenner som stoffskiftet med 3 %, altså er stoffskiftet redusert for en del nærmest hele tiden
  • for lite vann er hovedårsak til tretthet på dagtid – altså en slags slapphet som en del opplever
  • undersøkelser som viser at dersom man drikker kalkulatorisk vil i alle fall 80 % merke en betydelig bedring i slik som rygg- og leddplager
  • 2 % væsketap vil gi konsentrasjonsproblemer slik at for eksempel det å fokusere på en pc-skjerm eller et ark med tekst gir klare vanskeligheter. Hukommelsesvanskeligheter også.
(legg denne 2 % på minnet….)
  • så så mye vann reduserer forskjellig kreftrisiko – blant annet vedrørende tarmkreft, brystkreft og blærekreft
  • når du er tørst er det for sent (kronargumentet)

Den retoriske teknikken og det psykologiske grepet i sammenhengene er ofte spørsmålet
”drikker du nok vann daglig?”.

Note:
http://www.snopes.com/medical/myths/8glasses.asp

3. Kort om forskning og artikler

Ofte vil man kunne finne, som sikkert her, 36 artikler man kan bruke for argumenter om vanninntak kalkulert og etter strenge kriterier, og man vil lett finne det inverse 63 artikler som plukker det fra hverandre eller om man vil bare overlater det til hver enkelts tro. Historisk sett, og også i dag spiller tro som sådan en vesentlig del av millioner av menneskers forhold til kosthold, både ernæringsfordelsmessig og strikt religiøst.

Vitenskap er i seg selv tro nok. Den kan vise at noe kan være noe, men ikke at noe absolutt er noe. Dette uttrykkes ofte i sannsynligheter, ofte i for mange av oss småskumle formler og forkortelser som i bunn grunn koker ned til det de fleste av oss kjenner som så så mange prosents sannsynlighet for at noe inntreffer. Kaster du kron og mynt med en pengemynt er sannsynligheten 50 % for kron og 50 % for mynt (øre kalte vi mynt på mine trakter før).

I noen av disse undersøkelsene om kreftrisiko og inntak av rødt kjøtt er sannsynligheten for at det røde kjøttet gir deg kreft, slik at kanskje 3 av 1000 kunne få det. Det gir en sannsynlighet på mindre enn 0,01 som i slike sammenhenger er totalt uinteressant, blant annet justert for forskjellige usikkerhetsfaktorer. Lungestyggedom ved tobakksrøyking gir ifølge en del undersøkelser en risiko på 20. Altså 1 av 5.

Hvorfor veldig mange forskningsresultater og undersøkelser aldri burde vært utgitt er i seg selv uhyre interessant, men det omfattes ikke her.

Note:
Inverse = det motsatte, det omvendte

4. Egenskapen tørste vs myten om dens utilstrekkelighet

Menneskets egenskap tørste er et finfint redskap som sier når kroppen vil ha væsketilførsel, dette være seg hva slags mat vi spiser eller hvem vi er.

4.1Tørsten

Påstanden om at det er for sent når vi føler tørst, er bare en myte og har ingen sikker vitenskapelig befestning. Men den er slagsterk og enkel.
Dette er litt tungt kanskje, men prøv å følge med:

Tørste inntreffer når blodkonsentrasjonen har økt med mindre enn 2 %.
Den vanligste grensen for å kunne si at dehydreringen begynner (dvs. uttørking) er minst 5 %. I denne sammenhengen er forskjellen mellom disse 2 verdiene et stort gap.

Om man så går rundt en stund med en utørkningsindikator på mindre enn 2% i blodkonsentrasjon, det være seg i kortere eller lengre tid, så vær trygg på at du verken mister konsentrasjonen, ikke klarer multiplikasjonstabellene eller at fettet koser seg på kroppen.

4.2 Mørk urin

Et annet skremsel vi ser er at påstanden om at mørk urin viser dehydrering. Mørk urin er i de aller aller fleste tilfeller helt uproblematisk med tanke på dehydrering. Eller for lite væske.
4.3 Mulige farer og ubehageligheter ved vanndrikkingen

For enkelte vil den økningen det ofte snakkes om for å tilfredsstille kalkulatorene med henblikk på vannmengde kunne gi (understreker kunne)
· Vannforgiftning om man har nyrer som ikke tåler dette
· Idrettsfolk vært ille ute av å ta inn for mye vann
· Av mer ufarlige, men andre forhold er å løpe på toalettet mye og eller inkontinens. Det sistnevnte er faktisk observert som et aldri så lite problem
ved det velrenomerte Sahlgrenska i Sverige.

Noter:
http://dms.dartmouth.edu/news/2002_h2/08aug2002_water.shtml (kortfattet)
http://dms.dartmouth.edu/news/2002_h2/08aug2002_water.shtml (det tunge materialet)
http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?a=524754 (inkonsistens)

Heller ikke ASCH har kastet seg på vannteoriene, vannmoten.
http://www.acsh.org/healthissues/newsID.582/healthissue_detail.asp

en lettlest artikkel som konkluderer med at det ikke finnes noe trygt vitenskapelig grunnlag for å gi noen anbefalinger om væskemengdeinntak i døgnet, like lite som kalorier.
5. Kommersielle interesser

Jeg nevnte 2%’s myten i punkt 2. Med en del sammensurium får man alt dette til å bli at når tørsten slår til, er det for sent og mye ”skade” er gjort. En måte å kommersialisere dette på er å postulere behovet for å drikke en gitt mengde vann daglig, basert på enkle, men slående utregninger. Dette trenger ikke ha noen tvilsomme motiver, men like mye uvitenhet og den iver mange kan ha.

Folk blir forvirret, usikre og mange fortvilet. Som ”hjelp” kommer da noen med noen hjelpemiddel som skal være din guide til døgnets drikking. Videre neddynges man i teser om hva som ikke bør drikkes osv, så dukker et annet ledd i pengegenereringen opp: selgere av vannrensemaskiner som bygger på argumentet om den påståtte nødvendigheten av å drikke mye og rent vann i døgnet.

Mange slike gnidde sikkert sine hender da en undersøkelse for et par år siden spekulerte i økt kreftfare for menn om man drakk vann fra springen. Sikkert mange av oss som hørte dette på radioen.

Noen steder i verden er nok slike nødvendige, men for de fleste er ikke nødvendigheten større enn en mote. Men jeg blander meg ikke opp i hva man bruker, men greitt å si hva man mener om nødvendighet i en slik sammenheng.

Uansett om vi liker det eller ikke er dette en del av virkeligheten. Jeg kritiserer ingen for å ville tjene penger. Gjør man det på en åpen og grei måte er det etter mitt syn helt legitimt uansett om man skulle selge grønne sokker for å sove i.
6. Vitenskapsmannen / teoretikeren eller Observatøren

Det er ikke mangel på vann når man følger sin tørsterefleks, følger den under normale forhold, som gir kreft, fedme eller ukonsentrasjon og lignende.

6.1 Litt om vitenskap

Det forekommer ingen absolutt sannhet innen vitenskap. Teorier er det beste man kan håpe på å kunne framsette. Vitenskap er minst like mye tro som religion. Ofte mer.

Teknisk og teoretisk kan man sette opp formler og forklaringer og vise at slik er det. Så trekker man konklusjoner at ut fra nettopp dette, så skal andre ting igjen forløpe og forholde seg slik og slik. Det er greitt og spennende, svakheten er at gårdagens sannhet ikke er dagens eller morgendagens, men at man stadig oppdager nye ting, som kan gjøre dagens sannhet renere, men også farligere enn morgendagens nyoppdagde. Vitenskapen møter seg også i morgendagen med gårdagens. Det er hjulet man er inne i.

Derfor skal man ikke uten videre la seg styre eller imponere om noe er ”vitenskapelig bevist”.
Særlig ikke ved sære undersøkelser som viser eller sier sære ting som både strider mot lang erfaring og fornuft.
Kunnskap er ikke uten videre det samme som visdom – visdom er kunnskap i klok praksis.

En lærebok i biokjemi (læren om kjemiske prosesser i levende organismer) , eller om det være seg en lærebok i hva slags kjemi eller fysikk som helst, eller for den saks skyld matematisk statistikk, eller en lærebok i trening………..kan brukes til mye, både galt og riktig.

6.2 Kort om Observatøren

Observatøren - som mener at det eneste man kan stole på er det som kan vises ut fra erfaring og det som er observert. På det viset ofte ikke godta teoretiske teser når tingene kan observeres i praksis.

6.3 Hva ser vi – og hva ser vi av det?

Det ville bli mange linjer med eksempler på hva vi ser. Så mange at jeg ikke orker å skrive det ned, eller at noen orker å lese det, men det vi ser er at:

Ved å observere finner man at det er alle slags konstellasjoner av tynne og tykke mennesker når det gjelder hva og hvordan man spiser eller drikker eller hvor mye vann man drikker eller hvordan man drikker det.

Tykk - mye vann
Tykk - lite vann
Tynn - mye vann
Tynn - lite vann
Tykk - brødspiser – mye vann
Tynn - brødspiser – lite vann

Slik kan man lage sine egne lapper med forskjellige egenskaper eller beskrivelser på og sette sammen. Ikke fordi man skal sette dem sammen, men fordi man observerer det.

Note:
Jeg beklager og liker ikke å bruke ordet eller begrepet tykk men her ble det ansett som mer viktig enn å ikke bruke det.
6.4 Selvnedslående argumenter og et spørsmål

En del vil alltid kunne si at det eller det virket for meg, og at det eller det ikke skadet meg.
Nettopp – mens andre vil kunne si det motsatte.

Spørsmålet er å bruke de egenskaper Gud eller Naturen (ikke diskusjon om det her) ga oss, sammen med det som også er oss gitt – den sunne fornuften, når det dreier seg om teorier. Å gå i mot det naturlige når det strider mot laboratoriske teser, er det så lurt? – særlig når de laboratoriske teser ikke på noe vis er samstemte?

Vi blir ikke alle tykke av brød – men mange gjør det. Ikke sant?

***








Sist redigert av slaskalainen : 19-03-07 kl 22:49. Årsak: noen skrivefeil + nummerering
  Svar med sitat