[smgj]

Opprinnelig lagt inn av amritam, her.

Det er ikke det minste merkelig at mat er kos, synes jeg. Vi skal like å spise, for slik overlever vi. Men det blir selvfølgelig et problem hvis man fortsatt synes det er koselig å spise etter at man er mett. Eller hvis man er insulinresistent, og kroppen derfor ikke fungerer helt som den skal, men lagrer unna så mye den kan som fett for så å bli sulten med en gang igjen.

Joda, men vi overlever også ved å puste - og jeg skal være under vann en stund før jeg synes pusting er "kos".

Jeg har ingen problemer med å se på mat som kos - men jeg synes det er verdifullt å gjøre som Kula også - å ta et skritt tilbake og se om ikke denne typen kos kanskje er noe man skal holde et øye med... På samme måte som jeg gjerne koser meg med et glass vin - men vet godt at dette er en kos som man skal følge litt med på - fordi det kan bli rett så ukoselig...

Kos finnes rett og slett i ulike kategorier - sannsynligvis de helt ufarlige ... til de som man skal porsjonere ut og behandle med respekt.

Og uansett om man velger å kose seg uten mat, eller med mat så er det iallfall verdifullt å ha et gjenomtenkt forhold til det. Matkos er jo rett og slett den motsatte siden av trøstespising...