Sv: Å spise borte
Til og med jeg som er diabetiker møter av og til den der " du kan vel ta litt" etterfulgt av et såret jeg-har-laget-dette-fordi-du-skulle-komme-blikk.
Jeg pleier da og forklare at om jeg spiser det, så vil jeg få problemer og føle meg syk iallefall resten av dagen, og så sender jeg tilbake et vil-du-virkelig-tvinge-meg-til-det-blikk.
Neste gang jeg er på besøk der, så er det ikke noe press lenger...
Men generelt så er jeg altfor gammel og egoistisk til og la noen presse/narre meg til og spise noe som helst som JEG ikke vil ha. Min mor sa en en gang at jeg er altfor ærlig og mangler det høflige genet
__________________
En reise på 1000 mil begynner med 1 skritt.
|