[Vegard L]

Termodynamikk er latterlig enkelt. Kroppens totale energilagre = energien som er lagret som kroppsvev, altså både fettvev og muskelvev.

Disse energilagrene kan økes, reduseres eller være stabile. Dette avgjøres av hvor mye energi som tilføres (maten vi spiser - det som ikke blir tatt opp i tarmen), og hvor mye som forbrukes (basalforbrenning, energi som går med til aktivitet, energi som går med til varmeproduksjon, energi som går med til å fordøye maten osv).

Energilagrene kan ikke økes uten at inntaket er større enn forbruket. Kroppen kan ikke lage energi ut fra ingenting. Legger man på seg kroppsvev på X kalorier, så er forbruket lavere enn X, uavhengig av hvor stor X er.

Kroppsvekten trenger derimot ikke å følge endringene i energilagrene. Det er flere ting enn kroppsvev som utgjør kroppsvekten, og da hovedsakelig væskebalansen. Om inntaket er lavere enn forbruket, så vil mengden lagret energi reduseres, men om man samtidig har en tilstand som gjør at man holder på mer vann så kan kroppsvekten likevel økes.

Inntak og forbruk er IKKE uavhengige variabler. Spiser vi mindre, så forbrenner vi mindre, og spiser vi mer forbrenner vi mer. Sammensetningen av kostholdet spiller også inn, og proteiner øker forbrenningen mer enn karbohydrater og fett (fett øker forbrenningen minst). Men hva vi spiser påvirker også hvor mye vi spiser, og ved å basere inntaket på protein og fett vil man spontant redusere energiinntaket ganske mye, noe som helt tydelig vises i studier.

Det at folk misforstår disse konseptene fører til at det oppstår mange myter, som:
-det å legge på seg i kaloriunderskudd
-det å gå ned i vekt i kalorioverskudd
-karbohydrater fører til vektoppgang pga insulin (dette er ikke årsaken i seg selv, det handler om mengder og metabolsk tilstand).