Vis enkelt innlegg
Gammel 23-07-14, 19:36   #36
Kanutten
Seniormedlem
 
Kanutten sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2007
Innlegg: 11.548
Kanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastiskKanutten er bare helt fantastisk

Sv: Passert 40 år og sliter med vekta ...

Sier meg enig med de andre og føler med deg for historien din.
Men som mamma sier; vi har alle våre lidelseshistorier uten av de trenger gripe inn i hverandre. Og den ene er ikke værre enn den andre.

Her er min: Ble sambo med en fn-soldat fra Libanon 82...da ting var som værst. Han så barn bli bombet til døde og ville derfor naturlig nok
ikke være med på fødslene til mine søte små (har to) siden han har sett nok av blod og døde barn. Vi var sammen et år etter at minsten var født før jeg måtte rømme på krisesenter og bodde der ca et halvt år.
Faren og jeg prøvde fungere igjen, men etter en måned måtte jeg gi meg. Jeg tok ungene med meg (som da var 1 og 3 år gamle) og reiste hjem. Jeg hadde da i mellomtiden vært innlagt på sykehuset grunnet alvorlig lungebetennelse og av den grunn mistet et foster ca 3 mndr. (medisiner)
Jeg fant et hjem for meg og mine, men ble drapstruslet og faren ble anmeldt. Levde en stund i skjul. Men takket være en god venn som nå er min mann kom jeg til hektene igjen og kunne både begynne jobbe og fungere som mor. For tre-fire år siden ble jeg derimot veldig syk. Jeg kom meg ikke opp av senga. Ungene måtte klare seg selv siden sambo (nå mannen min) begynte på jobb til ulike timer og ikke kunne følge ungene. Så ungene som gikk på barneskola ordnet seg selv og kom seg av gårde. Jeg ble bedre, men ungene stagnerte. Minsten fikk diagnosen asperger i en alder av 15 år. Eldsten fikk som 17 år diagnosen ms.

Det jeg vil frem til er at uansett hvor jævlig livet har vært må man tenke på sin egen helse og på hva man kan gjøre for sin egen del med tanke på dem man har rundt seg.

Jeg spiser ikke mer potetgull bare fordi jeg har hatt det stritt. Tvert imot! Jeg spiser sunt NETTOPP fordi vi har hatt det stritt og jeg vil funke best mulig for dem rundt meg. Kose meg gjør jeg med ting jeg vet jeg kan kose meg med; bær, tørrfisk og div frukt.

Det var min historie.
Og det var min historie for å vise hvordan jeg forstår Carisma. Så les deg opp. Det var det jeg gjorde; tross mine ting som egentilig ikke var matrelatert. Jeg fikk omsider ptsd-diagnosen og fikk medisin for det og har gått ned 25-35 kilo bare grunnet medisinen. Vaker veldig mye grunnet vann, men vektnedgangen vises.
Og jeg håper du lykkes med det du prøver. Men fokuser på deg selv og ikke alt det som har vært!!

__________________
Æ står han a!

Sist redigert av Kanutten : 23-07-14 kl 19:43.
Kanutten er avlogget   Min kostholdsfilosofi: ♥ Lavkarbo ala Kanutt ♥ Svar med sitat