[Fitforfight73]

Kjære Carisma,

Nei, jeg gjør kanskje ikke det med den holdningen jeg har per i dag. Jeg føler meg ganske så frisk i utgangspunktet. Jeg har møtt mye motstand i mitt liv som voksen, men ikke så mye pga PCOs. Jeg tror også jeg har en høy smerteterskel og har en veldig positiv holding til livet. Jeg har mistet litt hår i det siste, jeg har alltid slitt med hårvekst i ansiktet, og jeg har vært overvektig. Jeg fikk diagnosen PCOs når jeg var omtrent 25 år. Fikk mitt første barn når jeg var 30 år, han mistet jeg etter han levde i 2 uker. Fikk deretter 2 friske barn året etter og året etter der. Jeg er utrolig heldig, synes jeg selv. Jeg kan også slite med at jeg blir veldig trøtt, men jeg lar meg ikke synke ned i sofaen å synes synd på meg selv for det. Noen har kanskje sterkere grad av PCOs, enn andre. Ikke vet jeg. Men jeg er ikke en person som tror at ting blir fiksa på en dag. Grunnen til min holdning er kanskje at jeg har gitt ganske masse av meg selv (til meg selv) de siste årene. Etter at jeg passerte 38 år ble jeg plutselig gravid igjen - fikk en missed abortion (embryoet dødt i uke 9), deretter ble jeg gravid igjen året etterpå. Ble 5 måneder på vei, og fikk da vite at babyen min døde av navlesnor rundt halsen. Dette var 1 år siden. Så jeg har møtt litt motstand på min vei i kampen mot kiloene mine. Men jeg står på som bare pokker for det. Så har jeg nok en holdning til at vi må jo da for pokker kunne kose oss litt i livet.

Beklager at jeg kanskje ikke er helt super motivert enda. Men jeg synes det er bra at jeg har kommet meg inn hit. Det er ett skritt i en retning som kanskje kan bli "redningen" for meg. Dessuten vil jeg tørre å påstå at jeg har en ganske god og sterk vilje, så om jeg finner dette spennende, og ser at det har en effekt, så skal man ikke se vekk fra at jeg henger her på forumet framover ;-)

Jeg skal prøve å finne noen bra bøker på dette. Takker for svar :-)