[Zoë]

Leste nettopp en interessant artikkel i "Mat og helse" om den berømte tidsklemma. Artikkelen tar bl.a for seg andre kulturers syn på tid:


Tiden kalles også den fjerde dimensjon, som gir ekstra perspektiv på de tre kjente dimensjonene som beskriver fysiske rom. I vår egen kultur oppfattes tiden som en rett linje som peker inn i framtiden, men fortiden kommer aldri tilbake.
Andre kulturer, slik som de kinesiske og indiske, ser på tiden som en sirkel eller et hjul. Vi kommer hele tiden tilbake til parallelle tidspunkter i historien, til steder vi har vært før. Spørsmålet er om vi har lært noe siden sist.
I vårt samfunn er vi opptatt av at tiden går og at den må brukes før den forsvinner. I andre kulturer er tiden noe som kommer og i slike mengder at det er umulig å bruke den opp.

Lengre ut i artikkelen står det:

Vi lever samtidig i fortid, nåtid og framtid. Altfor ofte befinner vi oss et annet sted i tiden enn vårt fysiske jeg. Vi tenker enten på det vi skal gjøre i morgen eller det vi ikke fikk gjort i går. På den måten er vi faktisk ikke tilstede i øyeblikket og oppfatter ikke helt hva som faktisk skjer akkurat nå. Alle har vi opplevd å snakke med noen mens de er "et annet sted" mentalt. For mange av oss blir mangelen på tilstedeværelsenoe som går utover kontakten og oppmerksomheten mellom to mennesker.