Sprekke for andres glede?

[Imp]

Tror du det hadde hjulpet å gi dem håndfast informasjon? At mat som sukker, hvetemel, poteter, osv, ting de har vært godt vant med i alle år, faktisk kan gjøre folk overvektige og syke? Kanskje du kan printe ut noe, eller finne et par brosjyrer, noe som er enkelt å forstå og som de tar til seg.

Har du forklart dem ordentlig hvorfor du ikke kan spise maten deres? Blodsukkeret ditt stiger, du blir dårlig i magen, osv. Håper du får til en samtale med dem hvor respekten går begge veier. Besteforeldre og foreldre har gjerne lett for å glemme at barn(ebarn)a blir voksne, selvstendige mennesker og treffer sine egne valg uavhengig av hva de selv har gjort..og de skjønner ikke at de ikke lenger har noe de skal ha sagt. (Den problemstillingen er særs vanlig når det gjelder babyer, nemlig...)

[herregud]

Opprinnelig lagt inn av Trj, her.

Det hadde vært uhyre interessant om forumets menn hadde hatt kommentarer til dette med familiepress.

Tipper vi reagerer omtrent på samme måte.. Jeg måtte ihvertfall bryte kontakten helt for å kunne leve det livet jeg selv ønsket. Det skyldes først og fremst at "noen" fikk for seg at jeg gjorde noe galt, og dermed var kverna igang. Til slutt var alt jeg gjorde galt i deres øyne, og jeg måtte til slutt bryte kontakten for å "overleve". Trist, men jeg måtte bryte for å kunne beholde helsen (både psykisk og fysisk)

Nå i dag så har situasjonen forandret seg litt i og med at en av de har fått hjerteproblemer og dermed insett fordelene med lavkarbo. Men jeg kan fortsatt ikke ha kontakt da konfliktene ikke bare skyldes lavkarbo, men også mange andre forhold. Det er begrenset hvor mye krefter en person har å bruke på unødvendige konflikter, og det er ikke lett å være alene om å overbevise flokken. Spesielt så lenge de gjør det de gjør kun for at de tenker på mitt eget beste

Ikke akkurat oppmuntrende lesing dette men..

[Trj]

Opprinnelig lagt inn av herregud, her.

Tipper vi reagerer omtrent på samme måte.. Jeg måtte ihvertfall bryte kontakten helt for å kunne leve det livet jeg selv ønsket. Det skyldes først og fremst at "noen" fikk for seg at jeg gjorde noe galt, og dermed var kverna igang. Til slutt var alt jeg gjorde galt i deres øyne, og jeg måtte til slutt bryte kontakten for å "overleve". Trist, men jeg måtte bryte for å kunne beholde helsen (både psykisk og fysisk)

Nå i dag så har situasjonen forandret seg litt i og med at en av de har fått hjerteproblemer og dermed insett fordelene med lavkarbo. Men jeg kan fortsatt ikke ha kontakt da konfliktene ikke bare skyldes lavkarbo, men også mange andre forhold. Det er begrenset hvor mye krefter en person har å bruke på unødvendige konflikter, og det er ikke lett å være alene om å overbevise flokken. Spesielt så lenge de gjør det de gjør kun for at de tenker på mitt eget beste

Ikke akkurat oppmuntrende lesing dette men..

Det er jo en høy pris å "betale" (eller kanskje ikke ?), men her var det jo tydeligvis underliggende konflikter i tillegg. Er det derimot kun kosthold som er årsaken til konflikter med nærmeste omgivelser, så bekrefter det teorien min om at mat ikke er mat alene, men at det er en masse følelser - og sosial kontroll - knyttet til dette. Dette kommer jo også til uttrykk gjennom spiseforstyrrelser, som man får inntrykk av er blitt en folkesykdom. Jeg tror man må stå på knallhardt for egne valg, kosthold er faktisk en privatsak.

[herregud]

Opprinnelig lagt inn av Trj, her.

Det er jo en høy pris å "betale" (eller kanskje ikke ?)

Jepp. prisen var høy. Men alternativet som den eneste sauen i ulveflokken kostet mer.. Stor forskjell på å bry seg om og bry seg med... spesielt på personlige områder som kosthold, karrierevalg, osv.
Og ja, viktig å kjempe knallhardt for egne valg

[KarMa40]

Hmm, jeg må si at noe av det beste med denne livsstilen er nettopp fraværet av dårlig samvittighet. Hvis noe går galt er det bare å tilgi seg selv og stable seg på beina igjen.

Som serien fra barnetv: Sånn er jeg og sånn er det, liksom.

Min egen mor er fantastisk snill og hjelpsom og en skatt i hverdager og til fest. Men når jeg skal på besøk dit etterpå idag, uten spesialmat til sambo som ikke er med, så vil hun gjerne gi meg vafler... Og hun har aldri sagt noe, men hun er liksom hypnotisert hver gang jeg heller, unnskyld heeeeeelllllller kremfløte i kaffen.

Men kjære deg Sol-Angelica!!!! Med den flotte vektnedgangen du har hatt så SER de vel hva det gjør for deg?!?!?! De burde være superstolte av deg!

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av Pøsh, her.

Tør menn å stå for kostholdet, eller skeier de ut fordi de ikke vil si noe?

Jeg tror ikke det har noe med kjønn å gjøre.

Trådstarter sine problemer er bare enda en bekreftelse på at å assosiere KOS/HYGGE = MAT har gjort at spising i dagens samfunn handler mer om skikk, bruk og politikk enn om å få i seg det man trenger.

Du har jo tilogmed sagt at du reiser for å besøke dem, ikke for spisingen, men de skjønner det ikke. Og det er kanskje ikke så rart, fordi hele livet har de vært opptatt av at slik er det, og hele livet har de fått fortalt og forklart om og om igjen at det er det sunnest tenkelige.

Det er DU som sier at jorden er rund, mens de vet at den er flat, så strengt tatt tror jeg du burde (fortsette å) bestemme selv hva du putter i munnen - og være et godt eksempel. Si ifra hvordan du har det, men ikke bli deppa hvis de ikke forstår.

Og ikke gjør noe bare for å glede andre på bekostning av deg selv.

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av Trj, her.

Det hadde vært uhyre interessant om forumets menn hadde hatt kommentarer til dette med familiepress. Jeg lurer på om det er den forbannede dårlige samvittigheten vi kvinner ofte har i forhold til dette å glede/tilfredsstille familie og venner som skaper problemer i slike sammenhenger.

Kjenner meg ikke igjen i problemstillingen og det bør jeg jo være glad for!
I mitt vedkommende har jeg stor forståelse av mine omgivelser for at jeg tar tak i helsen.
Mine nærmeste er i ferd med å tilpasse seg mitt kosthold, slik at familien kan spise det samme.

Jeg har påvirket 3-4 i familien til å starte opp på det samme, og det har de gjort ved å lese ketolyseboka til Torkild. Så her er det mange gode ringvirkninger.

Vil bare slutte meg til oppfordringen til å tenke på deg selv og egen helse og ikke sette hensynet til omgivelsene foran.

Lykke til!

[Trj]

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Kjenner meg ikke igjen i problemstillingen og det bør jeg jo være glad for!
I mitt vedkommende har jeg stor forståelse av mine omgivelser for at jeg tar tak i helsen.
Mine nærmeste er i ferd med å tilpasse seg mitt kosthold, slik at familien kan spise det samme.

Jeg har påvirket 3-4 i familien til å starte opp på det samme, og det har de gjort ved å lese ketolyseboka til Torkild. Så her er det mange gode ringvirkninger.

Vil bare slutte meg til oppfordringen til å tenke på deg selv og egen helse og ikke sette hensynet til omgivelsene foran.

Lykke til!

Du har en åpen og reflekterende famile ! Flott ! Jeg har ikke sondert i egne omgivelser, fordi jeg ikke bryr meg om hva de mener. Dersom noen spør, får de svar. Etterhvert får jeg positive kommentarer fra kolleger over lunsjbordet når de ser matpakken min; "Åh, den maten din så god ut... ordentlig mat". Ønsker de utdyping, får de det, men jeg misjonerer ikke.

[Sol-Angelica]

Takk for gode råd

Kan fortelle at jeg tok turen i dag og det gikk greit, selv om de ikke fatter påenget med at jeg skal holde meg unna visse typer mat. Men, det ble både middag og desser De hadde ribbe så jeg tok med blomkål å laget blomkål mos(restene tok bestemor for å ha til middagen i morgen faktisk! Godt ja ) så middagen gikk da bra. Til desser hadde jeg med en stor skål med lavkarbo sjokolademousse. Den skåla ble tømt for å si det sånn, å det var ikke bare jeg som forsynte meg Både besteforeldrene mine og min mor spiste den og de var svært fornøyde

[Nicpins]

Opprinnelig lagt inn av Sol-Angelica, her.

De hadde ribbe så jeg tok med blomkål å laget blomkål mos(restene tok bestemor for å ha til middagen i morgen faktisk!... Til desser hadde jeg med en stor skål med lavkarbo sjokolademousse. Den skåla ble tømt for å si det sånn, å det var ikke bare jeg som forsynte meg Både besteforeldrene mine og min mor spiste den og de var svært fornøyde...

HURRAAAAAA! Fantastisk! Og den blomkålmosen ER jo bare til å dø for da!

Jeg pleier ikke å si så mye lenger, og jeg kaller det slett ikke lavkarbo eller sånne andre "skumle" benevnelser For jeg har oppdaget at dess mer jeg forklarer dess mer krangler de og skal diskutere.

Jeg sier bare at jeg har oppdaget at jeg ikke tåler sukker og stivelse, jeg. De fleste er egentlig så kunnskapsløse omkring mat og ernæring at de vet ikke hva det betyr engang, så da holder de fred og bare tenker at jeg har en eller annen matintoleranse. Og det er jo ingen som baker nøttekake til en nøtteallergiker heller...

[Matglad]

Jeg har flere perspektiver rundt dette. Først har jeg lyst til å sette dette med lavkarbo litt i tidsperspektiv. Da dine besteforeldre vokste opp vil jeg tro de faktisk spiste mye mer lavkarbo enn det de gjør i dag. Jeg vil tippe at deres kosthold også har blitt påvirket av samfunnet. La meg nevne noen eksempler. Lettprodukter er relativt nytt, ergo dine besteforeldre spiste ekte rømme, fløte og meierismør. De skar nok heller ikke fettet bort fra kjøttet. Ingen snakket vel om mager mat. Videre var det ikke normalt å spise store mengde sukker ofte. Sukker var vel ikke en råvare de hadde ubegrenset tilgang til. Og når det gjelder frukt og bær vil jeg tippe at de spiste dette i sesongen hvor dette var modent. Kan ikke forestille meg at det lokale landhandleriet hadde frukt og bær til salgs året rundt. Min mor vokste opp på 40 tallet. Hun kan fortelle at til jul fikk barna en 1/2 appelsin hver. Altså ingen helårs fråsing i søtsaker. Så mitt forslag til deg er å spørre dine besteforeldre hva de spiste i gamle dager. Kanskje de selv oppdager at deres kosthold i yngre dager ikke er så langt unna det du spiser. De spiste nok brød, grøt og poteter. Men mye er nok likt alikevel.

Vil også nevne en søt historie jeg ble servert fra en kollega på jobben i dag. Min kollega fortalte at hun hadde overhørt en samtale jeg hadde hatt med noen kollegaer over lunsjen. Mine kollegaer hadde kommentert min matboks og hadde meninger om hva jeg spiste. De hadde kommentert at de ikke ville gjort som meg eller noe tilsvarende. Da hadde jeg svart at "det kan jo du mene". Da hadde diskusjonen blitt helt dø (selv husker jeg ikke denne episoden). Poenget er at min kollega hadde merket seg i min kommentar og syntes at den var veldig god.

Så hadde hennes sønn på 4 år fortalt at han stadig ble så lei seg fordi andre kommenterte ulike ting ved han. Feil lue, at han er dum osv. Så hadde hun kommet på min kommentar og foreslått for sønnen at han kunne si til de som måtte komme med meninger om han at "det kan jo du mene". Dette har han brukt rått siden og avvæpner alle som måtte prøve seg. Dette har tydeligvis fungert så bra at i går hadde han kommet hjem fra barnehagen og var lei seg fordi ingen hadde kommet med kommentarer til han. Han fikk dermed ikke anvendt seg at sjefskommentaren sin, hehe. Så den lille tassen på 4 år bruker nå disse enkle ordene, ergo andres dumme innspill preller av han, og de andre slutter å plage han.

Så min moral er at kan en 4 åring bruke en slik strategi, så kan kanskje vi voksne lære noe av han .

[KarMa40]

Jeg kan huske at mine bestefedre kjørte ostehøvelen på smøret, kniven på gammelosten og honning på toppen.
Og røykelaks med smør under og seterrømme oppå.
Edit: Og salig morfar lærte meg at man kan spise potetgull dyppet i fløte-sjysaus bare man holder passe avstand til tantene, sukk minner.

Og de spiste en hel del karbohydrater, med potetkjeller og kålrabi og gulrøtter, men hverdagen på gård den gangen var mye mer fysisk enn livet er for oss innesittere idag.
Er det noen her som har prøvd å hesje høy selv? Det er ikke for moro man gjør det.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Matglad, her.

Da hadde jeg svart at "det kan jo du mene". Da hadde diskusjonen blitt helt dø (selv husker jeg ikke denne episoden). Poenget er at min kollega hadde merket seg i min kommentar og syntes at den var veldig god.

Så hadde hennes sønn på 4 år fortalt at han stadig ble så lei seg fordi andre kommenterte ulike ting ved han. Feil lue, at han er dum osv. Så hadde hun kommet på min kommentar og foreslått for sønnen at han kunne si til de som måtte komme med meninger om han at "det kan jo du mene". Dette har han brukt rått siden og avvæpner alle som måtte prøve seg. Dette har tydeligvis fungert så bra at i går hadde han kommet hjem fra barnehagen og var lei seg fordi ingen hadde kommet med kommentarer til han. Han fikk dermed ikke anvendt seg at sjefskommentaren sin, hehe. Så den lille tassen på 4 år bruker nå disse enkle ordene, ergo andres dumme innspill preller av han, og de andre slutter å plage han.

Så min moral er at kan en 4 åring bruke en slik strategi, så kan kanskje vi voksne lære noe av han .

Herlig! Lure 4 åringen sin det

[Nicpins]

Opprinnelig lagt inn av KarMa40, her.

Er det noen her som har prøvd å hesje høy selv? Det er ikke for moro man gjør det.

Japp Treningssenter GO HOME! Og jeg bruker også ostehøvelen på smøret den dag idag, men gammalosten døde med salig bestefar Hans fra Toten. Beinhardt kroppsarbeid fra morra til kveld og sukker bare til høytidene fordi det var så dyrt, så tålte man nok den poteten og kålrabien bedre tenker jeg.

[sirib]

Hva med "kake-på-jobben"-problematikken? Når en kollega har bakt en fantastisk kake og de går på rundtgang på pauserommet... alle forsyner seg godt... og du sender kaken videre til nestemann uten å ta. Vi er bare 3-4 på jobb samtidig så det er veldig "synlig" at jeg ikke tar. Det blir et tema.. "NÅ må du ta deg litt kake da. Du kan jo smake LITT. DET kan jo ikke skade. Nå får du gå og ta deg en kaffe, slik at du kan smake på dendeilige KAKEN! HVa spiser du egentlig?" Nå sist så tok jeg et bittelite kakestykke,for å få slutt på maset. :-( Med påfølgende ubehagelig sukkerrush. :-/
Kanskje jeg bør lære å svare for meg (selv om jeg har svart nei, ellers takk, sånn ca 100 ganger.

[Imp]

Huffja..i påska skal de få bløtkake og godteri på jobben. Dårlig gjort at de ikke kan kjøpe litt lavkarbogodt! Skal jammen ta med meg litt selv jeg. Så kan de sitte der med det sukkeret sitt og bli fete :fnis:

[KarMa40]

Hjelper det med kremfløte i kaffen da?

Da blir det i hvert fall stille på min jobb, når jeg vipper ut kartonger og sjenker opp den andre halvparten av koppen.

[sirib]

Noen historier om "sprekking for andres glede" eventuelt for å hindre andres vrede i påsken?

Jeg har styrt langt unna sjokolade og godis, men når jeg takket nei til vertinnens karamellpudding, søte krem og karamellsaus igår var grensen nådd for en i familien, og jeg fikk høre HVORFOR må det gå sånn inn på de andre at jeg styrer unna sukker/karbohydrater.
Det slå meg at det kan være misunnelse fordi jeg faktisk greier å styre klar av søtsakene.... ?

[Trj]

Opprinnelig lagt inn av sirib, her.

Noen historier om "sprekking for andres glede" eventuelt for å hindre andres vrede i påsken?

Jeg har styrt langt unna sjokolade og godis, men når jeg takket nei til vertinnens karamellpudding, søte krem og karamellsaus igår var grensen nådd for en i familien, og jeg fikk høre HVORFOR må det gå sånn inn på de andre at jeg styrer unna sukker/karbohydrater.
Det slå meg at det kan være misunnelse fordi jeg faktisk greier å styre klar av søtsakene.... ?

Der er du inne på noe, ja.. misunnelse. Hvorfor i all verden skal noen bry seg med at du står over karamellpuddingen ?

[Dolsi]

Jeg er så "heldig" at jeg ikke tåler sukker særlig godt etter min gbp.
Det er derfor ingen på jobb som reagerer på at jeg aldri tar meg kake på personalrommet.
Skjønner ikke at det skal være nødvendig at folk legger seg bort i hva andre velger å spise jeg da. Må være for å godtgjøre at de selv stapper i seg sukker

[kroi]

Du er ikke alene om disse opplevelsene. Jeg tror de fleste av oss får skrå blikk og teite kommentarer på matvalgene våre.

For å være litt mindre vanskelig spiste jeg mammas lasagne (ikke pastaen) i går, den hadde hvit saus med bare litt hvetemel. I tillegg mistenker jeg at hun hadde hatt sukker i kjøttsausen. Uansett mente hun at det var så lite fordelt på hele måltidet at det ikke gjorde noe. Vel, det var jeg som ble sittende på do med kraftig diare etter måltidet.

Kroppen min har det tusen ganger bedre på lavkarbo, derfor syns jeg ikke det er noe offer å skulle avstå fra alt det søte de andre tyller i seg. Og det er JEG som går ned i vekt, mens de står på stedet hvil.

[Engledans]

Det er ikke enkelt når andre ikke forstår, det blir så en gruer seg. Jeg gruer meg for å dra til svigers, der er det full oppdekking, bare vi skal opp og hente en ting. Kake, kake og atter kake, og der sitter jeg da, og ser på godsakene, og sier nei hver gang jeg blir bydd.Selv om jeg har forklart de det ørten ganger, så blir jeg bydd gang på gang i løpet av besøket. Jammen frukt da..... det er da sunt? Hva.... kan du ikke spise frukt engang...det som er så sunt??????? Neitakk, holder med te til meg.

[ninagronn]

Jeg spiser ikke for å glede andre, da lyver jeg heller, og sier at det "tåler jeg desverre ikke" Da blir det ikke flere spørsmål.

[monja]

Jeg gidder ikke å bry meg om andres kritikk. Jeg spiser det jeg spiser og da får de bare si hva de vil. Jeg bryr meg da virkelig ikke om hva andre spiser heller? Ikke blir jeg fornærmet om det kommer folk hit som ikke ikke vil spise maten min heller. Det er lett å si, men det er bare å heve seg over det.....de er nok bare misunnelige