Oida - Jaquesson igjen

[Lillemy71]

Sitat:

En kalori fra karbohydrat, protein eller fett forsyner kroppen med samme mengde energi. Men disse næringsstoffene virker bare så totalt forskjellig i forbrenningen og opp mot hormonene våre. Så det å sidestille selve kaloriene fra eksempelvis karbohydrat og fett, blir ikke riktig i organismen vår. Hvordan de påvirker hormoner, er derfor av mye større betydning og mye mer relevant. Denne hormonpåvirkningen avgjør om kalorien skal brennes som drivstoff, om den skal oksideres, metaboliseres, lagres eller skilles ut. Selvfølgelig er det individuelle forskjeller hva forbrenning angår, men hormonene påvirkes av næringsstoffene vi spiser, og det er hormonene som styrer forbrenning og lagring!
Selv om antall kalorier er det samme i en karbohydratrik diett og en fettrik diett, vil metthetsfølelsen på de to diettene oppleves totalt forskjellig. Og ikke minst vil virkningene på kroppen være totalt forskjellig.
Sett i lys av dette kan vi si at tusen sukkerkalorier ikke er det samme som tusen fettkalorier. I laboratoriet, ja, men ikke i kroppen. Og da blir nødvendigvis ikke en kalori lenger en kalori.

http://www.matoghelse.no/artikler/20...ke-en-kalori!/

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Petter Smart, her.

Det du sier, virker veldig riktig, men HVORDAN skal man jobbe med holdningene til folk? Jeg lager selv maten fra bunnen av, med ferske grønnsaker og rent stykker fisk/kjøtt/vilt - whatever, og smaksetter med urter. Smaker bedre enn på restaurant. Behovet for brød blir minimalt, fordi det smaker ikke på langt nær så godt. Men det er det med HVORDAN igjen - åssen skal en få folk oppmerksom på dette?

PS: Det er jo mye mat som er usunt om en skal tenke på mengden sukker, som brunost for eksempel. Eller prim. Den er jo ikke TILSATT noe særlig med sukker, alikevel er den rene sukkerbomben.

Det er jo her staten har et ansvar i sine kostholdsråd......

Folk flest leser jo ikke de vil jeg tro men det er de leger, ernæringsfysiologer, undervisningsinstitusjoner m.fl (må) forholde seg til og det er det som blir videreformidlet til folk. Hadde staten begynt intensivt med andre kostholdsråd og det ble opplest og vedtatt så ville flere bli oppmerksomme på det, men det vil fortsatt være opp til individet å følge disse rådene.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Mener du virkelig at kaloritelling som metode for vektvedlikehold/vektreduksjon er egnet?

Det funker faktisk fint for veldig mange, meg inkludert. Hvorfor mener du at det ikke funker? Om det ikke funker for 100% av oss så betyr ikke det at det ikke funker for noen.

[Vegard L]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Det er jo slik at mange opplever temperaturøkning i kroppen når de er i ketose. Og det kreves jo ekstra energi for å øke tempen. Hvis kaloriinntaket ikke øker burde jo denne temperaturøkningen virke som en ekstra boost?

Jepp, energien som går med til en eventuell temperaturøkning er en pluss på forbrukssiden. Om forbruket på denne måten øker, mens energiinntaket er likt som før, så vil vekten reduseres.

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Mener du virkelig at kaloritelling som metode for vektvedlikehold/vektreduksjon er egnet?

Det har da uten tvil fungert for ekstremt mange. I studier på kalorirestriksjon så går jo også forsøkspersonene ned i vekt.

Jeg sier ikke at det er den mest effektive eller enkleste måten å gå ned i vekt på, men den fungerer utvilsomt. Lavkarbo er en enklere variant, men prinsippet bak vektnedgangen er det samme, nemlig å oppnå et energiunderskudd.

Å regne ut hvordan energibalansen kommer til å bli er derimot en ganske umulig oppgave, så sånn sett egner ligningen seg bare om man ser bakover i tid og vil vite hvor mye man har vært i underskudd totalt sett.

Likevel, ved å registrere hva man spiser og følge med på vekten er det ikke noe problem å justere inntaket ned til man går ned i vekt i ønsket tempo.

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Mener du virkelig at kaloritelling som metode for vektvedlikehold/vektreduksjon er egnet?

Mener du at det er uegnet?

Lavkarbo.no føles som et parallelt univers innimellom..

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Det funker faktisk fint for veldig mange, meg inkludert. Hvorfor mener du at det ikke funker? Om det ikke funker for 100% av oss så betyr ikke det at det ikke funker for noen.

Jeg mener det ikke fungerer for de aller fleste fordi
- de aller fleste ikke har sånn stålkontroll på sin egen forbrenning at de vet hvor mye de kan/bør spise i kalorier (var det 20 kalorier i overskudd pr dag som ville gi et kilo overskudd pr år?)
- klarer å telle alt de putter i munnen/alt en ekstra spasertur en dag vil forskyve regnestykket eller en dårlig natts søvn... og gjør man ikke det så er man bort fra kaloritelling som metode... fordi man ikke har kontroll på faktorene
- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige
- ikke opprettholder vekt over tid på denne måten
- de som går ned på kaloritelling vil i de aller, aller fleste tilfelle ikke opprettholde vekten seinere uten å gjøre andre grep i tillegg... og da kan man ikke legge æren til kaloritellingen

Jeg vil gå så langt som til å si at selve kaloribegrepet er irrelevant i slanking, ja. Det som teller er basal likevekt... og da mikronæringsstoffer, fettsyrer, aminosyrer, søvn, stress, helse/sykdom og bevegelse.

Selvfølgelig kan man overspise. Men å bruke kalorier som målestokk på matens effekt i kroppen, eller hvor mye "mat" man trenger og av hvilken kvalitet er som å påstå at man kan spise kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje eller talg- og det vil være ett fett ....

[Kula]

Pål Jåbekk sier det ganske greit:

"Overfeeding - Calories count, but don’t bother counting them"

...og her redgjør han for hvorfor det er slik:

http://ramblingsofacarnivore.blogspo...-but-dont.html


-

[Petter Smart]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jeg mener det ikke fungerer for de aller fleste fordi
- de aller fleste ikke har sånn stålkontroll på sin egen forbrenning at de vet hvor mye de kan/bør spise i kalorier (var det 20 kalorier i overskudd pr dag som ville gi et kilo overskudd pr år?)
- klarer å telle alt de putter i munnen/alt en ekstra spasertur en dag vil forskyve regnestykket eller en dårlig natts søvn... og gjør man ikke det så er man bort fra kaloritelling som metode... fordi man ikke har kontroll på faktorene
- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige
- ikke opprettholder vekt over tid på denne måten
- de som går ned på kaloritelling vil i de aller, aller fleste tilfelle ikke opprettholde vekten seinere uten å gjøre andre grep i tillegg... og da kan man ikke legge æren til kaloritellingen

Jeg vil gå så langt som til å si at selve kaloribegrepet er irrelevant i slanking, ja. Det som teller er basal likevekt... og da mikronæringsstoffer, fettsyrer, aminosyrer, søvn, stress, helse/sykdom og bevegelse.

Selvfølgelig kan man overspise. Men å bruke kalorier som målestokk på matens effekt i kroppen, eller hvor mye "mat" man trenger og av hvilken kvalitet er som å påstå at man kan spise kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje eller talg- og det vil være ett fett ....

Å telle kcal eller karbo - det går ut på det samme i bunn og grunn: Mindre mengde engergi, for mange skal det helst være så lite, at man ikke får i seg så mye energi som det kroppen må ha for å fungere, og da går man ned i vekt. Teller man karbo, så mener iallefall jeg, at man får mange plusser ekstra, fordi jeg tror at høye insulinverdier over tid, kan skape grobunn for en mengde sykdommer. Tror jeg da!

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Petter Smart, her.

Å telle kcal eller karbo - det går ut på det samme i bunn og grunn: Mindre mengde engergi, for mange skal det helst være så lite, at man ikke får i seg så mye energi som det kroppen må ha for å fungere, og da går man ned i vekt. Teller man karbo, så mener iallefall jeg, at man får mange plusser ekstra, fordi jeg tror at høye insulinverdier over tid, kan skape grobunn for en mengde sykdommer. Tror jeg da!

Sitat:

- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige

Jeg tror ikke engang at alle karbohydrater er "skapt likt" og fungerer likt, jeg da... i så fall hadde det ikke fungert ulikt å spise 100 kcal fra sukker eller sukkererter.

[Kari Marita]

Kari har rett i at spiser man for mye, eller feil mat går vekta opp. Sånn er det bare. Men det er mange underliggende årsaker til det. Psykiske og fysiske. Det har jeg selv opplevd. Jeg ble overvektig av for mye mat, og feil mat. Så trente jeg så å si 0. Nå når jeg lever sunt og trener jevnlig holder jeg meg slank. Så uansett om man liker Kari J. eller ikke, har hun nok et poeng.

[Bønna200]

Opprinnelig lagt inn av Kari Marita, her.

Kari har rett i at spiser man for mye, og feil mat går vekta opp. Sånn er det bare. Men det er mange underliggende årsaker til det. Psykiske og fysiske. Det har jeg selv opplevd. Jeg ble overvektig av for mye mat, og feil mat. Så trente jeg så å si 0. Nå når jeg lever sunt og trener jevnlig holder jeg meg slank. Så uansett om man liker Kari J. eller ikke, har hun nok et poeng.

Om hun har rett eller ikke er en sak. En annen sak er den systimatiske mobbingen av overvektige hun har holdt på med de siste par årene. Når hun nå går til angrep mot en enkeltperson, så synes jeg det er å gå over grensa.

[Kari Marita]

Opprinnelig lagt inn av Bønna200, her.

Om hun har rett eller ikke er en sak. En annen sak er den systimatiske mobbingen av overvektige hun har holdt på med de siste par årene. Når hun nå går til angrep mot en enkeltperson, så synes jeg det er å gå over grensa.

Enig i at hun ikke skal gå til angrep mot enkelt personer, men å snakke generelt er noe annet.

[teleslynga]

Nå er han jo talsmann for en forening, da. Men hun oppfører seg som en dritt uansett, er nok litt sånn intellektuelt utfordret.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Sugarpill, her.

Imse, hvis du la på deg 60-70 kilo på 1600 kcal om dagen med en aktiv livsstil, slo du ikke alarm? Slo ikke de runt deg alarm? Lenge før det gikk så langt? Hvis jeg gikk så drastisk opp i vekt på det inntaket og med det aktivitetsnivået ville jeg forlangt alt av utredninger, og ikke gitt meg før jeg fikk det, for jeg ville vært livredd for noe langt mer enn bare overvekt- en kropp som legger på seg slik med et slikt inntak/forbruk er det jo noe virkelig, virkelig galt med!

Men kjære vene, tror du virkelig ikke vi som har det som Imse med vektoppgang og aktivitet/kalorier har blitt utredet i hue og ræva? Og konklusjonen? Jo vi spiste i smug, eller visste ikke hva vi spiste, rett og slett løy eller var på andre måter mentalt tilbakestående i forhold til matinntak. Fra Statens synspunkt.
For egen del brukte de 15 år på å konstatere PCOS med kraftig insulinresistens. Da de begynte fantes ikke diagnosen engang. Så heldigvis går verden fremover. Desverre sitter noen, som f.eks Jaqesson og overraskende mange her inne fortsatt på gjerdet sammen med de fra 20 år tilbake.
Og når det er sagt, for meg er kalorier, nøkkelhul, fett eller kolera likegyldig så lenge jeg har stresshormoner i omløp i kroppen. Være seg fra betennelser forårsaket av karbo eller fra lite søvn osv. På jåbekk har skrevet om det her inne, om cellesult og kroppens signalsystemer. Let det opp.

[Vegard L]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Men å bruke kalorier som målestokk på matens effekt i kroppen, eller hvor mye "mat" man trenger og av hvilken kvalitet er som å påstå at man kan spise kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje eller talg- og det vil være ett fett ....

Det er en gang sånn at vi har et energibehov, og energi måles i kalorier. Kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje og talg vil på ingen måte være ett fett, det blir en like teit sammenligning som å si at du kan helle melk på bilen i stedet for bensin.

[Vegard L]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Men kjære vene, tror du virkelig ikke vi som har det som Imse med vektoppgang og aktivitet/kalorier har blitt utredet i hue og ræva? Og konklusjonen? Jo vi spiste i smug, eller visste ikke hva vi spiste, rett og slett løy eller var på andre måter mentalt tilbakestående i forhold til matinntak. Fra Statens synspunkt.

Men du mener at du var i energiunderskudd og at kroppen på magisk vis lagde fettvev ut av ingenting? Jeg sier ikke at du spiste i smug, ikke visste hva du spite eller at du lyver. Jeg sier at dersom du la på deg kroppsvev så var du i energioverskudd, uavhengig av hva eller hvor mye du spiste.

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Og når det er sagt, for meg er kalorier, nøkkelhul, fett eller kolera likegyldig så lenge jeg har stresshormoner i omløp i kroppen. Være seg fra betennelser forårsaket av karbo eller fra lite søvn osv. På jåbekk har skrevet om det her inne, om cellesult og kroppens signalsystemer. Let det opp.

Mener du at energibalansen ikke har noe å si for om du legger på deg eller mister kroppsvev?

[Kari Marita]

Fakta er at legger du på deg, har du for stort energiinntak i forhold til hva du forbrenner, uansett hvordan en vrir å vender på det. Har du for lite energiinntak i forhold til hva du forbrenner går du ned i vekt. Har du passe energiinntak i forhold til forbrenning har du en stabil vekt. Enkelt å greit egentlig. Men, det er forskjellige grunner til dette for noen. Enten psykisk eller fysisk. Eller rett å slett at du spiser feil eller for mye og trener omtrent ingen ting, det er harde fakta som mange nekter å innrømme. Når jeg var overvektig var det nettopp derfor!

[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Det er en gang sånn at vi har et energibehov, og energi måles i kalorier. Kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje og talg vil på ingen måte være ett fett, det blir en like teit sammenligning som å si at du kan helle melk på bilen i stedet for bensin.

Det er bare det at kaloriteorien din ikke stemmer for meg. På lavkarbo spiser jeg flere kalorier enn jeg har gjort før, og går ned 1/2kg i uka. Hvordan kan det stemme med din teori? Hvordan kan energibehovet ØKE så formidabelt ved å bytte mel med fett? I følge teorien kan jo ikke det skje, ikke når jeg har økt kaloriinntaket.

[Zincite]

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Jeg sier at dersom du la på deg kroppsvev så var du i energioverskudd, uavhengig av hva eller hvor mye du spiste.

Men om kroppen ikke klarer å bruke næringsstoffene riktig, så kan du legge på deg mens kroppen ikke fungerer. Du kan være konstant sliten, trøtt, allergisk, astmatisk, kald, ha vondt her eller der og sikkert mye mer. Du kan trene mye, men ha vanskelig for å bygge muskler og kondisjon.

Jeg mener man da ikke er i energioverskudd - men at kroppen lagrer energien i stedet for å bruke den der den egentlig trengs.
Samtidig vil kroppen "skrike" etter næring, og det vil lett føre til overspising.

Og jeg har ikke noe forskning å vise til, men mener allikevel at dette er noe mange har opplevd på seg selv

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Zincite, her.

Men om kroppen ikke klarer å bruke næringsstoffene riktig, så kan du legge på deg mens kroppen ikke fungerer. Du kan være konstant sliten, trøtt, allergisk, astmatisk, kald, ha vondt her eller der og sikkert mye mer. Du kan trene mye, men ha vanskelig for å bygge muskler og kondisjon.

Jeg mener man da ikke er i energioverskudd - men at kroppen lagrer energien i stedet for å bruke den der den egentlig trengs.
Samtidig vil kroppen "skrike" etter næring, og det vil lett føre til overspising.

Og jeg har ikke noe forskning å vise til, men mener allikevel at dette er noe mange har opplevd på seg selv

Dette diskuteres internasjonalt - at man kan være i kalorimessig balanse/overskudd eller underskudd, men kroppen vil oppfatte det som hungersnød fordi kaloriene ikke kommer sammen med mikronæringsstoffene som kroppen trenger for å utføre sine prosesser... Og det er før vi diskuterer hvordan mat påvirker sykdom (og hvordan maten vår nok både er mindre variert og inneholder færre næringsstoffer enn før samtidig som at livsstil og omgivelser nok stiller større krav til at kroppens "rensesystem" fungerer)... og hvordan sykdom kan finnes før den er "målbar" for en lege...

http://www.naturalnews.com/033376_st...n_obesity.html

Det hjelper ikke å gi en fabrikk penger dersom det er kvalifisert arbeidskraft som mangler og slikt ikke finnes i området... Selv om begge regnes som "ressurser". Like lite som det hjelper å gi en kropp (eller telle) kalorier dersom det ikke er de som er proppen i systemet. Jeg synes man skal forsøke å bruke måleenheter som faktisk måler det som kroppen trenger... Og det er i de fleste tilfellene ikke mer/mindre kalorier. For meg blir dette like absurd som å fortsette å snakke om totalkolesterol fordi det er så enkelt å måle når man etterhvert vet at det er en dårlig målestokk på både risiko og dødelighet for de aller fleste.

Jeg vet at jeg "traff" i fjor. Da gikk jeg ned så lett og så uanstrengt - uten å telle kalorier, uten å trene mer enn jeg hadde lyst til og gjennom å spise så mye som jeg ville av den maten jeg kunne. Jeg gikk ned så mye at jeg begynte å bli bekymret. 500g-1kg i uka. I september i fjor snudde det (da var jeg til mine 170cm 58-59 kg) og jeg har gått opp like mye & like fort. Jeg vet at jeg gjeninnførte melk og sukker og prosessert mat i den perioden, men ikke i store mengder og ikke noe som skulle forklare oppgangen. I perioden har jeg ikke endret på medisineringen min.

Det jeg vet er at oppgangen min nå er annerledes enn før - det er mindre væske som vi stoffskiftesyke så lett samler...

Selvfølgelig er dette bare en erfaring... og heller ikke målt, telt. Men min erfaring er altså at jeg kan spise hva jeg vil og gå ned mye raskere og uten de pinsler som GR medfører bare jeg treffer kroppen og kosten og helsa.

[Vegard L]

Opprinnelig lagt inn av Kari Marita, her.

Fakta er at legger du på deg, har du for stort energiinntak i forhold til hva du forbrenner, uansett hvordan en vrir å vender på det.

Med mindre vi snakker om vektendring som følge av endring i vannansamlinger

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Det er bare det at kaloriteorien din ikke stemmer for meg. På lavkarbo spiser jeg flere kalorier enn jeg har gjort før, og går ned 1/2kg i uka. Hvordan kan det stemme med din teori? Hvordan kan energibehovet ØKE så formidabelt ved å bytte mel med fett? I følge teorien kan jo ikke det skje, ikke når jeg har økt kaloriinntaket.

Det kan være mange årsaker til at energiforbruket øker. Mer spontan aktivitet og økt kroppstemperatur er mine to første mistanker.

Opprinnelig lagt inn av Zincite, her.

Men om kroppen ikke klarer å bruke næringsstoffene riktig, så kan du legge på deg mens kroppen ikke fungerer. Du kan være konstant sliten, trøtt, allergisk, astmatisk, kald, ha vondt her eller der og sikkert mye mer. Du kan trene mye, men ha vanskelig for å bygge muskler og kondisjon.

Alle disse tingene påvirker energiforbruket i negativ retning. Det du forbrenner på trening er en forsvinnende liten del av totalt energiforbruk. Det du forbrenner på den øvrige daglige aktiviteten utgjør en mye større del. Om du er sliten, trøtt, kald og har vondt så vil du automatisk også bevege deg mindre enn om du spiser på en måte som gjør at du får mindre vondt, har mer overskudd osv (på like mange kalorier).

Opprinnelig lagt inn av Zincite, her.

Jeg mener man da ikke er i energioverskudd - men at kroppen lagrer energien i stedet for å bruke den der den egentlig trengs.
Samtidig vil kroppen "skrike" etter næring, og det vil lett føre til overspising.

Energioverskudd kan dannes enten ved å spise mer, forbrenne mindre eller en kombinasjon av begge. Hvis du lagrer energien i stedet for å forbrenne den (altså en reduksjon i forbruket), så er du like fullt i energioverskudd dersom energilagrene øker.

Energibalansen er forholdet mellom inntak og forbruk, ikke inntak eller forbruk hver for seg.

Opprinnelig lagt inn av Zincite, her.

Og jeg har ikke noe forskning å vise til, men mener allikevel at dette er noe mange har opplevd på seg selv [IMG]file:///C:/Users/vly005/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.gif[/IMG]

Mange går rundt og tror at de omgår de termodynamiske lovene, og derfor oppstår det slike myter.

Hvis vi sammenligner en kcal med en mL vann. Vannstanden i glasset representerer kroppens totale energilagre, både fett og muskelvev.
Hvis vi heller mer vann oppi glasset enn det vi heller ut, så stiger vannstanden.

Det du beskriver er en situasjon der du heller ut like mye som du fyller på, og vannstanden likevel øker.

[Zincite]

Jeg ser at jeg bruker ordet energioverskudd annerledes enn du gjør. Men da forstår jeg hva du mener.

Samtidig har ordet blitt brukt så mye i forhold til at man egentlig spiser mer energi enn kroppen trenger. Altså at man spiser for mye.
Med den historien mange overvektige har - tror jeg mange av oss oppfatter ordet på samme måte som meg. Og går i forsvar fordi det er knyttet så mange følelser, mye mistro fra andre og frustrasjon fra forsøk på den klassiske - spis mindre, beveg deg mer. (Vet du ikke er av de som mener det.) Mens man ofte spiser fei og ikke nødvendigvis "for myel, og kroppen dermed ikke klarer å nyttegjøre seg energien som blir inntatt for å holde seg frisk og oppegående. Men lagrer den i stedet.

Jeg har aldri trodd at energien i det man inntar magisk forsvinner. Men synes fremdeles at ordet i seg selv antyder at man har spist for mye, så da går jeg lett i forsvar

[index]

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Mange går rundt og tror at de omgår de termodynamiske lovene, og derfor oppstår det slike myter.

Jeg må innrømme at dette med termodynamikk ikke er mitt fagområde, men jeg synes likevel dette høres litt enkelt ut. Jeg har nå gått ned over 25 kg på lavkarbo, uten å telle en neste kalori. Men jeg har nok mest sannsynlig likevel ligget i kaloriunderskudd mye av tiden, siden proteiner og fett metter bedre enn karbohydrater og suget etter mat reduseres betraktelig på et slik kosthold. Men så et par spørsmål til deg som kan dette bedre enn meg:

Er det slik at all energi fra maten blir opptatt i kroppen uansett? Eller er det slik at mens øket insulinnivå får kroppen til å lagre overflødig energi vil et lavt insulinnivå før til at kroppen kun tar opp det den trenger og at det overflødige forlater kroppen på naturlig vis? Eller sagt på en annen måte: Inneholder ikke våre etterlatenskaper noen energi, og vil ikke mengden av energi her avhenge av hva kroppen velger å ta opp/forbruke/lagre? Mange opplever jo å ligge betydelig høyere i kalorinivå på lavkarbo enn på lavkalori og likevel rase ned i vekt, dette kan da umulig være bare innbilning? Det vil vel være naturlig med individuelle forskjeller på hvor flinke vi er å nyttiggjøre oss energien vi får i oss, vi er vel uansett ikke maskiner med 100% virkningsgrad alle sammen?

[Sugarpill]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jeg mener det ikke fungerer for de aller fleste fordi
- de aller fleste ikke har sånn stålkontroll på sin egen forbrenning at de vet hvor mye de kan/bør spise i kalorier (var det 20 kalorier i overskudd pr dag som ville gi et kilo overskudd pr år?)
- klarer å telle alt de putter i munnen/alt en ekstra spasertur en dag vil forskyve regnestykket eller en dårlig natts søvn... og gjør man ikke det så er man bort fra kaloritelling som metode... fordi man ikke har kontroll på faktorene
- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige

Vegard L har vel et blogginnlegg han også har referert til her inne der han skriver at kroppen har et "vindu" på et visst antall kalorier pr.dag (tror det var ca. 200?) der man holder kroppsvekta? Det er med at "spiser du 20 kcal ekstra pr.dag legger du på deg en kilo pr.år" er da ikke det han forfekter?

[Sugarpill]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Desverre sitter noen, som f.eks Jaqesson og overraskende mange her inne fortsatt på gjerdet sammen med de fra 20 år tilbake.

Du mener da ikke at mange her inne (regner med at du inkluderer meg i "mange") sitter på gjerdet sammen med Jaquesson? Jeg sitter IKKE på samme gjerde som Jaquesson, jeg finner dama helt uspiselig (bad pun not intended), og håper virkelig ikke at du tror at jeg er enig med henne.

Det jeg skrev som svar til Imse, som en kommentar til slike historier som hennes (og din), var at jeg rett og slett ikke forsto hvordan det kunne skje. Ikke at hun lyver når hun sier hva hun spiste og hvor mye hun trimmet, like lite som jeg sier at du eller andre lyver når dere forteller slike historier. Jeg forsøker bare å forstå hvordan det kan skje.