Panikkangst & tankefelt-terapi

[lokkebiff]

PANIKKANGST...

En forferdelig lidelse, det kan jeg skrive under på...

Jeg var plaget i mange år av panikkangst, og vivalen var min gode venn...

I begynnelsen var det "enkle" ting som økonomien som utløste anfall. Etterhvert ballet det på seg, og jeg fikk anfall for det minste og det meste... Jeg hadde angst for angsten, og hadde jeg glemt vivalen hjemme, ja da var DET nok til at jeg satt å hyperventilerte og trodde jeg skulle dø...

I dagens samfunn med alle krav som stilles, alt det matrielle, alle bekymringer, dårlige samvittigheter, alt en skal og må gjøre, er det mange som utvikler div. lidelser. Bl.a panikkangst.

Det er mange som lider av panikkangst. Mange flere enn du tror og kan tenke deg. Kanskje lider du selv av det, men du tør ikke å innrømme det, altså erkjenne det? For mange er det tabu og kunne si at "jeg lider av panikkangst"... Men vit at du er ikke alene, og det er ingen skam, og det beste av alt: DET FINNES HJELP!!!! :

TANKEFELTSTERAPI!!!

Flott ord hva? Og enda flottere: Det hjelper!!!

Jeg fikk i presang 10 behandlinger tankefeltsterapi. Jeg hadde dårlig tro på dette, men tenkte jeg skulle prøve (jeg hadde allerede prøvd nermest alt, så litt prøving til kunne vel ikke skade) Og det angrer jeg IKKE på!!!

Det er nå 3 år siden jeg hadde min runde med denne terapien, og det er like lenge siden jeg hadde et angstanfall *bank i bordet* Og det fra å ha hatt anfall daglig den siste tiden...

Dette var dagens anbefaling fra det høye nord, håper det kan hjelpe noen!!

[Bee]

Så utrolig flott!
Har god tro på tankefeltsterapi.

til Biffy!!

[Enid]

Flott innlegg, Lokkebiff!

Vi er mange der ute som har fått erfare panikkangst-spøkelset ja...

Jeg har ingen peil på tankefeltsterapi, men vet at kognitiv terapi kan hjelpe.

Men noe annet som virkelig hjelper, og som jo er meget relevan her inne på forumet: Faste måltider, kutte ut sukker og hvetemel og nok/regelmessig søvn!

Etter at jeg begynte på lavkarbo og ble mer bevisst på hva jeg putta i munnen og hvor ofte, så forsvant jaggu det meste av panikkangsten. Den kommer bare tilbake når jeg har glemt å spise, eller fått i meg noe jeg ikke tåler!
Den enkle forklaringen på dette er at når blodsukkeret raser nedover eller blir for lavt, så får man angst. Noen er selvfølgelig mer disponert for dette med fysiske reaksjoner på blodsukkerforandringer enn andre, men jeg er ganske så imponert over hvor bra det virker med disse små hjelpemidlene

[Kanutten]

Har også vært plaget med panikkangst. Første gangen jeg opplevde det var under en flyreise, har alltid vært glad i å reise med fly Men plutselig, mens jeg satt der, sa det bare PANG i kroppen på meg. Jeg fikk akutt pustevansker og bare ventet på disse oksygenmaskene skulle dette i hodet på meg. Ingen masker kom, og de andre pustet slik de alltid har gjort, DA kjente jeg redselen kom, med full styrke

I to tre år etter denne hendelsen fikk jeg anfall hver gang jeg fikk dott i ørene. Fææælt, måtte kutte ut bassenget, driver jo på med dykking så det var trasig..... Fikk angst når jeg skulle kjøre gjennom tunneller, tom når jeg kjørte over bakketopper kom angsten

Etter å leve på en temmelig slitsom måte i bortimot to år fant jeg ut at nok var nok. Jeg tok fanden ved horna og klarte å overvinne alt!! Nå flyr jeg igjen og koser meg igjen i flyet, og dykkinga går som en lek, tunneller likeså.

Har tro at man må være steil og sta og tålmodig så klarer vi det meste

Grattis til deg Lokkebiff som har kommet det vekk fra det!!!!!

[nomma]

så bra at du tar opp dette Lokkebiff.

Jeg har hatt kjempe god hjelp i tankefelts terapi. Jeg har ikke hatt angst daglig. Men har blitt behandlet for dødsangst. Ble utsatt for en legetabbe etter keisersnitt, og fikk store traumer på grunn av dette. Klarte ikke å gå inn dørene på St.Olavs Hospital i Trondheim uten å bli livende redd. Men etter bare 2 behandliger ble jeg kvitt angsten for å gå inn på sykehuset. Nå kan jeg bevege meg hele sykehuset.. men kjenner angsten kommer krypende hvis jeg nærmer eller går forbi den fløya der fødestuene lå..

har som mål å komme inn på den fødestuen som jeg forbinner det hele med i løpet av året.. Det blir ikke lett men jeg skal greie det.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av nomma, her.

så bra at du tar opp dette Lokkebiff.

Jeg har hatt kjempe god hjelp i tankefelts terapi. Jeg har ikke hatt angst daglig. Men har blitt behandlet for dødsangst. Ble utsatt for en legetabbe etter keisersnitt, og fikk store traumer på grunn av dette. Klarte ikke å gå inn dørene på St.Olavs Hospital i Trondheim uten å bli livende redd. Men etter bare 2 behandliger ble jeg kvitt angsten for å gå inn på sykehuset. Nå kan jeg bevege meg hele sykehuset.. men kjenner angsten kommer krypende hvis jeg nærmer eller går forbi den fløya der fødestuene lå..

har som mål å komme inn på den fødestuen som jeg forbinner det hele med i løpet av året.. Det blir ikke lett men jeg skal greie det.

Tving deg forbi!!!! Den gleden og styrken du føler etterpå er myyyye sterkere enn den angsten du følte på forhånd, er verdt det! Jeg garanterer!!!

[Kanutten]

Hvordan defineres de forskjellige former for angst egentlig??? Jeg med min panikkangst trodde jeg skulle kveles til døde.... Kveles ja, hva med dødsangst??? Føler man da noen spesifikk måte?? eller er man redd for livet etterpå eller hva er det?? høres megaskummelt ut.....

[Enid]

Å tro/være redd for at man skal dø er et klassisk symptom ved panikkangst. Denne panikken oppstår helt "uten grunn", selv om det føles høyst reelt for personen som opplever det.
Vet ikke om den dødsangsten det snakkes om her er en type angst man får når eller etter at man har vært i en faktisk livstruende situasjon?

[mofe]

Vet ikke om jeg noen gang har hatt panikkanfall - men jeg har iallfall hatt "anfall" av noe slag. Samt angst. Og det er kvelende - og helt forferdelig. Og ikke noe som forsvinner av seg selv.. Må jobbes med. Noen teknikker hjelper for noen, som tankefeltterapi, mens andre igjen trenger andre teknikker. Rett og slett fordi vvi er forskjellige.

Også er det viktig for folk å vite at de ikke er alene om dette..

[Hyper]

Jupp!!
Dette var bra!!
Selv har jeg gått i terapi for noen legen kalte angstfølelse, som senere har blitt antatt å være sosial angst/fobi...

Går veldig bra med meg nå, men er noen ting jeg har problemer med enda..Men det er barnemat, i forhold til sånn det var..

Jeg lå faktisk hjemme i senga nesten konstant i 1 uke...redd for alt og ingenting.....Helt fææælt...

Måtte ha hjelp til å ringe legen, og måtte bli fulgt opp der...
Så en LANG og TUNG vei å gå, men jeg kom meg gjennom det..

Som sagt, det ligger på lur enda, men jeg har lært meg å kontrollere det, så jeg ikke får "anfall" lenger....

[Kristin_B]

Børster støv av denne tråden her jeg!!
Jeg har, som snart alle vet, sosial angst. Eller hva har jeg egentlig? Det er den foreløpige diagnosen, men jeg har ikke de vanlige symptomene på sosial angst. Min angst omfatter mer, til og med været!! Jeg hater tordenvær, jeg er livredd for brann, takler ikke møter og går i minst mulig selskaper.
Hvorfor? Fordi at det er ikke jeg som er sjef over situasjonen! Er jeg i en butikk, er det jeg som bestemmer om jeg bare vil gå igjen- det går med andre ord bra. Sitter jeg i et møte, passer det dårlig og reise seg og gå...

De første mnd var jeg myyyye hjemme- holdt på å krepere hver gang jeg trodde det kom noen på besøk. Hadde med meg kusina mi som ledsager til legen. Jeg fikk alltid første time på dagen, og fikk vente på gangen utenfor kontoret hennes istedetfor venterommet. Jeg har en fantastisk fastlege, har alltid trodd meg og støttet meg! Var vel slettes ikke vanskelig å se at det var et hel**** for meg å komme meg dit, så å tro meg måtte hun vel nesten
Etter avtale med legen min, så begynte jeg å jobbe hos faren min, siden han er selvstendig. Det viste seg å være gull verdt for meg, å ha en jobb å dra til, samtidig som jeg kunne komme og dra som jeg ville. Først etter 5 mnd var jeg min første tur på butikken. Kjøpte en boks med is- isdisken er jo nærmest kassen Siden har det gått litt i rykk og napp, men jeg er myyyye bedre nå!

Dette forumet skal ha en stor del av æren! Uten dere vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.... Takk til forumeiere og medlemmer!!

Jeg er veldig åpen om min angst! Jeg synes ikke det er noen skam! Overhodet ikke!
Dersom andre har lyst til å fortelle sin historie, så skriv da vel!
Samtaleterapi virker det også!!! Det er jeg et levende bevis på...

[mindremeg]

Jeg er ny her i dag og er glad jeg snublet over denne tråden for angst er hele min motivasjon til å spise annerledes. Jeg har blitt dominert av angst i snart 4 år men har hele tiden vært overbevist om at det hele begynte med noe fysisk. Jeg har alltid vært overvektig og under lupen for diabetes mange ganger i løpet av mitt liv. Men de har pustet lettet ut hver gang de har funnet at blodsukkeret mitt har vært veldig lavt uavhengig av faste eller ei. Men ingen har noen gang vurdert om kanskje det lave blodsukkeret er tegn på noe. Så nå, etter psykiater, antideppreddiva, valium og antipsykotika har jeg bestemt meg for å endre kostholdet dramatisk i henhold til reaktiv hypoglykemi som er en tilstand som kan gi deg alle de symptomene som har blitt satt under angst-diagnosen min. Er på min andre dag og har et sterkt håp om at dette vil funke.

I tilegg vil jeg følge anbefalingen om TFT og håper at dette tilsammen kan gi meg et nytt og bedre liv for meg og min lille nye famile.

Takk for at dere er så åpne med deres historier. Dere gir meg håp og motivasjon til å stå på til jeg har det livet jeg hadde før.

[Kristin_B]

Så fint at du deler Lykke til!!!

[Lil@]

Jeg kan ikke få signert nok!!!

Jeg har og fått behandling med TFT, for en rekke ting faktisk...

Først ble jeg behandlet for min angst for autoritære mennesker og deres "ting" (mennesker med profesjon rett og slett.. leger, politi inkl politibiler, brannmenn inkl brannbiler) mennesker som i mine øyne var mer "verdt" enn meg.
Dette ble jeg utfordret av psyk.vernepleiern jeg gikk til å gjøre.. hun ville ha meg med som en form for forsøkskanin for en av disse som har drevet med TFT lengst (trine ett eller annet) som skulle holde ett foredrag for psykologer, leger o.l ved DPS like i nærheten her.
Jeg tok utfordringen, og ble behandlet med TFT forann 18 slike mennesker... Jeg gikk fra å være en 10+++++ på skalaen til å klare se utover menneske"havet" av autoritære mennesker og smile uten å rødme.
Herlig følelse.. etter det har jeg ingen problemer med det, ingen problemer med å snakke høyt i en svær sal med masse mennesker, ingen problem med å forholde meg til mennesker med høyere "rang" enn meg osv.

Siste behandlingen jeg fikk..var faktisk mot sjalusi
Jeg har slitt LENGE med sjalusi på andre kvinner, opp i mot min samboer.. dette har rett og slett torturert meg.. og det har torturert han.
Jeg fikk TFT EN gang mot dette, og har nå ett helt normalt og avslappet forhold til sjalusi.. og det skal litt til å vippe meg av pinnen.
Men, jeg kjenner enda sjalusi i den grad det er normalt.. reagerer på ting en hver ville reagert på osv.
Veldig deilig og jeg tror helt ærlig det har reddet samlivet mitt
Her i kommunene er TFT gratis!!! Og det er jeg jaggu glad for

[Kristin_B]

Hmmm..men hvor henvender man seg for å få begynt med noe sånt egentlig?? Jeg også vil
Jeg kan være prøvekanin i denne tråden!!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Kristin_B, her.

Hmmm..men hvor henvender man seg for å få begynt med noe sånt egentlig?? Jeg også vil
Jeg kan være prøvekanin i denne tråden!!

Jeg skal på seminar om tanketrening i oslo neste uke (www.birgitsemundseth.com), men det er vel mer generellt, ikke spesifikt utviklet for f.eks angst og depresjon. Men jeg ville ha snakket med lege, eller ringst nærmeste DPS. Evt sjekke med rådet for psykisk helse eller hva de heter, om det finnes tilbud i regionen.

[Kristin_B]

Oki, takk!!

[Lil@]

Tanketrening og TFT er ikke det samme
Tft er "banking" av en terapaut på energibanene i kroppen.. litt samme greia som akupunktur, men de bruker fingrene til å tappe på punkter for å få energibanene til å fungere rett igjen, mens akupunktur er med nåler

TFTNorway

[Lil@]

Opprinnelig lagt inn av Kristin_B, her.

Hmmm..men hvor henvender man seg for å få begynt med noe sånt egentlig?? Jeg også vil
Jeg kan være prøvekanin i denne tråden!!

Det er nok desverre ingen i Valdres området, men det er noen ikke så alt for langt unna deg..

http://www.tftnorway.com/index.php?o...id=14&Itemid=2

Man trenger ikke gå til en terapaut mange ganger, for det er meningen at man skal lære seg sekvensene selv og bruke dem når situasjoner oppstår da dette har vist seg å ha best effekt.
Så da er det opp til deg da, om du orker kjøretur for behandling

[Kristin_B]

Åh... takk for link!

[Grovsnus]

Takk Lokkebiff.

Mvh Grovsnus

[SusieBlues]

Jeg leser bok om dette nå og testet det i går på hodepine og kjente en virkelig reduksjon i hodepinen. Jeg gleder meg til å prøve dette mer.

[Cherie]

Opprinnelig lagt inn av Lil@, her.

Her i kommunene er TFT gratis!!! Og det er jeg jaggu glad for

Hvilke kommuner er det??

[Susanne]

Så utrolig rart at jeg skulle se denne tråden akkurat idag!
Jeg har lenge vært plaget med en uforklarlig slapphet og sykdomsfølelse av varierende grad, noen dager ødelegger det virkelig 100%, andre dager er fine. Blodprøvene mine er fine, og fastlegen min mente at jeg måtte utredes videre dersom blodprøvene var fine. Men idag har jeg plutselig fått en ide om at dette kan være psykisk?? Fysiske symptomer såklart, men psykiske årsaker? Vet ikke om jeg kan kalle dette panikkangst, for kan jo ha denne sykdomsfølelsen i flere dager i stress, innimellom så ille at jeg bare må ligge rett ut. Men merker at jeg får angst når jeg har dette, for jeg aner ikke hva det er og syns det er skikkelig ekkelt..

Generelt kan jeg si at jeg er en perfeksjonist, jeg tenker og grubler mye, er redd for mye, har nok sykdomssangst, men kan også få angstsymptomer som hjertebank og pusteproblemer uten at det egentlig er noe grunn til det. Kan dette føre til at jeg får fysiske reaksjoner som slapphet og merkelig sykdomsfølelse? Ikke influensafølelse, men sånn virkelig slapp som gjør at jeg blir redd, som gjør at jeg ikke klarer å stå på bena til tider.. kan også bli svimmel iblant..

Hva tror dere? Er det noen av dere som kjenner seg igjen i dette?

[ixi]

Sitat:

men kan også få angstsymptomer som hjertebank og pusteproblemer uten at det egentlig er noe grunn til det. Kan dette føre til at jeg får fysiske reaksjoner som slapphet og merkelig sykdomsfølelse? Ikke influensafølelse, men sånn virkelig slapp som gjør at jeg blir redd, som gjør at jeg ikke klarer å stå på bena til tider.. kan også bli svimmel iblant..

Det er typisk angst, i alle fall for min del. Da jeg var yngre hadde jeg det med å falle sammen uten grunn, bena klarte ikke bære meg. Det tok noen år før jeg tilfeldigvis fikk en lege som hadde god kunnskap om angst. Ble litt overrasket over å høre at det satt i hodet... I voksen alder har det gått over til hjertebank og pusteproblemer, heldigvis! Det er mye lettere å takle det i skjul, enn å falle sammen i folkemengder og prøve å late som ingenting.

For en del år siden var jeg mest plaget med sosial angst. Turte ikke gå ut døra, hentet posten og kastet søppel midt på natta, gikk bare på butikken om jeg absolutt måtte - og da helst med en gang de åpnet. Da jeg fikk god kontroll på den varianten, slo angsten ut på nye måter. Turte ikke snakke i telefon eller lese mail, kastet konvolutter uten avsender osv. Det er jo irrasjonelle ting, men det føles som verdens undergang der og da.

Nå har jeg ingen konkrete ting som gir meg angst, det er mer generelle situasjoner hvor jeg føler at jeg ikke har kontroll. Det er fortsatt skummelt å snakke i telefon, men jeg har blitt mye flinkere til å hoppe i det. Det hjelper også at de rundt meg vet hva som foregår, så jeg slipper å skjule det for de jeg stoler på.

Det er helt utrolig hvor mange forskjellige slags fysiske symptomer man kan få på angst, ei jeg kjenner fikk en diagnose av en nevrolog etter mange runder med tester, men det viste seg at det "bare" var angst.