Den store felles ED-tråden

[Cyan]

Hver sin smak Noen som vil bytte mot pannekaker?

[Carisma]

Noen ganger blir jeg nesten imponert over egen kreativitet ift til å ødelegge for meg selv! Jeg spiser frokost på jobb, fordi jeg som regel sover på bussen på vei til. Og da jeg skulle spise røde bær-baren min ville jeg ha litt te først siden jeg er sår i halsen. Men da måtte jeg bytte sko. Som førte til at jeg måtte bøye meg, og det orket jeg ikke fordi jeg er tett i nesa også. Og plutselig var klokka over ni, som jeg har satt som tidsgrense ift frokost. Men, nå tvang jeg meg til å spise den likevel, uten te og fortsatt med joggeskoene på. Så nå er jeg kvalm og litt (eller ganske mye egentlig) stresset fordi jeg begynner uka med at ingenting går etter planen… Men, jeg hadde jo vært stressa om jeg hadde droppet forkosten også, for det var jo heller ikke planen.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Og plutselig var klokka over ni, som jeg har satt som tidsgrense ift frokost. Men, nå tvang jeg meg til å spise den likevel, uten te og fortsatt med joggeskoene på. Så nå er jeg kvalm og litt (eller ganske mye egentlig) stresset fordi jeg begynner uka med at ingenting går etter planen… Men, jeg hadde jo vært stressa om jeg hadde droppet forkosten også, for det var jo heller ikke planen.

Hva skjer om du spiser frokost 9:15? Går verden under?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Hva skjer om du spiser frokost 9:15? Går verden under?

Nei, men det blir litt for kort tid til lunsj kl 12.... (og nei, jeg kan ikke flytte på lunsjen siden vi må være tilgjengelig på tlf og har tildelt lunsjtid)

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Nei, men det blir litt for kort tid til lunsj kl 12.... (og nei, jeg kan ikke flytte på lunsjen siden vi må være tilgjengelig på tlf og har tildelt lunsjtid)

Ah - det forstår seg.

[Carisma]

Klarer dere alle dagens måltider?
Jeg er i fase 2, men jeg klarer sjelden kveldsmåltidet. Så det blir fire. Om jeg spiser pasta til lunsj klarer jeg bare halve pakken, så de dagene blir det 3,5 ED måltider.

[Cyan]

Nei, Noen ganger blir det kun 2 ED måltider (er i fase 2), som regel bare 3. Svært sjeldent 4. Men, det ene "vanlige" måltidet er nok en del større enn det skal være.

Må dog innrømme at jeg som regel nå om dagen spiser normalt (altså 3 måltider om dagen), bare at jeg spiser ED-frokost. Så, 1 ED måltid og 2 vanlige altså. Må skjerpe meg, for jeg går jo ikke ned på det, men jeg er bare så lite motivert og drittlei smaken av ED maten. Neste time på klinikken på tirsdag, så jeg håper hun klarer å motivere meg litt

[Carisma]

Jeg har nå vært på ED mer eller mindre sammenhengende i åtte måneder. Og siden juni har jeg ikke hatt noen vektnedgang (heller tvert i mot, vipper opp og ned et par kg). Så da griper panikkfølelsen meg... Hva nå? Skal jeg fortsette? Må jeg leve slik resten av livet?
Jeg har ingen inspirasjon overhodet, og gjør et minimum ut av måltidene, er dårlig til å få i meg grønnsaker (annet enn til middag, holder meg i fase 2) og glemmer vitaminer. Men det har jo sammenheng med den manglnde motivasjonen...(Jeg lar meg lettere lede ut i fristelse også f.eks når vi er borte på besøk, siden det liksom ikke har noe å si fra eller til....)
Noen andre som har hatt det sånn? Hvordan snudde dere, evt gikk dere over til annet kosthold? Jeg kjenner at panikken ikke er noe mindre ved tanklen på å bryte nå, men samtidig er det jo grenser for hvor lenge man skal gjøre en ting og forvente et magisk skifte i resultat?...
Det hjelper ikke på at jeg føler meg konstant svimmel, vondt i ledd og tappet for energi i tillegg.

[Cyan]

Ja, jeg har det i høyeste grad sånn og timen på klinikken i dag har utelukkende gått ut på å snakke om mental jobbing. Vi ble enige om at jeg skulle ha en pause fra ED nå, og målet er at jeg frem til neste time i januar skal ha som mål å holde vekten, jobbe med det mentale, fokusere på å spise godt, trene og ha det bra i mitt eget skinn, reflektere over hva jeg faktisk har klart til nå og ikke fokusere på hvor langt det er igjen. Kostholdsmessig kommer jeg til å fortsette med ED produkter til frokost og som mellommåltid før trening. Ellers blir det vanlig lunsj og middag. Skulle given og lysten til å igjen gjøre ED på skikkelig vis komme underveis gjør jeg det, men det viktigste for meg nå blir å prøve å komme meg ut av dette tvangsmessige forholdet jeg har fått til min egen kropp og mat, slutte å straffe meg selv, og tenke at for en periode nå er det helt greit å bare holde vekten mens jeg jobber med å få hodet på riktig plass igjen.

[nissemor]

Er nå egentlig i fase 3c, eller skulle kanskje gått over til 4? Det ble kluss i systemet pga operasjon i august, og da jeg da var redd for dårlig sårtilheling så la jeg til litt ekstra kalorier en periode. Og, etterhvert har et vært masse "utfordringer" i form av konferanser med hotel mat/middager og andre selskapeligheter. Har nå stagnert føles det som, og vet ikke helt hvilken fase jeg skal følge.
Prøver nå en uke i face 2 igjen, kanskje til og med 2 uker, tror nemlig kroppen holder på væske nå, all hotelmaten har stort saltinnhold, og jeg ser på poser under øynene blandt annet at jeg nok har væske i kroppe. Prøver også litt hardere trim, startet opp igjen med spinning og skal ta litt styrke og( ikke kunnet drive styrke pga operasjon før nå)
Men nå er det jo sånn også, at det er jo ikke så mye fett å ta av lenger, så må kanskje regne med å ta de siste 4-5 kg over lenger tid. Men, det er lett å miste motivasjonen som forige her sier, hadde det ikke vært for støtte av mannen i huset, som også går ned i vekt da han holder seg unna sukker, hvete og poteter. Så her er det lite fristelser å finne i skapene, et nødvendig onde for å stå på videre

[Pearl]

Jeg har nå vært 2 uker i Nepal. Jeg bestemte meg for å spise den maten jeg ble tilbudt. Nepal er et utrolig fattig land, der folk flest ikke har råd til å spise kjøtt mer enn 1 gang i måneden. Da syntes jeg det ble for arrogant å legge vekk ris og poteter og bare spise kjøtt og grønnsaker. Kostholdet de siste ukene har derfor vært mye ris, poteter, linser, noe som jeg egentlig ikke har spist på mange år. Jeg var bekymret for vekten og overaskelsen var stor da jeg kom hjem og vekten var det samme som før jeg reiste. Det kan skyldes aktivitetsnivået som var veldig høyt. Jeg tror ikke jeg kan fortsette med dette kostholdet nå når jeg er kommet hjem igjen og har stillesittende arbeid, men det var faktisk litt oppmuntrende.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Cyan, her.

reflektere over hva jeg faktisk har klart til nå

Jeg er dessverre ikke der at jeg kan feire noen oppnåelse siden jeg i utgangspunktet ikke har oppnådd noenting. Jeg er fortsatt minst 6 kg unna pre-gravidvekta mi, som er nullpunktet mitt. De kg jeg har gått ned på ED har jeg jo gått ned allerede en gang før, og de kan da ikke regnes som noen fremgang. Heller tvert i mot, mer et manifest på min udugelighet
Jeg føler også veldig på at jeg nærmer meg førti, og at jeg fortsatt ikke er i nærheten avb å ha oppådd noe på vektfronten. Kaster bort år etter år etter år på å stange i veggen fra forskjellige vinkler. Så jeg har ikke tid til å ta en pust i bakken og se tilbake, jeg må ta en avgjørelse på om jeg bare skal innse at det ikke er meninga at jeg skal klare å gå ned noe. Det begynner å stå mer og mer klart for meg. Men jeg vet jeg ikke bare kan gi opp, for jeg kan ikke gåt ilbake til så syk som jeg var i vinter. Jeg levde jo litt vinglete mellom ketolysefilosofi og mer liberal LCHF da, langt fra noe høykarbokost ala det formkurven skulle tilsi.
Planen var jo å gå på ED et or og forhåpentligvis ha gått ned barselkilene samt kickstartet videre nedgang. Med under fire mnd igjen, og med jul og andre utfordringer er nok spikeren er i kists på den hvertfall.

[Cyan]

Med den holdninga er det jo bare å gi opp

Vet ikke hvem du går til på klinikken, men jeg går til Hege, og hun er veldig dyktig på den mentale biten. Vi har ikke snakket så mye om kostholdet og opplegget på timene jeg har hatt (utenom å bli sånn kjapt enige om hvordan jeg skal legge opp måltidene), siden jeg sitter med kunnskapen fra før av. Men vi har brukt veldig mye tid på dette med mestringsstrategier. Har du ikke gått til henne før, vil jeg faktisk anbefale deg å gjøre det. Tror du vil ha mer nytte av det enn å flikke på dette kostholdet hele tiden. Så kan du jo også prøve med å spise det det er meningen du skal spise. Det hjelper ikke å hoppe over måltider og vitaminene i hvert fall.

[Carisma]

Jeg går til Lotte. Hun er ok hun, jeg har ikke snakket så mye med henne om akkurat dette. Ikke noe jeg har lyst til å legge ut om der.
Det er redusering av stress vi har hovedfokus på nå, særlig etter stresstesten jeg tok der forrige gang. Men at ikke ting går rett vei er jo det verste stresselementet da, litt derfor også har jeg tenkt at det kanskje hadde vært bedre å droppe hele greia. Jeg har ingen andre områder jeg kan kutte ned på, og de fleste stressfaktorene er ting jeg ikke kan gjøre noe med. Og det er ikke til å stikke under en stol at jeg er sliten av å alltid måtte bruke masse tid på forberedelser, tenking, planlegging, unngåelse av situasjoner osv. Da blir det jo fort til at man hopper over måltider også... Og så hjelper det jo ikke at dette kostholdet har trigget en hel haug med spøkelser ift at det er bra jo mindre jeg spiser osv.

[Cyan]

Men da syns jeg du skal droppe det for en periode og se hvordan det går, med da gå for en eller annen form for lavkarbo i stedet. Det du driver med nå funker jo ikke.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg har ingen inspirasjon overhodet, og gjør et minimum ut av måltidene, er dårlig til å få i meg grønnsaker (annet enn til middag, holder meg i fase 2) og glemmer vitaminer.

Et lite steg fremover er jo å ta vitaminene (kjempeviktig!) og spise mer grønnsaker.

[nissemor]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg har nå vært på ED mer eller mindre sammenhengende i åtte måneder. Og siden juni har jeg ikke hatt noen vektnedgang (heller tvert i mot, vipper opp og ned et par kg). Så da griper panikkfølelsen meg... Hva nå? Skal jeg fortsette? Må jeg leve slik resten av livet?
Jeg har ingen inspirasjon overhodet, og gjør et minimum ut av måltidene, er dårlig til å få i meg grønnsaker (annet enn til middag, holder meg i fase 2) og glemmer vitaminer. Men det har jo sammenheng med den manglnde motivasjonen...(Jeg lar meg lettere lede ut i fristelse også f.eks når vi er borte på besøk, siden det liksom ikke har noe å si fra eller til....)
Noen andre som har hatt det sånn? Hvordan snudde dere, evt gikk dere over til annet kosthold? Jeg kjenner at panikken ikke er noe mindre ved tanklen på å bryte nå, men samtidig er det jo grenser for hvor lenge man skal gjøre en ting og forvente et magisk skifte i resultat?...
Det hjelper ikke på at jeg føler meg konstant svimmel, vondt i ledd og tappet for energi i tillegg.

Hvis du er i fase 2 nå, og har holdt på med ED i 8 mnd, så lurer jeg på om du ikke da er i feil fase? Etter så lang tid på så lite kalorier så tror jeg kroppen blir sliten. Mange forbrenner mere når de legger til litt mere, man får også tilbake overskuddet en trenger for å være fysisk aktiv.
I fase 3 og utover kjente jeg overskuddet komme tilbake, i tillegg kunne jeg legge til matvarer som smakte mere, og jeg kunne glede meg til måltidene på en annen måte. Blåbær o.l for eksempel, ble kosematen og belønning for meg, proteiner i form av ost også.
Ellers så passet jeg på å ha en bar eller rundstykke i veska når jeg dro på besøk, eller skulle på kurs. På kurs bytta jeg bare ut rundstykkene og brukte påleg som de andre og ingen merket noe
Det er ikke slik her heller, at vekta går ned konstant, stått stille nå, men vet årsaken( skeia ut for mye på konferanser, og for mye salt mat) tar et tak nu og det begynner å røre seg igjen
Jeg ville råde deg til å prate med veileder, for å finne rett fase til deg.

[Carisma]

Jeg har vært gjennom de forskjellige fasene, men gått tilbake til fase 2 i samråd med veileder.
Men jeg har bestemt meg for å gjøre en liten test nå i en uke (vet en uke er kort, men). Skal uansett ha planlagt utskeielser neste helg da vi skal til Budapest. Frem til det spiser jeg strikt lchf, dva at jeg kan bruke mer fett i kosten, litt bær og f.eks egg. Håper deg er det som skal til for å kaste kroppen ut av denne "brygger på noe" følelsen jeg ikke klarer å bli kvitt. To uker siden jeg var skikkelig syk, men det går liksom aldri helt over. Så da ser jeg om det er litt mer "håndfast" mat som skal til. Også tar jeg en fase 1 uka etter turen.

[nissemor]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg har vært gjennom de forskjellige fasene, men gått tilbake til fase 2 i samråd med veileder.
Men jeg har bestemt meg for å gjøre en liten test nå i en uke (vet en uke er kort, men). Skal uansett ha planlagt utskeielser neste helg da vi skal til Budapest. Frem til det spiser jeg strikt lchf, dva at jeg kan bruke mer fett i kosten, litt bær og f.eks egg. Håper deg er det som skal til for å kaste kroppen ut av denne "brygger på noe" følelsen jeg ikke klarer å bli kvitt. To uker siden jeg var skikkelig syk, men det går liksom aldri helt over. Så da ser jeg om det er litt mer "håndfast" mat som skal til. Også tar jeg en fase 1 uka etter turen.

Slik ja. Men du har ihvertfall en PLAN, og det er jo bedre en ingen plan Jeg så faktisk effekt etter planlagt inntak av ekstra fett, og når jeg passet på å få i meg mye vann. Jeg også prøver nå en uke tilbake i tidligere fase, for å se om det gir et kick i riktig retning, men da har jeg hatt en periode nå med inntak av utrulig mye rart TVI TVI

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Men jeg har bestemt meg for å gjøre en liten test nå i en uke (vet en uke er kort, men). Skal uansett ha planlagt utskeielser neste helg da vi skal til Budapest. Frem til det spiser jeg strikt lchf, dva at jeg kan bruke mer fett i kosten, litt bær og f.eks egg. Håper deg er det som skal til for å kaste kroppen ut av denne "brygger på noe" følelsen jeg ikke klarer å bli kvitt.

So far very good! Det er helt tydelig at kroppen min har vært i sparebluss og underernært i det siste. Jeg føler meg så utrolig mye bedre nå som jeg spiser normalt. Tenker ikke på å begrense noe utover karbene. Om ikke vekta har rast ned, så har den hvertfall skrelt vekk noen hundre gram de første dagene. Men det viktigste er ikke kvalm, ikke svimmel, ikke denne energiløse matthetsfølelsen.... Og til og med sulten innimellom!

(I tillegg fikk jeg beskjed om at jeg får godkjent brokkoperasjonen i går, så da raste halvannen kilo av over natta Ok da, så har ED dama rett i at stress er min partystopper )

[Carisma]

Så var oppfetingsuka over, og den planlagte utskeielsen også. Så da er det en ukes tid på fase 1.

[Carisma]

Nå kaster jeg offisielt inn håndklet! Hvertfall for denne omgang.
Jeg har lenge vært I tenkeboksen, siden jeg ikke klarert å implementere opplegget 100%. Det har vært en del utfordringer både på jobb og privat den siste tida som gjør at jeg ikke klarer å være fullt til stede i noen av situasjonene. Å i tillegg ha dette hengende over meg og minne meg på hvor mislykket jeg er som ikke får det til å fungere blir rett og slett for mye nå. Det ligger til enhver tid forrerst i hjernen og gnager, og jeg bruker nok opptil 80% av tankekraften min på dette…. Etter en uke med vanlig lchf for et par uker siden merket jeg at energien kom tilbake og at jeg taklet både jobb og andre ting veldig mye bedre! Så slik situasjonen er nå må jeg bare gi kroppen litt mer å gå på. Så får det heller være at jeg ikke går ned (det gjør jeg jo ikke på ED nå heller). Og ja, det føles som et nederlag. Jeg er ikke en person som gir opp… Men jeg har ikke gått ned siden juni, og før eller seinere må jeg gjøre et eller annet. Det er rett og slett for dyrt til å leve på som et vanlig kosthold når resultatene uteblir. Og å gå til fase 1 nå vet jeg at jeg ikke klarer å gjennomføre med en stressende tid forran oss mot jul. Jeg trenger å kunne spise litt ost hvis jeg har glemt å ta med mat, eller å ta noen nøtter når kroppen tror jeg er i ferd med å få lavt blodsukker. I tillegg skal jeg opereres på nyåret, og det er nok ikke optimalt for restitusjonen om jeg levert på en litt dårlig ED-variant frem til det. Så få jeg heller ta en touch-down når den er gjennomført og se hvor jeg skal gå videre. Pr nå går den til en strikt Hexeberg-variant.

[grotingeling]

Kjenner så alt for godt den følelsen av nederlag
Men du må huske at det viktigste er at du finner en løsning du kan leve med, og ED er definnitivt ikke noe en kan lett på - for meg krever opplegget i alle fall fullt fokus.
Tror nok du gjør et riktig valg med å avslutte nå, spesielt siden det høres ut som om kroppen nå fungerer bedre.
Lykke og stå på videre

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av grotingeling, her.

spesielt siden det høres ut som om kroppen nå fungerer bedre.

Ja, jeg kan tenke lange, sammenhengende setninger plutselig. Det har jeg ikke kunnet siden før graviditeten!...
Og jeg kjenner på nå i ettertid hvor mange hang ups jeg etterhvert fikk på grensen av (og kanskje langt over) spiseforstyrret.

[nissemor]

Hvordan går det med alle sammen? Her har det stått på stedet hvil lenge nå, men bestemt meg i samråd med veileder at jeg skal bruke hele 2015 på å ta resten av kiloene jeg vil ned.
Så ser det ut til at det gjør et hopp opp i jula, men det er en kalkulert sprekk Uansett ikke så mye utskeielser som tidligere år, og regner med at to uker på rett spor gjør at en er tilbake igjen.
Det som er utfordrende, er at når en nærmer seg normal vekt, så responderer omgivelsene slik at de mener at en kan spise hva en vil igjen, og dytter på meg kaker og usunn mat: utrolig kjedelig, at det ikke er mulig å servere noe som gjør at en velger rett.