[Mill]

Hei

Jeg har lenge vurdert plastisk kirurgi, og endelig har jeg tatt steget og bestemt meg.
Jeg har vært på konsultasjon på en kjent klinikk i Oslo, og det er to uker til jeg skal gjennomgå en ¨tummy tuck¨, en full bukplastikk.
Da skal navlen flyttes på, gammel, sliten og strukket hud skal fjernes, og jeg skal gjennomgå lipo (fettsuging) for å forme hofter og midje. Magen skal også gjennomgå lipo, for å bli flat og fin, og for å få best mulig resultat av bukplastikken.

Slunkne og tomme bryster skal også løftes på, men det venter jeg med til over sommeren, tror jeg.

Etter å ha gått mange runder med meg selv, trening, GR, lavkarbo, lavkalori, høykalori, borderline spiseforstyrrelser, har jeg endelig kommet dit hvor jeg er fornøyd med meg selv, med mitt kosthold og min situasjon ellers i livet (jeg kan alltids trene mer, men hvem kan ikke det? ). Kroppen lider under å ha blitt mishandlet med mat og latskap gjennom de fleste av mine 27 år, og det kjennes godt å vite at jeg endelig kan få noe som er litt nærmere drømmekroppen:

Jeg kommer aldri til å bli hverken sylfide eller glamourmodell, men jeg KAN gjøre mitt beste for å føle meg vel med den jeg er i dag! Flat mage og spretne pupper blir en helt ny opplevelse for meg, jeg har aldri engang vært i nærheten av å være hverken flat eller perky. Jeg gleder meg til å se på den nye kroppen min og være glad for den avgjørelsen jeg har tatt, til å kle på meg kjole uten superundertøy (i min verden er superundertøy alt som har med hold-in, push-up og shape-up å gjøre), til å ta på meg bikini uten å gjemme meg, til å bruke en stroppløs kjole og til å være komfortabel når jeg er naken sammen med min kjære.

(Og til å sitte på toppen når vi ¨kjærster¨, uten at lyset må være av )

Mest av alt gjør jeg dette for å hedre meg selv som kvinne. I stedet for å gjemme meg i baggy klær eller klemme meg sammen i trangt undertøy vil jeg kunne slappe av og være komfortabel med den jeg er, uten å bekymre meg for å holde magen inne. Jeg er sterk og smart, vel utdannet, har en god jobb, gode venner og en fantastisk samboer, jeg gjør frivillig arbeid, tar mer utdannelse og har masse hobbyer og kunnskap; Hvorfor skal jeg føle behov for å gjemme meg bort når jeg har ressursene til å gjøre noe med det?

Jeg ønsker å være stolt av meg selv, og det som mangler er at jeg kan vise meg selv, min kunnskap og mine erfaringer ved en rak holdning, åpent blikk og en stolt positur:
I am fabulous, og nå kan jeg vise hvor fabulous jeg er på innsiden;
Det er ikke operasjonene som gjør meg vakker, det at jeg kan slappe av i min egen kropp gjør at min skjønnhet fra innsiden skinner på utsiden også!