Sønnen vår på snart 4 år biter ...

[Lissi80]

Takk for masse gode innspill!
For meg har det vært veldig godt å få luftet ut følelsene mine rundt dette her inne. Jeg og mannen har tatt en prat, jeg har handlet inn papp og imorgen ettermiddag blir det familieråd Eller "møte" som jeg har valgt å kalle det for de to minste guttene. Vi skal lage husregler sammen, sette opp hva som er akseptabel oppførsel og hva konsekvensene blir av å ikke følge reglene etter å ha fått advarsel. Vi tenkte å straffe barna med inndragelse av DS, låste sykler i garasjen, frakobling av Wii, sletting av spill på PC osv. MEN; det er ikke bare barna som skal ha regler å forholde seg til -vi voksne skal sette barna mer i fokus når de er våkne Det skal bli slutt på å sjekke mail, være på facebook, lese blogger, internett osv når barna er hjemme. Dette kan vi fint gjøre på dagtid når barna er på skole/i bhg eller om kvelden når de har lagt seg. TV titting skal det også bli mindre av.. En av oss skal en periode fremover nå alltid være med barna, eks lager jeg middag er far i stua med dem, evt leker med dem.. Driver han med noe så er jeg med barna -på den måten ser vi hvem som evt starter en krangel lettere og kan irettesette rett person. Frem til nå har vi vært veldig opptatt av vårt -jeg har vel innsett at jeg ikke er en super-woman som kan rekke over alt Trening (som jeg er veldig opptatt av) skal jeg fremdeles gjøre, men jeg kan fint få til å trene på kvelden etter at de har lagt seg når mannen er hjemme og evt tidligere (eks rett etter jobb) de dagene hvor jeg kan det. Jeg har innsett at det kanskje er en stor mulighet for at barna "kjeder" seg her hjemme fordi vi foreldre alltid er opptatt med vårt og ikke "ser" dem skikkelig!

Måten vi snakker til barna på skal også endre seg. Vi skal ta dem for oss rolig, prøve å forklare etter beste evne -ikke heve stemmen! Det å ta dem ut av situasjonen og inn på et annet rom har jeg sett andre gjøre, men har ikke vært flink til det selv, så det er også noe vi kan begynne med.

Vi har prøvd å praktisere dette idag selvom vi ikke har hatt familierådet enda. Og det har vært en mye roligere kveld her hjemme 4 åringen fikk en klikk da pappaen vasket hendene hans rett etter bhg (for han var jo tross alt tørst må vite), men da satt jeg meg rolig ned og forklarte han hvorfor vi valgte å vaske hendene hans før vi gav han drikke. Og han roet seg faktisk da. Han har utrolig nok også lekt bra sammen med broren sin ikveld, uten de helt store kranglingene. Hvem som skulle først i dusjen løste vi med loddtrekning. Storebror tapte og måtte dusje først (heldigvis), for jeg vil tro det hadde blitt mer rabalder om det var 4 åringen som tapte Men det veit jeg jo ikke før han evt taper den trekningen engang!

Jeg vet at det vil komme dager hvor utfordringen blir stor, men jeg tror om vi klarer å være konsekvente nok -at vi klarer det. Det hjelper iallefall ingen om vi foreldre klikker også, så vi har en jobb å gjøre vi med..

Igjen takk for gode inspill

[Imp]

Syns planen deres høres super ut jeg. Lurt å ta en prat og ha familieråd! Det skal jeg jammen huske på til vi får behov for det...

Ønsker dere lykke til fremover.

[streber]

Opprinnelig lagt inn av Lissi80, her.

Takk for masse gode innspill!
For meg har det vært veldig godt å få luftet ut følelsene mine rundt dette her inne. Jeg og mannen har tatt en prat, jeg har handlet inn papp og imorgen ettermiddag blir det familieråd Eller "møte" som jeg har valgt å kalle det for de to minste guttene. Vi skal lage husregler sammen, sette opp hva som er akseptabel oppførsel og hva konsekvensene blir av å ikke følge reglene etter å ha fått advarsel. Vi tenkte å straffe barna med inndragelse av DS, låste sykler i garasjen, frakobling av Wii, sletting av spill på PC osv. MEN; det er ikke bare barna som skal ha regler å forholde seg til -vi voksne skal sette barna mer i fokus når de er våkne Det skal bli slutt på å sjekke mail, være på facebook, lese blogger, internett osv når barna er hjemme. Dette kan vi fint gjøre på dagtid når barna er på skole/i bhg eller om kvelden når de har lagt seg. TV titting skal det også bli mindre av.. En av oss skal en periode fremover nå alltid være med barna, eks lager jeg middag er far i stua med dem, evt leker med dem.. Driver han med noe så er jeg med barna -på den måten ser vi hvem som evt starter en krangel lettere og kan irettesette rett person. Frem til nå har vi vært veldig opptatt av vårt -jeg har vel innsett at jeg ikke er en super-woman som kan rekke over alt Trening (som jeg er veldig opptatt av) skal jeg fremdeles gjøre, men jeg kan fint få til å trene på kvelden etter at de har lagt seg når mannen er hjemme og evt tidligere (eks rett etter jobb) de dagene hvor jeg kan det. Jeg har innsett at det kanskje er en stor mulighet for at barna "kjeder" seg her hjemme fordi vi foreldre alltid er opptatt med vårt og ikke "ser" dem skikkelig!

Måten vi snakker til barna på skal også endre seg. Vi skal ta dem for oss rolig, prøve å forklare etter beste evne -ikke heve stemmen! Det å ta dem ut av situasjonen og inn på et annet rom har jeg sett andre gjøre, men har ikke vært flink til det selv, så det er også noe vi kan begynne med.

Vi har prøvd å praktisere dette idag selvom vi ikke har hatt familierådet enda. Og det har vært en mye roligere kveld her hjemme 4 åringen fikk en klikk da pappaen vasket hendene hans rett etter bhg (for han var jo tross alt tørst må vite), men da satt jeg meg rolig ned og forklarte han hvorfor vi valgte å vaske hendene hans før vi gav han drikke. Og han roet seg faktisk da. Han har utrolig nok også lekt bra sammen med broren sin ikveld, uten de helt store kranglingene. Hvem som skulle først i dusjen løste vi med loddtrekning. Storebror tapte og måtte dusje først (heldigvis), for jeg vil tro det hadde blitt mer rabalder om det var 4 åringen som tapte Men det veit jeg jo ikke før han evt taper den trekningen engang!

Jeg vet at det vil komme dager hvor utfordringen blir stor, men jeg tror om vi klarer å være konsekvente nok -at vi klarer det. Det hjelper iallefall ingen om vi foreldre klikker også, så vi har en jobb å gjøre vi med..

Igjen takk for gode inspill

Dette høres veldig bra ut, virker på meg som at dere er på rett veg!! Regner egentlig med at dere har funnet gode løsninger på problemene jeg
Vil bare nevne "min lille historie" : min, den gang, 4 år gamle datter var utagerende, sint eller hyperaktiv ovenfor oss foreldre og søsteren sin stort sett hver dag etter noen våkne timer og like etter hun stod opp om morgenen, det ble litt bedre om hun fikk sjangs til å sov i bhg, noe som ble ganske flaut etter hun begynte å nærme seg 5 år..men det var et mareritt for oss hjemme(og henne selv, selvsagt!!) om hun ikke sov. Hun tålte ikke forandring i planer eller impulsive handlinger, var helt avhengig av nøyaktig like rutiner hver dag.Etter en forsinket 4 års kontroll på helse stasjonen, hvor hun gjorde det veldig bra på alt de testet, sendte jeg henne for å leke med min mor på venterommet , så fortalte om "det barnet jeg hadde hjemme" som var noe ganske annet enn det de så der, rett etter hun hadde sovet i bhg. (Jeg hadde skrevet et par A4 sider om det)Det ble starten på et nytt liv for gojenta mi -og oss det!! Hun hadde husstøvmiddallergi, astma + noen andre allergier, hun fikk medisiner og får fremdeles oppfølging på et spesialist senter for astma og allergier.Jenta er aldeles herlig nå, slik som hun jo var noen korte stunder hver dag før også, etter hvile. Uff, ble langt dette, beklager det. Blir litt engasjert, kjenner igjen dette her. Det jeg ville fram til var at det kan være så mange årsaker til ugunstig oppførsel, noen ganger er det noe fysisk som plager dem, noen ganger at de ikke føler seg nok sett, eller som andre har nevnt-at de blir plaget, ikke trives i bhg, skole etc.


Krysser fingrene for at du og familien din har funnet en veg til en mer harmonisk familiehverdag

[Yrla]

Ja og noen biter sikkert fordi de ikke har lært å bruke ord ennå. Og fordi det er deres eneste effektive forsvar mot eldre søsken som er sterkere enn dem på alle måter. Jeg ville spurt meg hvorfor trenger han å bite? Og se om jeg kunne gjort noe med årsaken i hans ytre tilværelse. Barn må få ha de forsvarsmekanismene dem har for å overleve psykisk og fysisk, men vi og søsken kan være rollemodeller for bedre løsninger enn biting for fremtiden.

[Echo]

Opprinnelig lagt inn av Lissi80, her.

Vi tenkte å straffe barna med inndragelse av DS, låste sykler i garasjen, frakobling av Wii, sletting av spill på PC osv. g (som jeg er veldig opptatt av) skal jeg fremdeles gjøre, men jeg kan fint få til å trene på kvelden etter at de har lagt seg når mannen er hjemme og evt tidligere (eks rett etter jobb) de dagene hvor jeg kan det. Jeg har innsett at det kanskje er en stor mulighet for at barna "kjeder" seg her hjemme fordi vi foreldre alltid er opptatt med vårt og ikke "ser" dem skikkelig!

Måten vi snakker til barna på skal også endre seg. Vi skal ta dem for oss rolig, prøve å forklare etter beste evne -ikke heve stemmen! Det å ta dem ut av situasjonen og inn på et annet rom har jeg sett andre gjøre, men har ikke vært flink til det selv, så det er også noe vi kan begynne med.

Jeg klarer ikke å la vær å bry meg litt til Jeg ville IKKe ha straffet barna med den inndragelsen av saker og ting når barna ikke oppfører seg som dere vil. Da ville jeg heller ha fjernet alt med en gang for så å la dem få tilgang til tingene så å så lenge når f.eks dusjen/håndvasken og lignende problemer var gjennomført på en hyggelig måte. Jeg ville ikke ha sagt at dersom du er flink skal du få......, men latt det komme som en hyggelig konsekvens av handlingene.

Når det gjelder det andre punktet med å snakke med barna for å forklare saker og ting så ville jeg ha passet på å ikke bruke for mange ord og for lang tid på dette. De er små og ikke så veldig interessert i å høre på lange forklaringer.

Lykke til med prosjektet deres

[Yrla]

Enig, straff blir det bare uharmoni av. Bedre å bestemme at de må spørre om lov til ting og at du da er grei og gir de lov i den mengden du mener er forsvarlig. ønnen min på fem kunne ikke fatte hvorfor faren ikke lot han spille så mye han ville. Jeg sa da at faren begrenset det for denne min lilles skyld, fordi det ikke er bra å spille mye, bare sånn passe er bra. Da sa han: mamma, jeg trodde han sa det og var slem,jeg. Tusen takk for at du forklarte det til meg! Da er han ikke slem likevel,da! Og så slang han seg rundt halsen min. Ja, for hvordan skal barn skjønne at våre nei er av kjærlighet til dem om vi ikke forklarer det?

[tuvamor]

Hei hei...når jeg så innlegget ditt og noen av svarene du fikk så måtte jeg melde meg inn slik at jeg fikk svart deg med en gang.. jeg trur ikke de foreldrene som svarer her vet hvor sårt det er å ha barn som biter....og en ting skal jeg si med en gang...ikke bit tilbake..
Det hjelper mange ganger ikke..min sønn mente at hvis jeg bet han så kunne jo han bite meg....min sønn bet fra han var 2 otil 4...desverre så er det faktisk like naturlig at barn biter,like naturlig som når de slår, dytter osv...og det skjer hele tiden i alle barnehager ..det er bare det at bitemerke synes veldig lenge etterpå.....jeg har vært kjempe frustrert og har ikke turt å la sønnen min være alene med noen barn...og tru meg jeg har gjort alt jeg kan i forhold til straff..time out i trappen osv...jeg var så heldig at hun som jobbet i barnehagen forklarte meg at det er naturlig at barn reagerer med biting der de er usikre..hun gav meg også en bok som jeg kunne lese om biting...og den roet meg ned...trur alle foreldre skulle lest den...i hvertfall de som opplever at barnet sitt blir bitt...tru meg...frustrasjonen er som regel størst for foreldrene til den som biter....men en trøst til deg som skriver inn er....snakk rolig om det om og om igjen..forklar at barnet han eller hun biter får veldig vondt...og han ville ikke likt å bli bitt selv ? Og fortsett med time out eller det du pleier....det gir seg tilslutt....men barna vil alltid reagere på en eller annen måte hvis noen tar leken de har osv...og det er veldig naturlig.

[Mosepjusk]

Opprinnelig lagt inn av Lissi80, her.

Jeg og mannen har tatt en prat, jeg har handlet inn papp og imorgen ettermiddag blir det familieråd Eller "møte" som jeg har valgt å kalle det for de to minste guttene.

Er "møtet" i gang? Håper det går fint!

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av tuvamor, her.

...snakk rolig om det om og om igjen..forklar at barnet han eller hun biter får veldig vondt...og han ville ikke likt å bli bitt selv ?

Godt tips. Det var det jeg gjorde da sønnen min bet. Han sluttet fort med det da.Man må tro de har empati for å lokke empatien fram.

[sjuggerpløm]

Å inndra goder som straff er i og for seg greit, men jeg også mener det må være bedre å faktisk belønne den gode atferden med noe du vet de liker. F.eks spille DS. Vet du, nå gikk det så utrolig fint da du ryddet rommet ditt, og du var så rask, at du har tid til å spille. Eller fremheve hvor flink han er til å vaske hendene, eller hva det nå er, og belønne med noe han liker.
Vi har hatt perioder i heimen hvor jeg veldig godt ser hvordan m i n oppførsel styrer hvordan tingene fungerer altså. Er jeg stressa, sur, irritert, fjern, sliten eller hva man nå kan være, så ser jeg det alt for godt på hvordan ungene mine oppfører seg. Så i det store og hele her, er det vi voksne som må sette standard. Er jeg rolig, og klarer å ikke hisse meg opp, så går det så utrolig mye bedre

[Lissi80]

Opprinnelig lagt inn av Mosepjusk, her.

Er "møtet" i gang? Håper det går fint!

Vi hadde en ganske så hektisk helg, så møtet blei utsatt Men det positive er at vi foreløpig har tatt det muntlig, og barna ser ut til å forstå "alvoret". Vi har iallefall mye bedre dager nå enn i forrige uke og i tiden som har vært fra i vinter og frem til nå. Guttene har t.o.m lekt sammen på rommet sitt på eget initiativ i helgen -uten å krangle!! DET er helt utrolig!

Jeg har skjerpet meg veldig..Unngår PC og tlf når barna er tilstede. Jeg ser med engang det bygger seg opp til en krangel og får avverget og gått inn i meklerollen tidligere enn før. Jeg får med meg hvem som starter og får gitt riktig person tilsnakk for dårlig oppførsel. Jeg merker selv at jeg snakker tydeligere med barna, ikke bare til dem -jeg tar meg tid til å forklare, og det virker som det gjør dem roligere

4 åringen sutrer like mye, men vi jobber med å få han til å prate isteden. Og jeg har forklart han at det er lettere for oss å gi han svar når han spør oss og ikke bare "krever" med sutring og gråt. Som idag når han kommer sutrende til meg og sier "bær meg".. jeg spør hvorfor han sutrer når han spør om det, for det har han jo ingen grunn til. Da sier han "kan du være så snill å bære meg?" Ja, selvfølgelig svarte jeg da..Når du spør pent er det lettere for meg å vite hva du vil enn når du kommer sutrende uten å behøve sutre. Men det er jo det han er vant til, så det tar nok litt tid før vi er helt i mål der.

Her en kveld fortalte han meg også at en gutt på avdelingen i bhg hadde bitt han i armen. Jeg spurte hva han følte da. Han fikk vondt og ble lei seg sa han da. Jeg forklarte at så vondt får C når du biter han, så det skjønner du kanskje nå at du må slutte med. Ja, sa han da..jeg savnet han i bhg idag sa han da...

Så dette spurte jeg om på avdelingen idag, og det kom frem at S (4 åringen) er blitt veldig sjalu på de andre barna i bhg etter at C sluttet og begynte på skolen forrige uke. Så han savner nok broren sin litt, og kanskje er det derfor det toppet seg helt med slik oppførsel i forrige uke? Det er ikke noe problem å levere han og han er en skikkelig sjarmør i bhg, men har nok følt litt på det å bli "alene" igjen der...

Jeg føler at vi er inne i en god periode nå iallefall -bedre enn på lenge..

Men dette med å inndra leker ved gjenntatt dårlig oppførsel..Vi gjør aldri det før siste advarsel altså, og faktisk har det ikke skjedd enda for ved siste advarsel hører de faktisk utrolig nok. Jeg bruker setningen: "C, dette er din siste sjanse (da har han fått en advarsel før det). Hvis du ikke hører nå så blir DS'en tatt fra deg og du får ikke spille på f.eks 2 dager" Men som sagt hører de da Men om det er riktig å gjøre det sånn vet jeg ikke Skulle gjerne belønnet de med noe positivt istedet, mulig vi innfører det.. At hvis de ikke krangler og oppfører seg fint kan vi gå på kino, i svømmehallen e.l.... Ting vi ikke bruker å gjøre så ofte

Takk for at dere engasjerer dere -det har betydd masse for meg, for jeg var skikkelig fortvilet forrige uke..Klemmer til dere alle!

[Mosepjusk]

Selv om møtet deres ikke ble gjennomført som planlagt, så var dette gode nyheter for meg!
Håper det fortsetter på denne måten, og at ting blir bedre og bedre i tiden fremover.
Det er IKKE moro for noen parter når det er krangling og kjefting.
Vi fikk et blad i barnehagen i går; "Glade barn i barnehagen", og der var det noen gode artikler.
Hvis ikke de har det i din barnehage, send meg e-postadressen din på privat melding her, så skal jeg se om jeg får sendt det til deg.

hvis du vil ha

[Lilleslem]

Spør Helsestasjonen om hvor du kan få PMTO veiledning i din kommune!

[Dolsi]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

Vel, dette er ikke pedagogisk rett, men da guttene mine var små, var ene guttungen til en nær slektning en j%¤"l til å bite minsten hos meg.
Moren hans lo litt og forklarte særdeles pedagogisk at dette ikke var greitt å gjøre. Dette skjedde om igjen og om igjen.
Jeg ble passe irritert på moren som ikke tok tak i situasjonen, for i mine øyne er det IKKE naturlig og bite andre til blods.
Jeg ga beskjed om at neste gang gutten bet,og hun ikke grep inn, så ville jeg bite gutten slik at han kunne lære konsekvensen av en slik oppførsel.
Moren lo, og trodde meg tydeligvis ikke. Hun er førskolelærer og veldig "pedagogisk riktig" i sin måte å oppdra barn på.
Vel, neste gang vi treftes jafset gutten hennes igjen tak i minsten min og han silblødde fra fem bitt i kinnet sitt (vi måtte faktisk til lege IGJEN pga bitt).
Jeg tok rolig tak i gutten hennes og forklarte at dette er ikke akseptert og at han skulle få kjenne hvorfor. Jeg brettet genseren rolig opp og bet han i armen.
Selvsagt bet jeg ikke ordentlig, det var vel nesten mer som et klyp av tennene mine, men han forstod iallefall at biting ikke er greitt.
Vet ikke om jeg akkurat vil anbefale dette videre, men biting er ikke bare en uting, det kan faktisk være farlig.

Dette er som du selv sier, ikke pedagogisk riktig, langt derifra. Det du fortalte gutten med din handling, er rett og slett at det er greit å bite.
Hadde du gjort noe sånt mot mine barn, hadde det vært siste gang du satte dine bein i mitt hus iallefall.

[Tiril77]

Sånt er så vanskelig.. Hatt samme problemet selv, og guttungen min drev med det helt opp i 1 klasse.. og vi har dratt inn helestasjon og PPT på det, uten at det ble noen endring på det.. Måtte opp til rektor å snakke noen ganger også.
For våres del, så måtte han rett og slett bare "vokse" det av seg. .Uansett hvor mye vi snakket med han om det, og om det virket som han forsto alvoret av det, så "blokket" han det ut neste gang han ble sint.. Til slutt så tror jeg at de andre barna unngikk han litt på skolen, og det ble så sårt for han at han sluttet...
Han går nå i 2 klasse, og vi har ikke hatt noe problemer med det på lang tid nå..

Krysser fingrene for at planene deres fungerer.. Høres ut som en flott plan dere setter i gang

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Dolsi, her.

Dette er som du selv sier, ikke pedagogisk riktig, langt derifra. Det du fortalte gutten med din handling, er rett og slett at det er greit å bite.
Hadde du gjort noe sånt mot mine barn, hadde det vært siste gang du satte dine bein i mitt hus iallefall.

Gutten skjønte trolig bedre enn deg at damen gjorde det for å demonstrere, og ikke straffe. Motivet og grunnen er det du må dømme etter, ikke handlingen i seg selv. Og NEI, selvsagt sier hun ikke med den handlingen at det er greit å bite når hun samtidig forklarer barnet hvorfor hun gjør det!!

[vibsen]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Gutten skjønte trolig bedre enn deg at damen gjorde det for å demonstrere, og ikke straffe. Motivet og grunnen er det du må dømme etter, ikke handlingen i seg selv. Og NEI, selvsagt sier hun ikke med den handlingen at det er greit å bite når hun samtidig forklarer barnet hvorfor hun gjør det!!

Hva hvis jeg slår barnet mitt tilbake samtidig som jeg forklarer at man ikke skal slå, og at det er derfor jeg slår? Lærer h*n å ikke slå da?

[Newstart]

Han holder på sånn for han vet han vinner. Det er ofte det enkleste også for da blir det stilt. MEN på sikt blir dette veldig uheldig for barnet. Ta en periode der dere forbereder han på de situasjonene dere vet er vanskeligee. Slik som at broren skal se tv, men etterpå klokka det å det så er det din tur. For eksempel. Og en viktig ting. Si nei til det meste. For da vil gutten roe seg og faktisk bli hoppende glad når han får et ja. Men la ham ha oversikt over omgivelsene og forklar ham situasjonen. I begynnelsen er det tøft men ikke gi opp.

Når det gjelder biting så blir jo det litt action utav det. Kanskje han trenger å bli sett litt ekstra bare.

Husk det er dere som bestemmer. Masse lykke til

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av vibsen, her.

Hva hvis jeg slår barnet mitt tilbake samtidig som jeg forklarer at man ikke skal slå, og at det er derfor jeg slår? Lærer h*n å ikke slå da?

Om du gjør det fort og mens du forklarer så,ja. Det blir ikke det samme. Kanskje han ser du er sint t.o.m. og at du gjør det fordi du er sint. Det gjelder å skille her.

[Lissi80]

Opprinnelig lagt inn av Lilleslem, her.

Spør Helsestasjonen om hvor du kan få PMTO veiledning i din kommune!

Hva er PMTO?

TonjeKB: det er det jeg håper og, at han skal vokse det av seg.. For det er egentlig litt sånn at selvom han gir inntrykk av å forstå hva vi sier, så har han glemt det til neste gang og en lik situasjon oppstår. Så blir han like sint!

Newstart: Ja, han vet han har gått seirende ut av mange episoder bare fordi vi tilslutt ikke orker mer og gir etter for å få litt fred og ro -så vi jobber ekstra hardt nå med å stå på vårt slik at han lærer seg å ikke få viljen sin hver gang Men det krever MYE av oss og det er slitsomt i.o.m det oppstår flere ting daglig, så tålmodigheten er ikke like lang alltid, men vi prøver -og vi (iallefall jeg) gir ikke etter om dagen om jeg først har sagt nei.. Prøver å få pappa'n til å være like konsekvent som meg, men det glipper av og til -så jeg jobber også med at vi må gi like tilbakemeldinger på ting så det ikke blir sånn at han får lov av pappa og ikke meg -for da gir han seg jo aldri....

Men han er veldig sta den gutten altså..Han gir seg ikke med det første for å si det sånn.

Eks ved middagsbordet igår.. Hamburgere på menyen (vanlig til de, burger uten brød til meg). Han vil ha drikke og vi heller drikke opp i glass. Men det skulle ikke han ha! Han skulle ha det på flaske (ikke baby-flaske, men sånn type med motiv på, eks Hello Kitty, Star Wars osv.. Nei, sier jeg. Nå har du fått det i glass. På en måte tenker jeg inni meg at hjelpes og bevares, det er jo egentlig ingen grunn til å krangle om dette, det er jo bare å helde over på den hersens flaska for å få gutten stille, men så er det jo det at jeg har sagt nei allerede da.. Og da kan jeg jo ikke gi meg m.t.p den prosessen vi går igjennom nå. Det endte med at han gikk fra bordet, han skulle ikke ha noe mat. Vi lot han gå. Så kom han til stadighet inn på kjøkkenet og gråt og bar seg over den flaska, han skulle tømme ut drikka fra glasset og ha "ny". Vi sto fortsatt på vårt. Etter om lag 20 min kom han krypende opp på stolen sin, tok en bit av burgeren sin og drakk saften fra glasset. han satt pent resten av måltidet Juhu..Seier til mor og far!! Men dette var vel bare en av sikkert 5 episoder i går ettermiddag.. Hadde en runde når det kom til dusjing og..Han tapte loddtrekningen og måtte først i dusjen -gud, som han bar seg!! Skulle tru vi mishandlet han, men jeg har begynt og jeg skal ikke gi meg

[streber]

Opprinnelig lagt inn av Lissi80, her.

Hva er PMTO?

TonjeKB: det er det jeg håper og, at han skal vokse det av seg.. For det er egentlig litt sånn at selvom han gir inntrykk av å forstå hva vi sier, så har han glemt det til neste gang og en lik situasjon oppstår. Så blir han like sint!

Newstart: Ja, han vet han har gått seirende ut av mange episoder bare fordi vi tilslutt ikke orker mer og gir etter for å få litt fred og ro -så vi jobber ekstra hardt nå med å stå på vårt slik at han lærer seg å ikke få viljen sin hver gang Men det krever MYE av oss og det er slitsomt i.o.m det oppstår flere ting daglig, så tålmodigheten er ikke like lang alltid, men vi prøver -og vi (iallefall jeg) gir ikke etter om dagen om jeg først har sagt nei.. Prøver å få pappa'n til å være like konsekvent som meg, men det glipper av og til -så jeg jobber også med at vi må gi like tilbakemeldinger på ting så det ikke blir sånn at han får lov av pappa og ikke meg -for da gir han seg jo aldri....

Men han er veldig sta den gutten altså..Han gir seg ikke med det første for å si det sånn.

Eks ved middagsbordet igår.. Hamburgere på menyen (vanlig til de, burger uten brød til meg). Han vil ha drikke og vi heller drikke opp i glass. Men det skulle ikke han ha! Han skulle ha det på flaske (ikke baby-flaske, men sånn type med motiv på, eks Hello Kitty, Star Wars osv.. Nei, sier jeg. Nå har du fått det i glass. På en måte tenker jeg inni meg at hjelpes og bevares, det er jo egentlig ingen grunn til å krangle om dette, det er jo bare å helde over på den hersens flaska for å få gutten stille, men så er det jo det at jeg har sagt nei allerede da.. Og da kan jeg jo ikke gi meg m.t.p den prosessen vi går igjennom nå. Det endte med at han gikk fra bordet, han skulle ikke ha noe mat. Vi lot han gå. Så kom han til stadighet inn på kjøkkenet og gråt og bar seg over den flaska, han skulle tømme ut drikka fra glasset og ha "ny". Vi sto fortsatt på vårt. Etter om lag 20 min kom han krypende opp på stolen sin, tok en bit av burgeren sin og drakk saften fra glasset. han satt pent resten av måltidet Juhu..Seier til mor og far!! Men dette var vel bare en av sikkert 5 episoder i går ettermiddag.. Hadde en runde når det kom til dusjing og..Han tapte loddtrekningen og måtte først i dusjen -gud, som han bar seg!! Skulle tru vi mishandlet han, men jeg har begynt og jeg skal ikke gi meg

Kjempebra! Dere er flinke! (Håper pappan blir enda mer konsekvent han også)

[Peppa Gris]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

. Motivet og grunnen er det du må dømme etter, ikke handlingen i seg selv. Og NEI, selvsagt sier hun ikke med den handlingen at det er greit å bite når hun samtidig forklarer barnet hvorfor hun gjør det!!

Gjelder det alle ulovlige ting eller kun de der barn er involvert? For å såfall har jeg et veldig edelt motiv for å rane en bank.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Lissi80, her.

Hva er PMTO?

Kan tenke meg at det er Parent Management Training....

Det er utrolig krevende for deg som forelder.. Jeg har gått gjennom dette, dvs jeg var forsøkskanin da barnevernet i kommunen jeg bor skulle lære seg dette. Så ungene og jeg gikk gjennom dette, men måtte etter et halvt år gi opp. Det ble for intenst og for krevende...

Men bevares, for dem som IKKE er alene om barna og kanskje har bare ett barn så er det absolutt å anbefale!

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Gjelder det alle ulovlige ting eller kun de der barn er involvert? For å såfall har jeg et veldig edelt motiv for å rane en bank.

Dette blir for tullete....

Så hvis mamma kjefter så det smeller på far, å lærer ungen at kjefting er ok? Hvis ungen ser at pappa kverker den musa som fyker i hagen så er det ok å drepe mus??

På den tidligere det tidligere nevnte PMT kurset jeg var på så VAR rollespill endel av "opplæringen". Også det å kjenne etter hvordan det var å bli bitt... Nei, ikke med tanke på at det skulle gjøre vondt, men å erkjenne at det var et overgrep; det føltes ikke bra selv om det ikke gorde vondt i det hele tatt.

[Peppa Gris]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Dette blir for tullete....

Så hvis mamma kjefter så det smeller på far, å lærer ungen at kjefting er ok? Hvis ungen ser at pappa kverker den musa som fyker i hagen så er det ok å drepe mus??

På den tidligere det tidligere nevnte PMT kurset jeg var på så VAR rollespill endel av "opplæringen". Også det å kjenne etter hvordan det var å bli bitt... Nei, ikke med tanke på at det skulle gjøre vondt, men å erkjenne at det var et overgrep; det føltes ikke bra selv om det ikke gorde vondt i det hele tatt.

Det handler ikke (for min del) om hva barnet lærer, men at man gjør noe ulovlig. Dersom det å kjefte på far hadde vært ulovlig hadde jeg ment det samme om den saken.