[Klara]

Vet du, noen ganger stopper jeg opp og tenker: hva er det vi driver på med? Hvorfor vil vi dette?
Men stort sett så gleder jeg meg til å se barna lære seg å snakke, gå, mestre nye ting. Dra på skogstur med dem, og se at de synes hele verden er utrolig spennende. Barn er jo små vitenskapsmenn, de forsker på naturlover og undersøker hver bit av verden grundig. Jeg liker det så godt, og det gjør at jeg også blir fasinert av verden på nytt. Og barn er så uforfalsket glade når de er glade! Ekte fryd! (klart, de har jo helt ekte sinne også )
Så er det noe absolutt egoistisk fra min side, jeg vil så gjerne se mine og min samboers trekk blandet i et annet menneske Heh.

Ja, det er en skummel verden, og det er veldig skummelt å ha eneansvar for at det ikke skjer noe med et lite, forsvarsløst vesen. Men jeg tror de fleste barn er mer robuste enn man er redd for (ok, ikke trykk på fontanellen og sånn, men ellers...). Jeg tror det kommer til å være vanskelige perioder, og gode perioder. Men det kommer til å gå bra!
Så lenge de ikke blir med på Paradise Hotell, da

Fleksibilitet i arbeidslivet, og livet generellt, er ikke så viktig for meg. Men så har jeg også nettopp hatt et liv som frilanser, og fikk nok av all fleksibiliteten Hvis det er noe man virkelig vil, så kan man vel, selv om man har barn?

Når det er sagt, så er det visst større forekomster av svangerskapsdepresjon blandt ufrivillig barnløse som meg, når vi endelig får barn, fordi vi har drømt om hvordan det skal bli så lenge, og så blir det kanskje ikke helt sånn...

Men jeg tror det kommer til å gå bra!

Ok, skjønner. De fleste jeg har snakket med har bare fått pergo, et klapp på skulderen, og "Dette ordner seg sikkert". Ikke alltid det har funket med hverken enkle, doble eller triple pergokurer, men legen har stort sett sagt at det kommer til å gå på et eller annet vis.
Jepp, kan se ut som om de tok feil