Hva skjedde med sunnheten?

[R0SA]

Det var dette jeg mente i smørtråden, men da var de fleste totalt uenig med meg, og mente at det å spise smør som et måltid var kjempesunt.

[nellie]

Folk må gjerne spise smør rett fra pakka. Og det er jo forskjell på å gjøre det innimellom og å gjøre det til frokost, lunch, middag og kvelds. Men kom ikke da og kall det du holder med på for Ketolyse eller Atkins eller whatever. For da har man trukket det til et helt annet nivå enn det som er anbefalt av de som tross alt står bak og har utarbeidet disse "kurene".

Utgangspunktet for disse diettene var jo at man skulle spise sunn, variert, naturlig feit mat. Evt spe på med feite sauser og grønnsaksretter, for å få opp fettinntaket enda mer.

Hvis dette høres totalt urimelig og feil ut i noens ører, så anbefaler jeg å lese bøkene om igjen.

[ada-emilie]

Jeg synes ikke det var noen skrekkekesempler du kom mer her, Nellie, tatt helt ut av sammenheng også. Den som ville drikke 1,5 dl fløte ville det som erstatning for mat på en svært travel dag. Er du en som kan si hva som er sunt eller ikke for andre? man skal spise seg mett og tilfreds men ikke for mye, så om man gjør det på et kosthold med 1100 kalorier hvvordan kan du si det er usunt? Det kan ikke taes seriøst. At folk her slutter med piller er det som er sunt med dette kostholdet uansett hvordan man komponerer det.

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Jeg synes ikke det var noen skrekkekesempler du kom mer her, Nellie, tatt helt ut av sammenheng også. Den som ville drikke 1,5 dl fløte ville det som erstatning for mat på en svært travel dag. Er du en som kan si hva som er sunt eller ikke for andre? man skal spise seg mett og tilfreds men ikke for mye, så om man gjør det på et kosthold med 1100 kalorier hvvordan kan du si det er usunt? Det kan ikke taes seriøst. At folk her slutter med piller er det som er sunt med dette kostholdet uansett hvordan man komponerer det.

Hvis det er det du har fått ut av innlegget mitt, så har jeg nok uttrykt meg veldig dårlig

Og jo! jeg kan si med sikkerhet at 1100 kalorier om dagen er ALT FOR LITE og at man da absolutt bør gå inn for å få opp inntaket. Visse aspekter av "sunnhet" kan faktisk ikke defineres, selvom det vel hadde vært fint om man bare kunne bestemme sånt selv

[Sungrazer]

100 prosent enig med deg Nellie!

Jeg skal innrømme at jeg begynte med LCHF for å miste noen kilo, etterhvert har jeg innsett at dette er ikke en kvikk fiks, men en varig endring av kostholdet. Så nå forsøker jeg å spise et balansert steinalderkosthold med enkelte innskudd av nymoderne matvarer som smør, fløte og ost. Alt jeg spiser lages fra grunnen av, og er det ikke noe jeg kan spise en plass pga. jeg ikke vet hvilke ingredienser som er benyttet dropper jeg heller det og spiser siden. Ferdigmat spiser jeg aldri mer. Da er jeg ferdig.

Jeg har også begynt å innarbeide styrketrening og kondisjonstrening inn i livsstilen min, og her forleden fikk jeg et genuint sjokkert blikk da jeg fortalte at jeg var 41 år gammel. Vedkommede trodde jeg køddet og trodde jeg var langt yngre, nærmere 30 enn 40... for et år siden ble jeg plassert nærmere 45 enn 40. Sier litt om styrken i dette kostholdet.

Det temaet du berører er forøvrig en av grunnene til at jeg har falt litt i fra forumet her på lavkarbo og kun poster sporadisk. Her blir det litt for ensidig fokus, IMHO, på vekttap, erstatninger og relaterte problemstillinger.

[Trulte67]

- for oss med MYE overvekt, så er det ikke motstridende å fokusere på å redusere vekta og å tenke sunnhet. Jeg synes derfor ikke det spiller noen rolle hvordan vekta går nedover, så lenge en får i seg de vitaminer og mineraler en skal, og så lenge en klarer det vanskelige -- nemlig å ikke gå opp igjen.

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

- for oss med MYE overvekt, så er det ikke motstridende å fokusere på å redusere vekta og å tenke sunnhet. Jeg synes derfor ikke det spiller noen rolle hvordan vekta går nedover, så lenge en får i seg de vitaminer og mineraler en skal, og så lenge en klarer det vanskelige -- nemlig å ikke gå opp igjen.

Hvordan får man i seg de vitaminene og mineralene da?

[Sungrazer]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Hvordan får man i seg de vitaminene og mineralene da?

Innmat og margbein!

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Sungrazer, her.

Innmat og margbein!

Jamen, da er det bare til å kjøre igang med innmat og margbeindietten da.

[lille_Venn]

Synes det er et bra innlegg jeg og

Men når det er sagt er jeg en av de "ekstreme" du sikter til
Jeg teller kalorier, fordi jeg hadde stått stille i 5-6 uker ca. Kanskje ikke det er lenge for mange av dere erfarne, men jeg er dessverre av de utålmodige... Og ettersom dette var et av tipsene både Torkil, Skaldeman og Atkins gir (at man skal prøve å¨senke matinntaket for en kort stund for å se om det løsner), ville jeg prøve nettopp dette. Og det har funka!
Ligger nå mellom 1100-1300 daglig og har gjort det i ei uke, er også mett hele tida og har overhodet ikke søtsug. Jeg ligger jo også over de 1000 kcal Torkil sier i boka man skal legge seg på, og for en liten kropp som min er ikke 1300 kcal lite... I følge mange kalkulatorer (ikke det at man skal stole helt på de da...), har jeg et daglig underskudd på ca 300 kcal og det er ikke nok til en drastisk nedgang... Men det ser allikevel ut til at det har fått forbrenninga i gang igjen og jeg har tenkt å øke inntaket etterhvert

Jeg spiser heller ingen "erstatninger" bortsett fra et glass cola zero i ny og ne... Den som står i kjøleskapet nå har stått der i to uker, fremdeles uåpnet Godterier, kaker, desserter, snacks er fraværende, og jeg savner det heller ikke! Og det kommer fra en som spiste til jeg ble kvalm før, på grensen til tvangsspising

Grønnsaker spiser jeg masse av, mer enn noen jeg kjenner! Og turer går jeg, nesten hver dag. Kunne kanskje blitt flinkere der, men jeg vil ikke tvinge meg selv heller for jeg har faktisk tenkt å legge om hele livsstilen og da får det heller gå litt seinere enn at jeg går på en sprekk...

Vektnedgang er grunnen til at jeg begynte på dette kostholdet, men det er ikke eneste grunnen til at jeg fremdeles holder meg til det.
Energi, lite trøtthet, humør, metthetsfølelse, velfungerende mage, økonomi (det er billigere å spise lavkarbo enn å bruke 200 kr på snop hver dag...), null søtsug, følelsen av å ha kontroll over maten... Den bivirkninga jeg derimot savner er økt hårvekst Har lest at mange opplever at håret vokser fortere og blir finere... Det gjelder tydeligvis ikke for meg, og jeg som så gjerne vil ha langt hår

[Trulte67]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Hvordan får man i seg de vitaminene og mineralene da?

Det kan man i en overgang få i seg ved hjelp av piller og kapsler.

JEG klarer ikke ensidig kost i f.eks. 6 mndr (eller mer) men det er beundringsverdig at noen klarer det, hvis de sliter med stor overvekt.
Det er kanskje lettere for en del å fokusere på mer variert mat etter at man er kvitt den verste overvekta.
Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte seibiff i et par mndr nå, uten tilbehør (for å ta akkurat det eksemplet), så jeg kunne komme ned i tilnærmet ikke-skadelig overvekt, siden jeg har blitt syk pga overvekt.

[Sungrazer]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Jamen, da er det bare til å kjøre igang med innmat og margbeindietten da.

Hehe - ikke akkurat det jeg mente, men at for å få i seg nok vitaminer og mineraler kan man i tillegg til fett, kjøtt og grønnsaker spise innmat og margbein.

Et kosthold tilnærmet det vi er "designet" for å spise, mao.

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Sungrazer, her.

Hehe - ikke akkurat det jeg mente, men at for å få i seg nok vitaminer og mineraler kan man i tillegg til fett, kjøtt og grønnsaker spise innmat og margbein.

Et kosthold tilnærmet det vi er "designet" for å spise, mao.

Neida, jeg skjønte det Satt litt på spissen igjen.

Poenget er at man kanskje bør 1. spise variert 2. spise NOK
Og om man i tillegg til det vil knaske smør når f.eks sukkersuget kommer, så er det bare fint at man har noe som hjelper mot det.

Det handler veldig mye om akkurat det man trykker inn her nå, men var ikke egentlig det som var hovedpoenget i innlegget mitt.. Det var mer det at det er så 100% fokus på å gå ned og ca 0 på å holde et kosthold som faktisk er gunstigst mulig for kroppen.

De to tingene bør vel helst henge sammen. Og de KAN henge sammen. men virker som at folk mister fokuset helt og bare tenker ned-ned-ned-ned

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Det kan man i en overgang få i seg ved hjelp av piller og kapsler.

JEG klarer ikke ensidig kost i f.eks. 6 mndr (eller mer) men det er beundringsverdig at noen klarer det, hvis de sliter med stor overvekt.
Det er kanskje lettere for en del å fokusere på mer variert mat etter at man er kvitt den verste overvekta.
Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte seibiff i et par mndr nå, uten tilbehør (for å ta akkurat det eksemplet), så jeg kunne komme ned i tilnærmet ikke-skadelig overvekt, siden jeg har blitt syk pga overvekt.

Jeg kunne også ønske jeg klarte det. Men er nok for glad i kroppen min til det. Er interessert i å gi den mest mulig av det den trenger. Den har tross alt f.eks båret frem den vakre lille jenta mi. Synes jeg skylder kroppen min ALT som den mulig kan få av variasjon, rene matvarer, vitaminer, mineraler osv. Den fortjener ikke å bli hardkjørt/kjørt helt ned/sultet osv.

[Jabba]

Jeg skal være helt ærlig og si at jeg først og fremst spiser lavkarbo for å bli slankere. Jeg hadde nok ikke gjort det hadde jeg ikke gått ned i vekt selv om det betydde bedre helse.....

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Jabba, her.

Jeg skal være helt ærlig og si at jeg først og fremst spiser lavkarbo for å bli slankere. Jeg hadde nok ikke gjort det hadde jeg ikke gått ned i vekt selv om det betydde bedre helse.....

Det er en ærlig sak og jeg synes det er forfriskende å se at noen er åpen om det

[Elizabethcita]

Utrolig flott innlegg, Nellie! Og mange andre fine tanker her også! Har tenkt mye på dette selv. Ikke nødvendigvis med tanke på hva andre på forumte driver med, men hva er motivasjonen MIN? Hvordan gjør JEG det? Og da har jeg selvfølgelig laget en egen bakgrunn - årsak - handling - mål-plan...(Er man systematiker, så er man systematiker... )

Bakgrunn:
Var i mange år normalvektig. Med mine 170 cm over bakken lå jeg jevnt rundt 70 kg. Gikk plutselig opp til 90 kg ved 22/23årsalder, som jeg kvitta på et halvår med et kosthold bl. a. uten karbohydrater (hadde ennå ikke hørt om lavkarbo, dette var noe en venninne hadde anbefalt meg.) Senere kom 50 kg på i løpet av kort tid. 10 av dem på en måned, de 20 siste på under et halvår.
Forsøkte gang på gang å gå ned i vekt, uten verken pulver, GR eller noe sånt, men med "sunt" kosthold og trening.

Årsaker til min overvekt:
1. Hormonforstyrrelser: Hashimotos, insulinresistens, metabolsk syndrom, dia 2 (de kom på rekke og rad gitt...)
2. Veldig nedsatt toleranse for gluten
3. Da stoffskiftesykdommen min brøt ut for fullt gikk jeg fra å være svært aktiv til å være omtrent immobil. Jeg mistet mye muskler, og "treninga" bestod av å komme seg fra senga til sofaen og omvendt.
4. Da jeg var på mitt sykeste klarte jeg ikke å lage ordentlig mat. Hva gjorde jeg da? Jo, jeg levde omtrent bare på brødskiver (dette var før jeg visste om glutenproblemene mine), og som vi alle vet nå, så kunne det vel ikke vært mer usunt for meg...
5. Det tok lang tid fra jeg ble syk til jeg fikk diagnose, og lang tid fra jeg fikk medisiner til jeg klarte mer enn å eksistere. Jeg måtte slutte med flere av mine store lidenskaper (sang, dans, drama...) på ubestemt tid. Jeg var redd og lei meg og følte meg som det mest ensomme menneske i verden. Så jeg trøstespiste i en periode.

Handling:
Da dia2 ble oppdaget og min fastlege var tilbake fra permisjon satte hun opp noen forslag til meg for å 1) gå ned i vekt og 2) holde blodsukkeret stabilt.
Jeg hadde ingenting å tape, så jeg satset alt på et lavkarbokosthold. Leste til jeg ble blå her på nettet, og satte igang.
Til å begynne med var jeg opptatt av erstatninger. Prøvde ut oppskrifter. Kjøpte sukkerfritt godteri. Unngikk alt som kunne lukte av "vanlig" mat.
Etterhvert klarte jeg å fokusere mer på naturlig mat og mindre på det jeg ikke kunne spise lenger.
Jeg tester fortsatt oppskrifter innimellom, men nå er det mest middagsoppskrifter det går i. Jeg kjøper ikke sukkerfritt godteri lenger. Jeg kjøper sukrin o.l. til de gangene jeg baker/lager syltetøy/spiser bær osv, og ikke minst fordi min verdens kjekkeste mann har dia1. Jeg skeier av og til ut med "vanlige" ting istedet for erstatninger. Da vet jeg konsekvensene av det, men jeg spiser det da mindre og sjeldnere.
Og ikke minst: Jeg har begynt å trene igjen. I mitt tempo og med mine evner, men jeg har iallefall begynt å bruke kroppen min slik den er ment å brukes.

Mål (og disse målene er like mye ÅRSAKEN til at jeg starta med dette kostholdet):

1. Det viktigste ER bedre helse. Med alle disse forstyrrelsene mine + en haug med plager/symptomer tjener jeg på å spise naturlig mat som kroppen min tåler. Jeg blir ikke frisk av det, men jeg blir bedre og en del av symptomene mine dempes. Hurra!!!
2. Jeg vil bli mamma!! Men en haug av hormonforstyrrelser, samt en mann med potenssvikt pga dia1, er det problematisk nok om man ikke skal slenge på stor overvekt på toppen der. Og det er dette som er årsaken til at jeg ofte stresser med vekten (og joda, stress er vel heller ikke så bra når man vil bli gravid nei... skjerpe seg!), fordi jeg føler meg som en mamma uten barn og fortest mulig vil skape gode forhold for det lille nurket som forhåpentligvis plantes inni der snart...
3. Det er klart jeg vil ned i vekt. Det er klart man ikke føler seg vel når man veier 120 kg. Det er enda mer klart at det ikke er sunt å veie så mye.
Utseendet har faktisk aldri vært noe stort problem for meg. Jovisst har jeg følt meg stor, men jeg vet at folk har likt meg for akkurat den jeg er. Mannen min ville bli kjæresten min da jeg var på mitt største, og det var ikke måte på hvor vakker jeg var... Hehehe
Nå når jeg har gått ned noenogtjue kilo, så får jeg kommentarer som "wow, så slank du har blitt!" og "du er skikkelig fin". Så hadde det bare vært for utseende og tilbakemeldinger kunne jeg glatt slutta her på 98 kg og vært fornøyd. Men vekt er ikke bare utseende. Vekt er også helse, framtid og håp. Jeg har en håp om en normal vekt, slik at jeg kan få en bedre helse, oppfylle noen av drømmene mine, og få se framtiden som et sunt og friskere menneske.

Nå betyr ikke alt dette at jeg er noe flinkere enn noen. Jeg tryner gang på gang, men det viktigste da er å reise seg opp igjen. Så har jeg kanskje lært noe, og så kan det hende jeg tryner sjeldnere etterhvert...

Nå ble sikkert noe av dette litt utenfor temaet altså, men jeg tror mye av det henger sammen også...
Jeg tror det ligger noe i fokus og erfaring. Er dette en kur for meg eller en livslang livsstilsendring? Gjør jeg dette bare for å gå ned fortest mulig i vekt, eller vil jeg også holde meg i normalvekt etterpå? Fokuserer jeg på utseende eller sunnhet? Ligger jeg et sted midt i mellom?

Bare noen tanker fra meg en svært trøtt lørdagsmorgen...
PS: Ha ei fin helg, folkens!!

[christine76]

Jeg tror at for mange av oss så er dette en prosess i flere faser. Når en del begynner på lavcarbo, og her inne er de ekstremt overvektig. Og da er faktisk noe av det viktigste for bedre helse det å komme ned i vekt. Så da blir det det overordnede målet. Selv har jeg gått 3 måneder på pulver. Kjipt, men bra for kroppen min, har ikke hatt så mye overskudd på flere år faktisk.

Man har også gjerne hatt godt inngrodde snopevaner, og det er faktisk ikke bare-bare å snu om på alt det i en fei. Flere her skriver at de tidligere brukte erstatninger for snop og kaker men har kommet til det punktet at de ikke trenger det lenger. De fleste av oss kan ikke hoppe direkte til det punktet, man kan nekte seg, men det er ikke det samme og fører ofte til sprekker. Så jeg tror det med erstatninger er en nødvendig fase å gå igjennom for de fleste av oss.

Så da, når man har gått ned et visst antall kilo, begynt å komme inn i kostholdet og lært å lytte bedre til kroppens signaler. Da er det på tide å snakke om et balansert sunt kosthold.

Når det gjelder det at det er så mange tråder om "erstatningsmat" så tror jeg at det er naturlig. Jeg mener, hvor mye trenger man å diskutere hvordan man steker en kotelett eller lager en salat? Å for eksempel bake kaker er mye mer avansert, og det er derfor mer behov for utveksling av erfaringer og oppskrifter. Selv om jeg nok vil tro at de fleste her inne spiser mer kotelett enn kake.

[TrillTrall]

Helt enig med deg!

Selv har jeg gått over til noe som vel er mer fedon enn lavkarbo (spiser frukt og masse grønt) for helsa sin del, for jeg har ikke noe vektproblem. Det er en del som ikke skjønner hvorfor jeg gjør det siden jeg ikke har noen uttalte helseproblemer, men det er jo lov å forebygge også, man er jo ikke 20 år lenger...

Har holdt på bare en uke, men merker det utrolig godt på kroppen! I tillegg til at søtsuget er fullstendig borte og at jeg er mett hele tiden på 3 måltider om dagen så har jeg gått ned 1,5 kg på en uke. Mest vann selvfølgelig, men artig lell!

[herregud]

Jeg oppdaget etterhvert at kroppen min trives best med veldig lite grønnsaker (liker egentlig ikke grønnsaker noe særlig eller da men..)

Når jeg startet med LCHF spiste jeg grønnsaker som tilbehør. Masse Brokkoli og Blomkålstappe osv.. men jeg gikk ikke ned i vekt. Så jeg kuttet etterhvert ut alle grønnsaker og spiste mere fett. f.eks smør og cocosa til mellommåltider. Da begynte kiloene å rase og helsen ble bedre. Blodprøvene mine viste gode resultater og jeg kunne bl.a slutte med blodtrykksmedisiner...

Det er nok en del individuelle forskjeller for hvilken mat vi trives best med, (ut i fra f.eks allergier, insulinresistens, aktivitetsnivå osv) og det finnes mange ulike kostholdsfilosofier hvor kanskje en passer bedre for Kari og en annen passer bedre for Ola. Jeg tror det er viktig å finne det kostholdet som passer best for en selv, og bli ekspert på egen kropp. Da kan vi best tilpasse kosten for optimal helse

[StegforSteg]

*dulter på trådstarter og er meget enig*

For meg handlet det desverre om en "quickfix" før jeg logga meg på dette forumet og innså at det faktisk ikke var det det handlet om. Siden jeg startet har dette forumet vært gull verd - men jeg har også mange ganger hevet øyenbrynene og fått meg bakoversveiser.

For meg er dette blitt en livsstil føler jeg. Jeg er ikke fanatisk mht karber, og ser ikke på det å blir servert middag med saus laget av hvetemel som en kriiise....poteten spiser jeg ikke uansett. Jeg har lært at sundt er godt, og jeg har lært masse over grytene på kjøkkenet. Før var feks brokoli bare noe grønt på tallerkenen og skulle fylle opp magen - nå lager jeg de lekreste og smakfulle retter med dette

Tror kanskje læringsprosessen for noen er litt lengre, og etterhvert når de lærer å sette sammen kostholdet sitt slik det passer for dem, og hodet følger på - innser de at de ikke trenger erstatningene som det snakkes om

For ikke å snakke om alle de helsemessige fordelene man faktisk må kjenne på sin egen kropp - ikke lese om andres. Bedre søvn, mer energi, mindre vondter osv.

Det er i tilegg mange mange medlemmer her på forumet, og nye kommer til hele tiden. Da blir det stor fokus og mange tråder om akkurat dette, erstatninger, hva kan jeg kose meg med osv.... Mitt håp er bare at med tid og stunder innser de hva dette faktisk er - og hvilke andre fordeler det gir annet enn vektnedgang.

[Rin]

Men er det opplest og vedtatt at dagsinntak på 1100-1200 kcal er for lite?

...Jeg teller på ingen måte kalorier - det har aldri vært det viktigste for meg - men jeg har av nysgjerrighet holdt øye med hvor mye jeg faktisk får i meg når jeg avslappet følger doktrinen "spis når du er sulten, til du er mett" - og da ender jeg de fleste dager opp i underkant av 1200 kcal. Jeg er ikke så stor inni overskuddsfettet mitt, og sykdom hindrer meg fra å trene eller være videre aktiv i hverdagen. Så lenge jeg ikke er sulten forstår jeg ikke hvorfor jeg skulle trenge mer energi?

Men jeg oppfordrer ingen til å prioritere kcal-telling fremfor tilstrekkelig fett og protein, altså, jeg gjør det jo ikke selv engang, det er bare en observasjon...

Forresten så spiser jeg ikke voldsomt mye grønnsaker jeg heller - kjenner ingen forskjell fra eller til

[krokodillen]

Jeg spiser ikke lavkarbo for å slanke meg.

Jeg gikk over til lavkarbo fordi jeg fikk påvist for høyt blodsukker i siste graviditet (var akkurat på grensen til svangerskapsdiabetes). Etter at ammeperioden er over har jeg tenkt å revurdere kostholdet og gå ned noen kg, men ikke så mange.

Så oppdaget jeg at jeg fikk mer energi og en del andre positive "bivirkninger" av dette kostholdet (spiser sånn ca Fedon-kosthold, men avslappet, lite sukker, korn, ris og potet, mye grønnsaker, variert). Hvis jeg bestemmer meg for at det trengs noe søtt, tar jeg like gjerne litt rårørsukker som sukrin. Eneste "erstatningen" jeg lager er kjeks laget hovedsakelig på frø med litt bokhvetemel og jyttemel.

Ellers spiser vi bare skikkelig mat rett og slett

[hanne42]

Opprinnelig lagt inn av Nannah, her.

Er nesten aldri her på forumet lenger forde jeg synes det blir for mye fokus på extremmat og lite på ren naturlig mat og lavkarbo for livet. ..... Vi trenger å fokusere på et helt liv...ikke bare noen uker vektnedgang. For om du fortsetter å spise høykarbo etter endt vektnedgang vill du gå opp igjen alt sammen. Derfor er det viktig synes jeg å miste fokuset på diett. Og fremme livsstilen lavkarbo.

Jeg synes det var utrolig trist å lese dette innlegget fra Nannah. Er det noen mulighet for å organisere kategoriene og trådene på forumet annerledes slik at vi f eks kan ha en kategori for slankere (særlig nybegynnere og de som begynner på nytt), en for de som slanker seg, men har holdt på noen måneder, og til slutt en kategori for livsstil. I livsstil-kategorien ønsker man ingen nybegynnerspørsmål eller veietråder; det kan forbeholdes de to andre kategoriene. I tillegg kommer selvsagt oppskriftrådene og artiklene etc.

Det er mange veldig flinke og erfarne folk her inne som er gull verdt for nybegynnere (arnakristin og imse og photobscura for å nevne noen få) og det er fantastisk at dere gidder å bruke så mye tid på veiledning av nykommere. Men hvis alle nybegynnerspørsmål ble forbeholdt en kategori ville det også vært mye enklere å finne fram der inne. Mange nybegynnere sliter med å forstå logikken i trådene og mange spørsmål blir spurt om igjen og om igjen.

Og jeg vil jo gjerne beholde all ekspertisen her inne, som Nannah! Det jeg liker veldig godt her er tonen, at man får svar på tiltale hvis man gjør noe dumt, men det er en slags kjærlig omsorg som er utrolig nydelig egentlig, og den er nok grunnen til at dette forumet har så mange brukere.

Ønsker dere en fin helg.

Hanne

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

"Se på meg, jeg smelter meg en pakke smør og drikker den. Er jeg ikke tøff?"

Med tanke på hvor fort den kommer ut igjen, så er man jo litt barsk hvis man gjør sånt :P