[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av LilleTrilleMaren, her.

Kunne virkelig ønske jeg hadde så flinke foreldre og! Jeg er 16år, og prøver å spise sunt, og holder meg unna sukker og raske karbohydrater. Problemet mitt er ikke frokost eller skolemat, men middagen hjemme. Til frokost spiser jeg ofte omelett, havregrøt eller lavkarbo-pannekaker, og på skolen har jeg ofte med salat, egg eller middagsrester (dersom vi hadde noe sunt til middag.) De fleste veninnene mine kjøper mat i kantina, og da går det i lyse baguetter, pizza til å varme i mikrooen, rett i koppen, sjokoladebarer osv.

Problemet mitt er at vi hele tiden har pommes frites, pose-potetstappe, posesupper og -sauser, eller grandiosa. Foreldrene mine er begge i 50-åra, og ikke av den spreke typen. Når jeg ser hva de dytter i seg, og hvordan form de er i, vet jeg bare ennå mer at jeg ikke vil bli som det.

Jeg har ikke noen vansker med å holde meg borte fra det, siden vi ikke spiser middag sammen (de spiser middag oppe foran TVen, mens broren min spiser middag ved TVen nede, og jeg spiser middag alene på kjøkkenet...) Dermed er det lett for meg å skippe middagen, og spise salat eller omelett isteden, men det blir da det eneste jeg får spist til middag. Jeg har ingen mulighet til å spise noe annet, siden jeg får ikke lov til å lage meg noe annen middag med rent kjøtt eller kylling. Når vi har en ting til middag, må jeg bare spise det, eller ingenting.. Vi har tydeligvis ikke råd eller tid til å lage middager fra bunnen av, og når jeg foreslår noe, så liker de jo ikke det. De kan dytte inn alt av posemat osv. uten engang vite hva som er i det, men hvis det kommer til litt for mye grønnsaker, så er det helt krise..

Vet egentlig ikke hvor jeg skulle med dette men.. Trengte egentlig bare få ut noen av følelsene mine..

Uff. Skjønner det er frustrerende! Men jeg synes det er flott og voksent av deg å reflektere over disse tingene. Selv er jeg et såkalt "Toro-barn" hvor sikkert 50% av maten jeg fikk servert opp gjennom åtti- og nittitallet bestod av ferdigmat, da min mor ikke var noe særlig glad i matlaging. Men, vi spiste alltid middag sammen! Synes personlig det er litt trist at du går glipp av akkurat det, for det veide opp for den ellers noe moderate kvaliteten på selve maten hjemme, for det er fortsatt noe jeg ser tilbake på som noe hyggelig og samlende!

Men du er seksten år, og du kan, om du vil, jobbe litt ved siden av skolen. Og du kan tjene en god slump på frikort før du må betale skatt. Det gjorde jeg fra jeg var på din alder. Jeg vasket hytter på et skifjell hver søndag, og det gjorde mye for selvstendigheten min. Jeg vet ikke hvilke muligheter du har, men f.eks. en dag eller to i uka på en butikk/kiosk eller som avis- eller reklamebud, kunne det vært mulig? På den måten kan du tjene dine egne penger, og kjøpe inn den maten du selv ønsker å spise uten at foreldrene dine har noen god grunn til å blande seg inn. Selv flyttet jeg på hybel da jeg var seksten (på grunn av lang reisevei til videregående skole), men selv om jeg selv sto for maten, var ikke lavkarbo et særlig utbredt fenomen den gangen, og kostholdet bestod stort sett av nudler og knekkebrød.

Bare noen tanker! For om man ser stort på det, er du kjempeheldig som har begynt din kostholdsbevissthet så tidlig, da kan du faktisk slippe mange plager flere av oss begynte å få nettopp fra og med tenårene. Masse lykke til!