[Bombus]

Denne tråden har mer alvor i seg enn jeg har sett hittil på dette forumet. Det er tre sider ved dette som jeg ikke har våget å ta opp selv, men som gnager meg som relativt fersk lavkarber. Det er 1) dyrevelferd, 2) verdens befolkning trenger mat 3) miljøet/naturen. Det hele er utrolig komplekst.

1) Jeg orker ikke se videoen. Har fremdeles klistret på netthinna en film som ble vist på nyhetene for mange år siden, om frakt av slaktedyr halve Europa rundt, og den groteske behandlingen de fikk. Etter det har jeg føket bort til TV´n og slått av hver gang det blir truet med å vise noe lignende. Så den videoen det lenkes til her forblir usett. MEN, jeg har ikke tatt konsekvensene av min sårbarhet på dette ved å slutte å spise kjøtt, for det er lett å tenke at det er ikke slik hos oss. Nå spiser jeg riktignok mer fisk og mer grønnsaker på dette kostholdet, og neppe mer kjøtt enn før. Jeg har imidlertid planer om å fylle fryseren med vilt og utegangarsau til høsten - og med lokalprodusert kjøtt fra Bondens marked.

2) Verden er overbefolket og 90 prosent av energien tapes for hvert ledd (husker ikke prosenten, men tror det er noe sånt). Det vil si at ved å spise planteføde ville vi kunne mette langt flere.

3) miljø/natur. Her er vi virkelig i et kaos av hensyn og argumenter for og i mot. Alt henger sammen med alt, som Gro skal ha sagt.

Opprinnelig lagt inn av Greddy, her.

Økologisk eller ikke, eneste forskjellen mellom økologisk jordbruk eller vanlig er at de ikke bruke skadelige kjemikalier?
Naturen består av et hav av mangfold av arter av planter og dyr. Man hogge ned skog og driver vekk andre arter bare for å dyrke en type sort art, det er ikke naturlig...
Jordbruk tar plass uansett.
For å få mer plass og dyrkbar jord, hogges ned skog for å kunne dyrke mer mat. Skog har som sagt mange preventive egenskaper som sørger for jord skal holde seg på plass og hindre erosjon. Skog huser flere dyrearter. Hogger man dem ned og de står i fare for å bli utryddet. Bare ta en skikk på Kina og deres pandabjørner.
Off nå høres det ut som jeg står å snakker dritt om bøndene her i landet. Men jeg prøver bare å balansere denne diskusjonen om å spise veggie/vegan har sine bakdeler også. Men sannheten er at uansett hva dere foretar dere av livstil, så vil alltid noen som måtte betale for deres velferd.

Det finnes ingen frihet eller fri lunsj. Blir man rikere så må andre bli fattigere.
Alt har en kostnad. Spørsmålet er hvem som må betale for den. Hvem vil dere skal betale for våres eksistens?

Dette er riktig i mange land, ja. Det var også riktig i Norge, særlig på 60- og 70-tallet da intensiveringen i jordbruket var som sterkest. Det er riktig at ca 35 prosent av artene som er truet av utryddelse i Norge lever i kulturlandskapet og at hovedtrusselen i dag er gjengroing, altså at arealene ikke lenger er i bruk, som Mear er inne på. Gjengroingen skyldes jo blant annet at det er langt færre beitedyr i utmarka. Om alle dyra vi spiser hadde beitet i utmarka, ville dyrene ha det bra mens de lever og vi ville holde kulturlandskapet åpent og variert. Det ville blant annet bety at vi kunne bevare de ufattelig vakre blomsterengene som var vanlige da jeg vokste opp. Disse er nesten helt borte, og med dem alle de artene av sommerfugler og andre insekter, samt planter og fugler som bare kan leve i et variert "gammeldags" kulturlandskap. I Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika er selvsagt problemet motsatt. Man fjerner natur for å gjøre plass til menneskenes matproduksjon. Dessverre er mye av kraftforet våre husdyr spiser dyrket i tidligere regnskog i Brasil. Vår påvirkningsmulighet er ikke så stor, annet enn å slutte å kreve billigere mat hele tida.

Bombus er det vitenskapelige navnet på humleslekta. Humlene er på rask vei tiloå dø ut verden over, mest fordi våre kulturlandskaper er i forfall. Navnet har jeg tatt fordi dette opptar meg sterkt.

Så har vi klimaproblematikken. Dyr fjerter, særlig drøvtyggere. Det betyr at de slipper ut metan som er en av de kraftigste klimagassene. Det kan høres latterlig ut, men dette utgjør faktisk en vesentlig andel av klimagassutslippene.