sukker og karbofritt liv - mulig i lengden?

[bikini]

Noen betraktninger om et lavkarboliv...

17. mai er over, dagen jeg hadde sett fram til fordi Atkins induksjonsfase skulle være over da for min del. Toodde jeg..men det var før jeg leste lit videre og skjønte at jeg burde forbli på den til alle de ønskede kiloene var tatt av. Hva skjedde? Nei, bare tanken på flere uker uten eneste kopp kaffe latte eller rødvin, gjorde at jeg la om til ketolysekuren (eller det jeg tor den er etter å ha lest på sidene her...),fordi jeg så for meg at faren for å sprekke ville bli mye mindre. Mulig jeg ikke har vært helt ketolyse heller, men lavkarbo delukse, ihvert fall .

Og 17.mai kom, uten at jeg hadde syndet noe mer enn litt latte og et par glass vin et par ganger jeg var ute med gode venner. Ikke en brødskive, pasta eller et eneste riskorn har kommet over mine lepper, og jeg har holdt vakt for å avsløre skjulte sukkerbomber overalt! Og foreløpig ser det bra ut...(vekten har gått ned 3 kg på to uker- selv om jeg selvfølgelig håpet på mer...) uten at jeg har lidd store tap eller vært sulten. Også selve dagen igår gikk forholdsvis bra, et par glass vin ble det jo, og en liten eggedosis med konjakk, men ellers spiste jeg ingen bomber. Forrige helg var eg i en konfirmasjonsen og satt ved ved et bord som bugnet av hjemmebakte, fantastiske kaker ...men jeg drakk bare en liten kopp kaffe. Og var stolt, for det hadde jeg aldri trodd jeg skulle greie - og har heller aldri greid det før! Hurra for meg!! Men....jeg må jo innrømme at det er en stor sorg å leve slik...selv om jeg ikke er noen stor kakespisier føler jeg meg temmelig alene og sær når jeg ikke spiser når noen har gjort seg bryet å bake 7 ulike kaker! Er det ikke flere som føler det slik?!

Derfor lurer jeg - og spørsmålet går først og fremst til dere som har holdt dette kostholdet til en livvstil og klarer å leve med det år etter år...hvordan føles det? Går denne følelsen av å være "isolert" over, eller er det bare noe jeg må lære å leve med? Vet rett og slett ikke om jeg vil klare å ALDRI ta en kakebit, aldri ta en bit foccaccia igjen....

Og så et spørsmål til sist: i Atkins boka jeg har (trolig denne meget forkortede utgaven fra Midelfart dere synes er for dårlig...) mener jeg at det står det at det gårt an ,i sjeldne tilfeller, å ha en "høykarbo-økt" over en kortere periode, for å gå over på induksjon etterpå. Uten at det vil ha noe store skader (jeg er jo livredd for å gå opp tre kilo hvis jeg skeier skikkelig ut en gang...hvor lett strømmer kiloene på igjen, liksom?)? Går det virkelig an?

lurer på så mye, jeg...

mvh
bikini

[guro]

Nå man både vekt og følelser balanse, tro jeg ikke det skader med en utskeielse en gang i blant, forutsatt at man ikke lar det skli ut men er tilbake i de gode vanene dage etterpå. Å da synes jeg fint det må kunne gå ann å leve slik.

[Heiko]

Helt enig med Guro!!!! Så lenge man ikke skeier ut for ofte, sånn at det brått blir hver dag, skal ikke det gjøre noe. Jeg har ikke merket noe i hvertfall! Jeg har ikke holt på med lavkarbo så veldig lenge, begynte i uke 2-06. Men jeg har uten å være kjeeeempestreng, gått ned over 10 kg! Samboern har nesten mistet 20 kg!!! Og vi skeier ut en gang i blandt med en cheeseburger, eller tacos vi. Og jeg spiste t.o.m. soft is i går... mmm... Jeg merker veldig det at dette ikke skal bli manisk... Men har blitt veldig nøye på hverdagslig mat. Blir mye salat, hi hi... Ellers er mye av hemmeligheten å drikke nok vann!!! Jeg drikker til vanlig ca 4-5 liter vann om dagen, tror jeg...? Bruker drikkflaske, "smaker" bedre! :-) Ellers er det vel bare å prøve å fokusere på alt det gode man kan spise, ikke det man bør ungå....

[mofe]

Hei bikini - så bra at du tar opp ting som er problematisk for deg!

Du sier at du ikke kommer til å klare å leve et liv uten et eneste kakestykke (eller lignende, is, kjeks.. hva som helst.). Og det skjønner jeg - for det er jo helt urealistisk, iallfall i mine øyen.

Og, du sier at du vet at du må leve på induksjon/ketolyse helt frem til du har tatt av alle kiloene. Det tror jeg også er urealistisk - igjen, i mine øyne.

Jeg tenker på - det virker som du ønsker å leve lavkarbo resten av ditt liv? For da spørs det hvordan du tenker på begrepet lavkarbo. Om det betyr Lindberg, Atkins eller hva.

Når det gjelder meg og mitt kosthold, så har jeg kommet frem til det at jeg ønsker å leve på mest mulig naturlig mat. Rene matvarer. Ikke posesupper, ikke pasta.. Ja, mat som er minst mulig prosessert. Og det er kanskje, i ytterste konsekvens, umulig - fordi da måtte man ha levet som jeger, og som jordbruker samtidig. Men man kan få det til, på et plan, uansett.

Dette blir kanskje et veldig usammenhengende innlegg, altså.

Hvis jeg ser på de 2 siste månedene mine, så har ikke jeg kjøpt meg godteri. Bortsett fra de siste 4-5 dagene. Prisen min er høyt blodsukker, og 1 kilo opp. Det høye blodsukkeret, svingningene, gir innvirkninger på meg og psyken min. Og jeg vet det er dårlig for meg, men i de øyeblikkene jeg har kjøpt godteriet - så har det vært et bevisst valg. Det var for å trøste meg selv. Og det ga en trøst i øyeblikket, men konsekvensene var ikke verdt trøsten. På meg gir sukkeret direkte utslag i angst og uro - noe jeg ikke trenger der jeg er i livet mitt akkurat nå.

Som følge av dette godterikjøpet mitt de siste dagene, så har jeg nå fått enda en fornyet kunnskap om at sukker ikke er bra for meg. Det får for store konsekvenser for kroppen min. Godteri er ikke naturlig mat - og det er derfor det ikke er godt for meg. Og derfor blir det nå lettere for meg å fortsette der jeg har vært - å ikke kjøpe godteri, rett og slett. Jeg vet at jeg nå får noen dager hvor jeg får et sukkersug, men siden jeg har erfaringen med at sukker ikke er bra, så er det mye lettere å ikke gi etter.

Og - når det er sagt, så finnes det så utrolig mange alternativer også! F.eks når det gjelder kaker da. Hvis du skal arrangere noe, og vil servere kake - bake en lavkarbovariant. Ostekake f.eks, eller noe annet. Det samme kan du jo gjøre hvis du blir bedt bort og vet det skal serveres noe, ta med deg en kake.

Dette med forventninger med at det skal spises kake - fordi noe annet er frekt.. Jeg tror du trenger å tenke på motivasjonen din. Og ta et valg på forhånd. Om du vil spise et stykke, eller la være.

Og når det også er sagt.. så.. Husk å leve. Ikke la dette vekttapsjaget ta over hele livet ditt.

Og - jeg tror at med erfaring og kunnskap, så kommer alt dette naturlig. Det vil bli en del av deg, og du tenker ikke lenger at "hvor mye veier det der? hvor mange karber betyr det? hvor mange karber har jeg spist i dag, kan jeg spise dette?" osv osv.

Lykke til - og om du har flere spørsmål, fyr løs!

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av Heiko

Ellers er det vel bare å prøve å fokusere på alt det gode man kan spise, ikke det man bør ungå....

Et veldig godt poeng Å se mulighetene dette kostholdet har, istedetfor begrensningene.

[Nille]

Hadde skrevet et langt innlegg her, men mistet det. Kommer tilbake senere. Du har misforstått en del ting ang. Atkins og jeg vil gjerne oppklare !

[bikini]

Takk, takk, takk.... ...jeg føler det lettere allerede, og, ja, det er jo nettopp det jeg vil - se mulighetene idet istedenfor begrensningene! Og jeg regner med at det er noe som kommer etter hvert, men nå er jeg så i begynnelsen av å legge om kostholdet at det tar litt mer styring over livet mitt enn jeg ønsker.

Selv er jeg også en tilhenger av å spise mest mulig naturlig og uprossessert...og prøver å gjøre det mest mulig i hverdagen med familien. Det betyr mye hjemmelaget middag , mye frukt (til barna...) og grønt på bordet. Og slik har vi levd lenge. men for meg har jo ikke dette vært nok, og dessuten har jeg jo hatt en tendens å gå i godteriskuffen for et par biter sjokolade litt for ofte...Men nå føler jeg meg inspirert, og klar for å "leve" slik...om enn ikke i ketolyse, så uten raske karbohydrater.

Så - takk for alle tanker og råd...det er godt å føle at det er flere på denne "smale sti"...og Nille, jeg setter veldig pris på om du retter opp hvis det er noe jeg har opptfattet feil. jeg er, som sagt, bare en novise her...

[Nille]

Opprinnelig lagt inn av bikini

Hva skjedde? Nei, bare tanken på flere uker uten eneste kopp kaffe latte eller rødvin, gjorde at jeg la om til ketolysekuren (eller det jeg tor den er etter å ha lest på sidene her...),fordi jeg så for meg at faren for å sprekke ville bli mye mindre. Mulig jeg ikke har vært helt ketolyse heller, men lavkarbo delukse, ihvert fall.

Å legge om til en annen kur fordi det du liker er "tillatt" er forsåvidt greitt, og Ketolyse kuren ER lettere å følge enn Atkins fordi den er mer tilrettelagt norske forhold. Men Atkins sier ikke at kaffe og rødvin er forbudt ! Han anbefaler ikke kaffe og rødvin i induksjonsfasen på grunn av innvirkningen koffein og alkohol KAN ha på vekttapet. Hver og en må prøve seg frem og tåler en det kan en godt drikke koffeinholdige og/eller alkolhol holdige drikkevarer uten at det ødelegger noe - også på Atkins. Koffein KAN skape ubalanse i blodsukkeret og føre til søtsug. Alkohol fører til at kroppen forbrenner alkoholen (som er lettest tilgjengelig) før den brenner fett (som den må jobbe for) og derfor KAN man havne ut av ketose et par dager. Denne virkningen på kroppen din er den samme uansett kur. Men viktigheten av virkningen blir tillagt mer/mindre betydning alt ettersom hvilken diett man følger.

Presiserer at Atkins også er mer enn Induksjonen - Induksjonen varer i 14 dager og er en renseperiode. Da er det lite rom for utskeielser om man vil lykkes. Og klarer en ikke se første 14 dagene, - ja da bør man finne en annen måte å gå ned i vekt på.

Opprinnelig lagt inn av Bikini

Men....jeg må jo innrømme at det er en stor sorg å leve slik...selv om jeg ikke er noen stor kakespisier føler jeg meg temmelig alene og sær når jeg ikke spiser når noen har gjort seg bryet å bake 7 ulike kaker! Er det ikke flere som føler det slik?!

Hvorfor i allverden skal du spise kaker for å glede andre ? Det er da ikke bare deg de 7 kakene ble bakt for vel ? Skjønner ikke helt det jeg. Men du er ikke alene om å føle det slik. Uansett er det noe vi bør komme oss bort fra - denne skyldfølelsen. Skal jeg spise noe skal det glede MEG ! Et kakestykke gjør ikke annet enn å sette deg tilbake i vekttap en ukes tid eller evt følge til litt mageunehag, og det er ingen som står over deg og nekter deg å spise. Fordi det som regel ikke er verdt det. Litt av vitsen med bl.a. Atkins første fase er å rense kroppen og venne seg av med sukker/søtt. Men det er bare du som bestemmer. Spør du om råd her og du er i de første fasene av en diett, sannsynligvis bli frarådet å spise det kakestykket. Dessverre er det slik for mange at de ikke stopper ved det ene kakestykket, men må smake et stykke av hvert, pluss, pluss, pluss. Det setter m.a.o. et etegilde som for mange kan vare i uker eller måneder. Derfor anbefales det ikke før du har såpass kontroll at du vet at dette ikke vil skje deg. Men har du så lyst på det stykket og du vet at du tar konsekevensene som følger, så SPIS !

Opprinnelig lagt inn av Bikini

Derfor lurer jeg - og spørsmålet går først og fremst til dere som har holdt dette kostholdet til en livvstil og klarer å leve med det år etter år...hvordan føles det? Går denne følelsen av å være "isolert" over, eller er det bare noe jeg må lære å leve med? Vet rett og slett ikke om jeg vil klare å ALDRI ta en kakebit, aldri ta en bit foccaccia igjen....

Det ingen som har sagt at du aldri skal spise slikt igjen. Men går du tilbake til å spise slik du gjorde før (det som gjorde at du la på deg i første omgang) vil du garantert legge på deg alt du har tatt av og mere til. Når du har nådd ditt vektmål kan du godt spise hva du vil - men det er altså tvilsomt at du holder vekta om du gjør det. Det jeg kanskje tror du ikke har fått med deg når du har lest Atkins er at litt av cluet med Atkins fase 2, 3 og 4 (vedvarende, Pre vedlikehold og vedlikehold) er at du lærer deg hva du kan tillate deg, hva akkurat DU tåler og hvor mye. I denne prosessen finner du også ut hvor mye god mat du KAN spise og fokuserer på det isteden. Det finnes alternativer/erstatninger for alt. Bare se på hvor mange gode matretter og kake/dessert oppskrifter her inne ! Det er jo ikke bare snakk om slanking, men en omlegging av kostholdet. En varig og sunn omlegging. Og du lærer hele tiden. Det er ikke mye av det jeg pleide å spise før jeg savner nå. Og det jeg savner spiser jeg litt av - av og til. Problemet er at det er hodet mitt som sier jeg vil ha det, mens kroppen protesterer heftig. Bl.a. spiser jeg et skikkelig italiensk pastamåltid (hvitløksbrød til forrett, pasta hovedrett og italiensk iskrem til dessert) en gang i året - en dag i ferien. Da planlegger vi aldri aktivteter dagen etterpå. For da er jeg tung, trøtt og uvell (ofte kvalm og uggen), vondt i magen etc. dagen(e) etter. Kroppen for karbesjokk og liker seg ikke. Hvert år sier jeg etterpå at det er ikke verdt det, og det er det ikke heller, - men HODET mitt bestemmer alltid annerledes !

Opprinnelig lagt inn av Bikini

Og så et spørsmål til sist: i Atkins boka jeg har (trolig denne meget forkortede utgaven fra Midelfart dere synes er for dårlig...) mener jeg at det står det at det gårt an ,i sjeldne tilfeller, å ha en "høykarbo-økt" over en kortere periode, for å gå over på induksjon etterpå. Uten at det vil ha noe store skader (jeg er jo livredd for å gå opp tre kilo hvis jeg skeier skikkelig ut en gang...hvor lett strømmer kiloene på igjen, liksom?)? Går det virkelig an?

I min originale Atkins bok - siste utgave - advares det mot akkurat det du beskriver. Om du gjør det en gang eller to i året er det ikke farlig, men gjør du det til en vane og "misbruker" induksjonen slik oftere vil induksjonen miste sin effekt. For hver gang du gjennonfører en induksjoner vil du ta mindre og mindre av. Induksjon skal IKKE brukes om og om igjen som "reperasjon" for en sprekk. Det kan meget godt hende at du går opp tre kilo om du skeier ut engang, men det meste er som regel kun vann. Du legger ikke på deg tre kilo fett etter en utskeiing/et måltid. Det er ikke fysisk mulig. Det som er vanskeligst er at du kommer inn i en vond sirkel og legger deg til dårlige vaner. Og hver gang du skeier ut skal det mindre til før du gjør det. Det er mange her inne som kan bevitne det.

Mens du er i slankeperioden er det rom for å ta kalkulerte risker eller planlagte "sprekker" hvor du har bestemt deg for å spise det måltidet/de kakene, drikke den vinen etc. Og det er helt OK. Så lenge du er forsiktig før og etter og ikke gjør det hver uke eller for ofte. Så lenge du er forberedt på hva som skjer med kroppen din og hva du kan forvente (ikke forvente) av vekttap etc. Men om du stresser etterpå fordi vekta står stille en uke eller to fordi du spiste det måltidet, da bør du spørre deg selv om det er verdt det. (Det verste jeg vet er når folk skeier ut stadig vekk og hele tiden sutrer over at vekta står stille... *duhh*).

Det er snakk om valg - enten å spise det du vil/liker og forbli den vekten du er. Eller legge om kostholdet, forsake noe - akseptere at du ikke KAN spise alt du har lyst på - og bli slankere. Det er bare du som kan velge, ingen andre kan gjøre valgene for deg - det er du som bestemmer.

Ikke ta sorgene på forskudd, - det tar tid å venne seg til et nytt kosthold. Når du først kommer inni det og har nådd ditt mål vil du bli overrasket over hfor mye du KAN spise ! Og hvor mye GOD mat du har lært å lage ! Du risikerer å bli rene gourmeten !

[luringen]

mange kloke ord her fra Nille og andre...og jeg kan bare tilføye at jeg ikke opplever et liv i askese og forsakelse! Jeg spiser nå så mye lavkarbo som mulig, og holder vekta i shjakk med det. Dvs at je gikke spiser potet, ris eller pasta mre enn kanskje 1 gang i mnd. Savner de ikke, sålenge jeg lager gode grønnsakalternativer.
Brød er mitt problem..Så da kjøper jeg Lindbergbrødet (dyrt..), så kan (iallefall) jeg spise det og. Sukker/godteri gjør meg uvel m/hjertebank etc så jeg unngår det så godt jeg kan. jeg liker alternativene da...mørk sjokkis og peanøtter..Ett glass rødvin av og til og kaffe hver dag. Hvor er forsakelsen??

[bikini]

Hei alle sammen, og takk for mange fine svar,
uff, nei, det var jo ikke meningen å sutre over et "tapt liv", men en erkjennelse av at det blir å stille seg litt "utenfor" når en velger et lavkarboliv. (Dessuten var jeg nok litt preget av det ufyselige været igår som kunne gjøre enhver morrokråke deprimert!) Det er jo ikke å komme bort fra at det gjør noe med sosiale lag når man spiser lavkarbomat, for det er jo strengt tatt ikke bare kaker vi snakker om her. Men det er pastasalater eller bruscetta (som i hvert fall våre venner ofte serverer...), eller det er svigermors søndagsmiddag (med fløtegratinerte poteter og litt for lite kjøtt/fisk og grønnsaker....). Men det er klart - jeg vet at det er en lavkarbo diett som må til for meg, for jeg har spist "sunt" (=myndighetenes anbefalinger... ) i alle år, og bare gått sakte oppover.

Nile, du hadde kjempemange gode poeng og tanker, og jeg er enig i at det er for å glede MEG at jeg i tilfelle tar et kakestykke (men det har jeg selvfølgelig ikke gjort nå...), likevel føler jeg at det blir sett på som "sært". Vi er vel ikke der ennå, samfunnet i øvrig, mener jeg, at det er akseptert at man velger slike ting bort? For hva ser vi alle steder når vi skal "kose oss" - jo, det renner over av kjøpepizza og brus, is og potetgull! Er det rart ungene i Norge idag blir feite! Igår hadde begge barna mine avslutninger på hver sin aktivitet...og hva "feirer" de med - pizza og brus,selvfølgelig! Etter håndballkampen. Når det er samfunnets norm for hva "kos" er, så føler i hvert fall jeg meg ganske motarbeidet! Hbvorfor er det så få som kommer med noen alternativer?

Vi tok en annen vri på barnebursdagen til ti-åringen i år - "veggisbursdag" . Ikke fordi jeg ikke ville ha kjøtt, men fordi vi fant ut at hvis det bare var frukt og grønt, måtte det bli spist, og ikke bare pølsene, snopet og kakene! Ungenen kom kledt som grønnsaker og gumlet i vei; grønnsaker m rømmedipp, fruktspyd og vann og forskjellige fruktjuicer til drikke. Ingen godteri...bare frukt o grønt, nøtter og popcorn...og ja, en gulrotkake da (det var jo endel karber, men i forhold til en vanlig barnebursdag var det jo ikke no´!). Og det beste av allt var når flere unger uoppfordret sa at det var den kuleste bursdagen de noen gang hadde vært i ! Det var verdt all jobbingen (for det var mye jobb i forkant...).

Så, ja, et hjertesukk over et slikt usunt samfunn vi lever i.

Ellers så håper jeg ikke at jeg fremstilte det slik at jeg tenkte over "mulighetene" til å spreke i en skikkelig karbo-orgie og så gå over på induksjon igjen...og gjøre en karriere av det? jeg tenkte mer på hva konsekvensen blir hvis det noen gang skjer (ingen er vel helt perfekt?). jeg var klar over at induksjonenblr mindre og mindre virksom for hver gang man tar den, det har jeg lest om av flere av dere på sidene her.

Nei, så jeg fortsetter jeg...etter mine "kalkulerte sprekker" (et par glass vin på mandag på eksamensfest, og et par, tre på 17.mai...), er jeg igang igjen. Denne helgen blir vin-fri. Lurer også på om jeg spiser for mye oster (jeg eeeelsker godt modne oster som camembert og roquefort...), så at Ken Hallstensen i Mat og helse (og flere her inne)skriver at for mye melkeprodukter kan hemme vekttap (føler bare at kjøtt og fisk, fisk og kjøtt blir litt mye noen ganger ... ). Jaja, får teste ut det.

mvh
bikini (lenge til... )

[luringen]

Tror godt at du kan spise ost jeg! Bare å prøve i hvertfall. har helt dilla på stangselleri med blåmuggost...mmmmm...
Og; jeg oppfattet IKKE innlegget ditt som syting. jeg skjønner deg godt jeg! Alle tenker vi sånn av og til vel...jeg har funnet ut at det enkleste for meg er å "rope det ut"...da får jeg sagt hvorfor og alle som trenger å vite det(...) synes etterhvert at det er greit! Alt blir jo en vane...

[bikini]

Jeg prøver å kutte litt ned på osten, i hvert fall...for nå har vekten stått stille en uke (men jeg har jo heller ikke trent mer enn en gang, og så har jeg jo drukket et par glass vin tre ganger på to uker (jeg vet det - min egen skyld...). Men slik må eg nok gjøre det, for å få det til !