[Carisma]

Jeg har fulgt en lignende historie på noe avstand, i perifer familie. Problemet eskalerte etter samlivsbrudd mellom foreldrene, og en far som begynte å oppføre seg som en femtenåring.
Gutten var da 19 og i utgangspunktet på vei ut av alderen hvor man kunne påvirke, som nevnt over. Droppet ut av VGs, festet uka gjennom med dårlige venner osv.
Løsningen ble folkehøyskole. De fant noe han virkelig interesserte seg for, og sendte han så langt bort fra alle venner som mulig. Og det fungerte
Han fikk ikke komme hjem første halvåret, familien besøkte ham. Han måtte også skifte mobilnr før han dro for å minske faren for at de dårlige vennene tok kontakt.
Han fikk nye venner, kjæreste, bestemte seg for å gå der et ekstra år og holder nå på å skaffe seg generell studiekompetanse for å kunne studere internasjonal politikk!
Som mora sa, hun grein hver gang de dro fra han, for det var beinhardt å sende han bort fra alt han kjente, men det fantes ingen annen løsning.

Jeg reagerte litt på noe i første innlegget, at han droppet ut av skolen bl.a fordi det var for behagelig under dyna. Allerede der glapp han ut av hendene dine. Det er foreldrenes ansvar å sette hardt mot hardt i slike situasjoner. Jeg har hatt kollegaer som har fått avtale om redusert arbeidstid pga nettopp slike ting, for at det ikke skulle skli ut. Og du må nok være forberedt på at du sannsynligvis må jobbe redusert eller sykmelde deg for å klare det du står forran. Men du har ikke noe valg. Ja, jeg er brutal, men jeg har også sett mange flere historier på dette enn den jeg beskrev over....