Frustrert over manglende nedgang

[SkinnyToBe]

Første runde gikk jeg masse ned i starten. (en kilo i uka nesten).
Det føltes så utrolig herlig. Vil så inderlig gjerne dit igjen!

Etter hvert stagnerte det over lang tid.
Det kan være kroppen ikke vil en runde til ja. Godt mulig.
Men hva gjør jeg da? Jeg er jo laaangt fra målet.
Og hadde 6 mnd pause
Jeg vil helst ned ca 20 kilo til.

Uff. Jeg er bare lei meg. Sikkert litt derfor jeg uttalte meg så innmari klønete også.
Jeg kommer ikke i ketose selv om jeg etter råd fra torkil har minket karbomengden ned til 10 i et par dager nå. Det føles så nyttesløst. Snufs.

[Gerd]

Opprinnelig lagt inn av SkinnyToBe, her.

Første runde gikk jeg masse ned i starten. (en kilo i uka nesten).
Det føltes så utrolig herlig. Vil så inderlig gjerne dit igjen!

Etter hvert stagnerte det over lang tid.
Det kan være kroppen ikke vil en runde til ja. Godt mulig.
Men hva gjør jeg da? Jeg er jo laaangt fra målet.
Og hadde 6 mnd pause
Jeg vil helst ned ca 20 kilo til.

Uff. Jeg er bare lei meg. Sikkert litt derfor jeg uttalte meg så innmari klønete også.
Jeg kommer ikke i ketose selv om jeg etter råd fra torkil har minket karbomengden ned til 10 i et par dager nå. Det føles så nyttesløst. Snufs.

Mitt råd:

Senk skuldrene, slapp av.. Ikke stress så mye med det ( stress gir stresshormoner, og stresshormoner kan stoppe vekta)

Lev larkarbo, få kroppen til å akseptere.. La kroppen få bruke den tiden den trenger...
For uansett hvor mye vi mentalt VIL, SKAL, ØNSKER og HÅPER, så er det kroppen tilslutt som bestemmer tempoet!

Og samarbeider ikke hodet og kroppen, streiker kroppen.

Tålmodighet...

[KrissiFontaine]

Opprinnelig lagt inn av SkinnyToBe, her.

Uff. Jeg er bare lei meg. Sikkert litt derfor jeg uttalte meg så innmari klønete også.
Jeg kommer ikke i ketose selv om jeg etter råd fra torkil har minket karbomengden ned til 10 i et par dager nå. Det føles så nyttesløst. Snufs.

Kjære deg. Skjønner følelsen, det er fort gjort å skrive noe som kan misoppfattes og skape unødig støy. Men det er en voksen og tilgivende gjeng her inne, og vi ønsker deg bare det beste.

Og jeg forstår at det er lett å miste troa og fokus når du ikke føler at du kommer noen vei. Men en ting er helt klart, hvis du gir opp (og lar wienerbrødet vinne) så har du gjort akkurat det; gitt opp. Og da vil du aldri nå målet ditt.
Når jeg har lest igjennom mange innlegg her inne, så ser jeg at lavkarbo/ketolyse ikke er en vidunderkur, som virker likt for alle. Vi har alle forskjellige kropper som fungerer på forskjellig vis. Derfor tror jeg at kuren virker forskjellig fra person til person. Noen må vente lenge før de ser resultater, mens andre er heldigere og får kjapt resultat. Som du selv opplevde første gangen.
Min tanke er at lavkarbo ikke er en kur, men en livsstil. Det nytter ikke å kjøre en lavkarbo kur, for så å gå tilbake å spise masse karbohydrater igjen. Da vil jeg være like langt - og kiloene vil komme krypende tilbake. Og helsa vil lide. Det ønsker ikke jeg. Dette har et langt perspektiv; resten av livet. Og det er flere veier til Rom. Kanskje er ikke Ketolyse den beste måten for deg, kanskje du bør roe helt ned (som Gerd sier), og ikke fokusere så mye på om du er i Ketose eller ikke.

Det viktigste redskapet du har er hodet og kroppen din. DU må bestemme deg for hva du ønsker og hva som passer for deg. Og når du har bestemt deg, så hold på planen uansett. Ikke bruk vekta som verktøy for å finne ut om du når målet ditt eller ei - men føl på kroppen din hva som er riktig eller ei. Så kommer det slike dager som du har nå, der alt føles forgjeves og til ingen nytte. Sånne dager har jeg og. Da klarer jeg å vende det døve øret til. Jeg hører stemmen i hodet mitt som sier at dette aldri går bra, og at det ikke hjelper etc. Det er tøffe dager, men jeg bestemmer meg for å komme meg gjennom dagen og velger å håpe at neste dag blir bedre. Og ofte blir den det.

For deg og kroppen din sin del, så håper jeg ikke du gir opp. Fordi jeg ikke tror at du egentlig ønsker det, og fordi jeg har tro på at du kan nå målet ditt. Du har en tøff periode, og vi her inne vil gi deg all den støtte vi har muligheten til. Men du må gå veien.

Stor oppmuntringsklæm!

Krissi

[KrissiFontaine]

Bare et lite tips. Det er en egen tråd som heter Støttegruppe for oss det går sakte med

- kanskje det kan være til hjelp for deg?

Krissi

[SkinnyToBe]

Opprinnelig lagt inn av KrissiFontaine, her.

Kjære deg. Skjønner følelsen, det er fort gjort å skrive noe som kan misoppfattes og skape unødig støy. Men det er en voksen og tilgivende gjeng her inne, og vi ønsker deg bare det beste.

Og jeg forstår at det er lett å miste troa og fokus når du ikke føler at du kommer noen vei. Men en ting er helt klart, hvis du gir opp (og lar wienerbrødet vinne) så har du gjort akkurat det; gitt opp. Og da vil du aldri nå målet ditt.
Når jeg har lest igjennom mange innlegg her inne, så ser jeg at lavkarbo/ketolyse ikke er en vidunderkur, som virker likt for alle. Vi har alle forskjellige kropper som fungerer på forskjellig vis. Derfor tror jeg at kuren virker forskjellig fra person til person. Noen må vente lenge før de ser resultater, mens andre er heldigere og får kjapt resultat. Som du selv opplevde første gangen.
Min tanke er at lavkarbo ikke er en kur, men en livsstil. Det nytter ikke å kjøre en lavkarbo kur, for så å gå tilbake å spise masse karbohydrater igjen. Da vil jeg være like langt - og kiloene vil komme krypende tilbake. Og helsa vil lide. Det ønsker ikke jeg. Dette har et langt perspektiv; resten av livet. Og det er flere veier til Rom. Kanskje er ikke Ketolyse den beste måten for deg, kanskje du bør roe helt ned (som Gerd sier), og ikke fokusere så mye på om du er i Ketose eller ikke.

Det viktigste redskapet du har er hodet og kroppen din. DU må bestemme deg for hva du ønsker og hva som passer for deg. Og når du har bestemt deg, så hold på planen uansett. Ikke bruk vekta som verktøy for å finne ut om du når målet ditt eller ei - men føl på kroppen din hva som er riktig eller ei. Så kommer det slike dager som du har nå, der alt føles forgjeves og til ingen nytte. Sånne dager har jeg og. Da klarer jeg å vende det døve øret til. Jeg hører stemmen i hodet mitt som sier at dette aldri går bra, og at det ikke hjelper etc. Det er tøffe dager, men jeg bestemmer meg for å komme meg gjennom dagen og velger å håpe at neste dag blir bedre. Og ofte blir den det.

For deg og kroppen din sin del, så håper jeg ikke du gir opp. Fordi jeg ikke tror at du egentlig ønsker det, og fordi jeg har tro på at du kan nå målet ditt. Du har en tøff periode, og vi her inne vil gi deg all den støtte vi har muligheten til. Men du må gå veien.

Stor oppmuntringsklæm!

Krissi

Tusen takk. Dere er snillere med meg nå enn jeg fortjener.
Det er fryktelig når vekta nekter å høre etter.
Jeg er også i den troen at lavkarbo er en livsstil, og jeg har levd på generell lavkarbo mellom kurene mine.
Jeg får bare fokusere på at jeg har klart å ikke gå opp i pausene mine, og håpe at det snur snart.

[Fredrikke]

du må måle cm ! viktig når du står stille vektmessig

[nalana]

Opprinnelig lagt inn av SkinnyToBe, her.

Jeg får bare fokusere på at jeg har klart å ikke gå opp i pausene mine, og håpe at det snur snart.

Det er faktisk en ganske stor positiv greie!

[KrissiFontaine]

Opprinnelig lagt inn av nalana, her.

Det er faktisk en ganske stor positiv greie!

Absolutt!

[*Mette*]

Jeg er en av dem sogså har hoppet av hele ketolysekuren... Jeg gikk ned 3kg på 5 dager og så stod det stilt... Jeg gikk på kuren i 12 dager bare...
Jeg ga opp for lett, men det nyttet ikke når jeg bare brakk meg av alt fettet, da er det ikke lenger positivt å gå på kuren om man bare blir skikkelig kvalm... den dag i dag lurer jeg enda på hvor mye jeg kunne ha gått ned viss jeg bare beit tenna sammen litt mer

Sånn er det...

Nå lever jeg litt mer i Grete Roede stil og trener på helsestudio... Har hatt opphold med treningen i snart 1 uke fordi jeg er syk (har bare trent i 2uker), men jeg har godt mot om at dette skal fungere for trening er noe av det jeg har gjort hele livet og jeg har alltid hatt normal BMI det er bare det at nå veier jeg ca 13kg for mye etter 2 sv.skap og minsten er bare 6mnd...

Jeg ønsker deg lykke til videre, kanskje du skulle tatt kontakt med din fastlege ettersom du har holdt på i omtrent 4år??? men stress ikke som det var ei som sa her i tråden

Lykke lykke til, jeg vet hvor slitsom det er...