Vis enkelt innlegg
Gammel 16-06-18, 15:05   #17
Sofagubben
Seniormedlem
 
Sofagubben sin avatar
 
Medlem siden: Jul 2017
Innlegg: 622
Sofagubben er en juvelSofagubben er en juvelSofagubben er en juvel

Sv: Hard innsats til liten/ingen nytte. Trenger hjelp!

Opprinnelig lagt inn av Bebeess, her.

Hvorfor?? Må vel være forferdelig kjedelig å leve KUN på egg, ost, smør og kjøtt livet ut? Hva med grønnsaker?

Ikke for meg, for kjedelig i kosten har gjort vektnedgangen og siden å holde den nå i snart ett år, lett for meg. Jeg liker ost og egg og mat har aldri har vært noe jeg forbinder så mye med kos og at jeg må ha variasjon og synsinntrykk via maten, jeg kan leve på det samme i årevis uten å savne noe annet. I unge år så var jeg f.eks. ofte på lange ekspedisjoner alene ute i skog og fjell i ukesvis av gangen og levde på frysetørret mat og savnet aldri noe annet, jeg kunne fortsette å spise det etter at jeg var kommet hjem. Det hender jeg får i meg noe grønt, men det er litt sporadisk og etter skippertaksmetoden.

Mitt problem da jeg ble ufør var at jeg tidligere var veldig aktiv og så plutselig ble innaktiv, men i tillegg til endel psykiske problemer som tap av helse, i tillegg til tap av mange av mine nærmeste alt innen kort tidsrom, så var sulten der og jeg utviklet rett og slett en "gi f... holdning" ga blanke i alt mistet livsgnisten og dermed spiste jeg for mye og feil mat (masse karber, for jeg liker karber, pizza, cheesburgere, pommes frites, nudler, spagetti etc.). Kaker og sjokolade og slikt har jeg aldri følt så mye for og det har gitt meg en stor fordel i vektnedgangen at jeg ikke er hektet på sukker, men salt derimot var en svakhet, f.eks. potetgull.

Uansett mitt i andres øyne kjedelig kosthold opp gjennom hele livet, har gjort vektnedgangen min ganske lett og også å holde vekta etterpå i snart ett år nå.

Mye av "å slite med vekta" er mer psykisk enn fysisk, så jeg ser klart at jeg har hatt en stor fordel i forhold til mange, nettopp fordi jeg ikke forbinder mat med kos og sosiale sammenkomster. Derfor kan jeg heller ikke si at det som virket for meg virker for andre, min fasit på vektnedgang og å holde den etterpå gjelder for meg. Men om andre kan finne nytte i mine erfaringer og overføre noe av det på seg selv for å lykkes, er det jo bra. Jeg var pre diabetes og akkurat frykten for diabetes var det som gjorde at jeg skjønte jeg måtte gjøre noe med vekta og det kjapt, i tillegg til at alt ble veldig tungt og f.eks. trapper ble et ork. Så jeg kjøpte meg en blodsukkermåler brukte den aktiv i vektnedgangsprosessen. Nå har jeg et perfekt blodsukker døgnet rundt og det ser f.eks ikke ut som en slakterbenk etter at jeg har pusset tenna, samt mange andre gevinster.

Men jeg har ikke noe problemer med å spise alt for mye på lavkarbokosthold, jeg kan f.eks. maule smør og kunne sikkert spist en halvkilo meierismør på en gang om det sto på det... Derfor så har jeg målt opp mine matposjoner på forhånd og dermed har jeg stålkontroll på kaloriene. Trikset er å la maten synke etter måltidet og så kommer metthetsfølelsen etter en halvtime i motsetning til å spise inntil en føler seg mett.

Jeg kan legge til at jeg aldri har skjønt den "enten eller tankegangen" om at enten så skal en leve på lavkalori eller så er det lavkarbo, hvorfor ikke kombinere? Både følge et lavkarbo kosthold og telle kaloriene, det funket ihvertfall for meg, men som sagt den fasiten gjaldt for meg. Alle må finne hva som funker for dem, for vi er alle forskjellige i psyken. Derfor er jeg ikke så stor "fan" av guruer som har funnet fasit og resept. Joda det virket sikkert for dem, men det betyr ikke det virker for alle andre. Mitt beste råd er å finne sin egen vei, bruke sin egen kropp som prøveklut og eksperimentere seg frem til hva som funker akkurat for en selv.

__________________
35 kg. vektreduksjon på LCHF med kaloritelling og blodsukkermålinger, nå opprettholdes vekt og stabilt blodsukker med lavkarbo-livsstil.
Sofagubben er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Lavkarbo livsstil. Svar med sitat