Bilen og føreren

[HP]

Du sitter i bilen din på vei til jobben, og kommer til et kryss mellom to store veier. Dette krysset er kontrollert av trafikklys, og idet du nærmer deg, skifter lyset til rødt. Du stopper pliktskyldigst og venter på det grønne lyset. Idet lyset blir grønt, tar du foten fra bremsen og skal til å akselerere over krysset, da en bil kommer fra høyre og raser over krysset i en fart på minst to ganger fartsgrensen, og bryter alle regler ved å suse over på rødt. For å gjøre det enda verre, er du bare noen centimeter fra å bli truffet av bilen, og du blir veldig oppmerksom på at du har vært bare en hårsbredd fra å bli utsatt for alvorlig skade, kanskje til og med død.

I slike situasjoner reagerer de fleste mennesker på en eller flere av følgende måter:

• De gjør en obskøn gest.
• Skjeller ut føreren for å være en idiot.
• Krydrer fornærmelsen med et bredt utvalg eksplisitte skjellsord.
• Øker sitt eget blodtrykk, adrenalin, hjerterytme og stressnivå.
• Legger seg på hornet.
• Går inn i en lengre samtale med passasjerene i bilen om hvor imbesil den andre føreren er.
• Tar med seg opplevelsen på jobben, og forklarer for arbeidskameratene i rettferdig harme hvor stupid og idiotisk den andre føreren var, og utbroderer muligheten for fatale konsekvenser.
• Lagrer historien som et standardeksempel på ansvarsløshet hos andre bilførere, og tar den fram ved enhver anledning.

Før vi vurderer en mer passende reaksjon, la oss ta en titt på hva som virkelig foregikk.

Du kjørte i en liten blikkboks du velger å kalle «bil». Den lille blikkboksen nærmet seg en linje som teoretisk sett strakte seg uendelig både til høyre og venstre. Der fikk du se et rødt lys, og bestemte deg, på grunnlag av opplæring og erfaring, for å stoppe.

Få sekunder senere kom et annet menneske i en liten blikkboks mot deg fra høyre, fra omtrent 90 graders vinkel. Han fikk også se et rødt lys, men bestemte seg av en eller annen grunn for å fortsette forbi lyset. Den lille boksen hans kom ikke i kontakt med boksen din, og forsvant uten den minste berøring overhodet.

Det blir ganske åpenbart at til tross for at hendelsen faktisk virker inn på din eksistens, er den knapt verdt å tenke over.

I tillegg kan du vurdere hvordan du ville ha forholdt deg til situasjonen dersom du hadde vært klar over følgende muligheter:

• Den andre føreren hadde nettopp fått vite at hans kone og barn var innblandet i en alvorlig ulykke lenger nede i veien...
• Den andre føreren var i ferd med å få et hjerteattakk.
• Gasspedalen på den andre bilen hadde satt seg fast.
• Den andre føreren hadde drukket, og var knapt i stand til å tenke klart.
• Bak førersetet i den andre bilen satt en rømt straffange med en revolver, som hadde truet med å skyte føreren dersom han ikke satte klampen i bånn.
• Den andre føreren var broren din.
• Osv., osv., osv.
  

Av dette kan du se at de vanlige reaksjonene våre på det som skjer omkring oss, dreier seg om vanereaksjoner, og er vanligvis basert på utilstrekkelige faktakunnskaper. Fremfor alt er reaksjonene våre spørsmål om valg.

Å gå i lufta når noe skjer, er en måte å reagere på, men det dreier seg ikke bare om valg. En person med høy personlig intelligens vil puste dypt inn og telle til ti, tenke over valgmulighetene, og deretter velge den mest hensiktsmessige og positive måten å forholde seg på.

Den samme forståelsen kan brukes overfor vanskelige kolleger, ved å bygge vennskap på forståelse snarere en aggresjon og sårede følelser, når du håndterer enhver situasjon der du føler deg «provosert» til sinne, og ved å hjelpe barna dine til på tilsvarende måte å forstå sin egen rettferdige og urettferdige harme og hvordan man håndterer den.

Den personen som ikke har utviklet sin personlige intelligens, bruker mye tid og energi på å være «offer» for omstendighetene, hjelpeløst prisgitt hans eller hennes hovedsakelig negative tankevaner.

Valget er ditt - bokstavelig talt.

En realistisk person med høy personlig intelligens, er en som blir generelt betraktet som en positiv tenker. Det er viktig å peke på at dette ikke er det samme som å gå omkring med et tomt flir og hevde at alt er vidunderlig. Det betyr derimot å ta enhver situasjon, uansett hvor ille den er, og finne den beste måten å håndtere den på.

Utdrag fra boken: Bruk hodet enda bedre av Tony Buzan

Andre bøker på Norsk av denne forfatteren: Et hode foran.

[HP]

Enda en viktig tråd til ettertanke