|
Sv: Barn og mengder
Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.
Jeg skjønner tanken bak dette, men vet ikke om jeg er helt enig, hvis jeg leser sitatet helt bokstavlig. Nå er jeg pedagog og forsker innenfor pedagogikk. Her er vi opptatt av barns medbestemmelse. At selv små barn har rett til å ha en innvirkning på eget liv. Så om et barn er sultet eller tørst, så skal det altså ikke få mat hvis den voksne bestemmer det, hvis man da tar dette sitatet helt bokstavlig.
Er det ikke vanlig å spørre barna hva de ønsker til middag eller pålegg på matpakken? Her er det helt normalt, vi tar denne bestemmelsen sammen.
Men det som ikke er så bra for barna, det bestemmer jeg over. Som snop og sjokoladepålegg og sånt.
Jeg tror ikke det er sånn at barn nødvendigvis ønsker usunne ting om de får bestemme. Men man kan kanskje få mer matglede om de får være med å bestemme? Å være med på å lage maten skaper også mer matglede.
Som pedagog vet du jo at det er stor forskjell på å ha en betinget medbestemmelse (eller i praksis komme med et ønske) og det å ha ansvaret for den endelige avgjørelsen. Barna kan jo gjerne velge mellom medisterkaker og kjøttkaker, men ikke sjokoladekaker. Hvis man gir små barn ansvaret for hva det skal serveres til middag forsømmer man sin omsorgsplikt.
Det er Merete Hansen-Møllerud som har stått for denne adferdsdelen av boken, hun er medlem her på forumet (MHM) selv om hun ikke har vært aktiv på lenge – dessverre.
Les boken, den anbefales!
-
|