"Du har slanket deg..."

[Kassiana]

Hvorfor er det slik at når man har tatt av en del kilo så må alle kommentere det? "Har ikke du tatt grådig av?" (litt bergensdialekt)

Ikke alltid like kjekt å føle at man må svare på det spørsmålet. Jeg liker ikke å snakke om det, spesielt ikke når kommentare ofte etterfølges av; "hvor mange kilo har du egentlig tatt av?"

Jeg føler meg utilpass av slike spørsmål, føler det liksom blir litt for privat... Blir flau, jeg har lenge skammet meg over hvor stor jeg ble. Jeg er på god vei til å endre dette, men jeg har likevel en god vei igjen å gå.

Jeg er ikke selvsikker nok til å stå med rak rygg og si "joda, det stemmer det, jeg har tatt av 16 kg!" enda. Håper jeg kan det en dag...

Jada, jeg vet at jeg ser bedre ut enn på lenge, men jeg hadde likt det bedre om noen bare sa eks. "Du har tatt godt av, så flott du ser ut".

Jeg er sikkert bare hårsår, men er det noen andre som føler det slik også?

[Nerthus]

Hm - jeg synes det er verre om de sier det og jeg IKKE har tatt av

Ikke la andre bestemme hvordan du skal føle deg, er det ikke hyggelig at det faktisk blir lagt merke til? Verre om du hadde gått ned "grådig" mye og ingen hadde sagt et pipp

[Huldr]

det virker frekt å spørre hvor mye du har gått ned, synes jeg - men det kan jo hende at den personen bare har en "spørrende" stil, noen er jo sånn, veldig engasjerte og litt for langt innenfor intimsonen. Jeg ville nok også blitt litt flau ...

Men jeg håper også at du klarer å ta det med rak rygg en dag! For det er absolutt noe å være stolt av

[Olive Oil]

Skjønner godt du blir forlegen, Kassiana. Jeg har selv gått ned mange kilo opp og ned opp gjennom årene, og synes det er en plage når folk kommenterer nedgang. De gjør det selvfølgelig for å være snille og vise engasjement, men mange forstår ikke hvor plagsomt det kan være for oss å få slik oppmerksomhet. På min tidligere arbeidsplass fikk jeg spørsmål og kommentarer hver eneste dag, og jeg hang meg totalt opp i at "alle" la merke til hvor mye jeg veide. Jeg veide 88 kg. da jeg begynte der, og "slanket meg" ned til 54 kilo.. Gikk jeg opp en kilo eller to, tenkte jeg at alle ville se at jeg hadde lagt på meg igjen, og hadde mest lyst til å bli hjemme. Dette ble etterhvert så vanskelig for meg at jeg utviklet bulimi. Det var spesiellt ei dame som var etter meg hele tiden. Hun var overvektig selv, og spurte og grov til stadighet om hva jeg gjorde og hva jeg spiste. Til slutt fikk jeg nok, og svarte at jeg spiste alt jeg hadde lyst på, bare det var lettspydd.

Da ble det slutt på kommentarene fra hennes side..

Prøv å ta det positivt, men føler du det blir for mye synes jeg du skal si hva du føler. Ja, jeg har gått ned i vekt, men jeg synes det er litt for privat å snakke om. Husk også på at det kan være litt av en overraskelse for andre å se deg i en mye lettere utgave, og at det de sier kanskje ikke er innom hjernen før det kommer ut. De mener det jo bare godt.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Olive Oil, her.

Det var spesiellt ei dame som var etter meg hele tiden. Hun var overvektig selv, og spurte og grov til stadighet om hva jeg gjorde og hva jeg spiste. Til slutt fikk jeg nok, og svarte at jeg spiste alt jeg hadde lyst på, bare det var lettspydd.

Da ble det slutt på kommentarene fra hennes side..

Uffda! Jeg tenker hun bare prøvde og plukke opp noen tips til selvhjelp jeg siden hun så at du lyktes så godt. Hun visste vel ikke at du hadde utviklet bulimi? Synd det ble slik da, håper du er friskere nå

[Olive Oil]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Uffda! Jeg tenker hun bare prøvde og plukke opp noen tips til selvhjelp jeg siden hun så at du lyktes så godt. Hun visste vel ikke at du hadde utviklet bulimi? Synd det ble slik da, håper du er friskere nå

Jada, jeg klarte å komme meg ut av det på egen hånd til slutt, men fikser fortsatt dårlig å være stappmett. Det er 10 år siden jeg "ble frisk".

Når det gjelder dama, det var ikke bare en slik intresse fra hennes side. Hun var virkelig etter meg hele tiden, og jeg ga de samme svarene hver gang. Jeg slanket meg 25 kg. på vanlig måte først, og sa det som det var, at jeg spiste mindre, kuttet ut godteri, gikk lange turer og drakk masse vann. Etter å ha svart det samme i 5 måneder, gikk jeg bare lei. Det virket som om hun ikke trodde meg, og at jeg hadde funnet en mystisk mirakelkur. Legger også til at hun ikke var spesiellt hyggelig, ellers hadde jeg aldri svart på den måten.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Olive Oil, her.

Jada, jeg klarte å komme meg ut av det på egen hånd til slutt, men fikser fortsatt dårlig å være stappmett. Det er 10 år siden jeg "ble frisk".

Når det gjelder dama, det var ikke bare en slik intresse fra hennes side. Hun var virkelig etter meg hele tiden, og jeg ga de samme svarene hver gang. Jeg slanket meg 25 kg. på vanlig måte først, og sa det som det var, at jeg spiste mindre, kuttet ut godteri, gikk lange turer og drakk masse vann. Etter å ha svart det samme i 5 måneder, gikk jeg bare lei. Det virket som om hun ikke trodde meg, og at jeg hadde funnet en mystisk mirakelkur. Legger også til at hun ikke var spesiellt hyggelig, ellers hadde jeg aldri svart på den måten.

Ææææsj sånne folk er slitsomme! Du fant metoden for å få fred da Bra du er bedre - livet er så mye mer enn mat... (sier hun som bruker mye tid SELV på å tenke mat, hvorfor går jeg ikke ned, hva kan jeg spise, hva BØR jeg spise osv... )

[kthnk]

Jeg skjønner deg godt! Det varierer fra person til person hva som er over privat-grensen og ikke. Det er mange som syns det er superkjekt å få kommentarer på vektnedgang, men vi er også noen som syns at alt som har med vekt/kropp og gjøre er noe som hører privatlivet til og som ikke kollegaer og andre bekjente har noenting med å snakke om.

Jeg syns ikke det er noe kjekt å få kommentarer om vekt/kropp i det hele tatt, selv om det i utgangspunktet er positive kommentarer. For meg er kropp/vekt noe veldig privat (og et ganske følsomt tema, noe jeg nok ikke er alene om), og jeg kommenterer derfor heller aldri andres kropp eller vekt, verken den ene eller andre veien. Hvis det da ikke er noen som står meg veldig nær. Om jeg ønsker å kommentere at noen ser bra ut så sier jeg heller noe generelt om at "du ser så flott ut i dag" el noe sånt.

[Tirililltove]

Tusen takK sier jeg til de som er oppriktig hyggelige . Men jeg har ei som i alle år har kommentert kroppen min uansett størrelse, og aldri på en hyggelig måte.
Men hva jeg veier og har veid, se det er mitt bord, kun fåtall som får vite det, samt nettforumet her

Men de som ikke sier noen ting, og i stedet begynner med at jeg sannsynlig spiser feil, de ber jeg lese seg opp litt, før de uttaler seg. De ser jo bare i selskap at jeg utelater sukker og poteter, kan det virkelig provosere så mye?

[Lil@]

Jeg tar det som ett kompliment jeg nå.. før unngikk jeg det, mens nå blir jeg bare glad og takker stolt for at de sier noe om vektnedgangen min.
Det henger vel sammen med at jeg er stolt av det selv, og det gir meg mot til å fortsette.
Jeg har i de periodene folk har kommentert at NÅ har du jammen blitt slankere, og jeg ikke har gått ned noe i kg, at jo takk, men jeg har ikke gått ned noe mer i vekt nå, men trener jo litt da.. det kan jo hende det er det som vises...

Jeg syntes det er lettere å takke, og være stolt av meg selv nå enn før, det henger mye sammen med at jeg faktisk har klart for min egen del å bevise for meg selv at jeg holder meg nede den gangen her, i motsetning til alle andre ganger.. jeg HAR vært under 100 kg i over 1 år, og da er det mye enklere for selvtilliten min å huske på det, fremfor faren for å gå opp.

Spør folk hva som er oppskriften, så svarer jeg som sant er; Opp av sofaen, ut å tren! Og spis lav karbo!

Jeg vet ikke jeg, er nok litt rar...

[herregud]

hmm.. Jeg er vel typen som har lett for å si sånne ting uten å mene noe vondt med det. Tror egentlig jeg gjør det for at jeg bryr meg om de, og blir bare overrsket der og da hvis folk har forandret seg veldig siden jeg så de sist, og da renner det ofte ut noen kommentarer. Som regel positive, men det har også vært noen negative som f.eks dæven så tynn du har blitt i håret, wow, som du har lagt på deg, nå ser du sliten ut osv.. Bør nok skjerpe meg og tenke litt mer på hvordan folk kan reagere ja.. Men synes også at det fort kan bli litt kunstig hvis noen har forandret seg veldig og begge later som det ikke synes..?

[Bombus]

For meg er det litt omvendt. Jeg synes det er hyggelig med alle kommentarer, enten det er "du er blitt så slank, hvor mye har du tatt av" eller "du er blitt så fjong i det siste" eller "du ser ut som en fjortis". Alt dette hører jeg nesten daglig nå, og takker og bukker. Derimot så tror jeg ikke jeg noen gang har klart å kommentere andres vektnedgang, nettopp fordi jeg er redd for å bryte deres intimsfære.

Dertil kommer at jeg ikke ser det så lett når andre har tatt av. Jeg skjønner ikke hvorfor, da mange synes å ha et skarpt blikk for andres vektnedgang. Hvor opptatt er egentlig folk av andres vekt og kropp, tenker jeg da.

Når jeg sjøl synes det er hyggelig med alle positive kommentarer burde jeg kunne kommentere overfor andre, men det får jeg altså ikke til. Jeg er nok redd for at mine antenner ikke er helt velutviklet, og tier heller stille enn å risikere å såre eller å trø for nære. Men der er folk tydeligvis veldig forskjellige.

[Tula]

Jeg blir kjempeglad for slike kommentarer!
Jeg føler meg bedre, og merker det godt på klærne at jeg har gått ned,
og da gir det meg ekstra boost til å fortsette når noen kommenterer at de ser jeg har gått ned. Jeg har heller ingen problemer med å fortelle hvor mye.

MEN, da må det også sies at jeg heller ikke hadde store problemer med at jeg hadde lagt på meg. Jeg har ikke vært veldig overvektig lenge, men kan skylde det på en sykdomsperiode på 1,5 år. Mulig det er verre å få kommentarer for folk som har slitt med vekta store deler av livet...

[Anos]

Både og. Familien min vet at jeg prøver å slanke meg, og de har kommentert at jeg er blitt mindre, men jeg føler egentlig at de sier det bare for å motivere meg, fordi jeg tror ikke jeg har tatt av så mye at det synes så veldig, men jeg er egentlig glad for at de kommenterer det.

Det jeg IKKE liker er når de spør om jeg "ikke savner ditt og datt". For eksempel i helgen da vi feiret bursdagen til min kusine, alle spiste kake og drakk brus, da ble jeg spurt opp til flere ganger om jeg savner den type mat. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hater det.. virkelig.

[wafle4]

Jeg vil også si at det bare gjør meg glad og motiverer meg til å fortsette. Det er jo for å gå ned i vekt bl.a. jeg holder på med dette, så jeg bare takker og tar det som ett kompliment. Hadde jo vært trist om ingen la merke til det engang spør du meg. Vær heller stolt over å ha viljestyrke til å gjør noe positivt for helsa di og krppen din.

[senorita]

Hyggelig å høre at man har gått ned syns jeg. Jeg er dårlig på å se og kommentere det hos andre, men jeg hadde gått ned 25 kg og ingen sa noe omtrent så da passet jeg på å si det selv jeg ;P

Nå har jeg gått ned 30 kg og jeg passer på å si det jeg om folk ikke tør å kommentere det.. Skjemmes ikke jeg, er mer stolt over at jeg har klart å gå ned 30 kg... Det bør du også være

[Pøsh]

Jeg synes det er kjempestas når det blir kommentert, for jeg føler meg så mye bedre.
Beste var når en venninne med norlandsdialekt utbrøt "herregud så tynn du har blitt". Jeg er jo ikke tynn, men det vises at nesten 10kg er borte og jeg digger det

Det kommer nok litt an på historien du har fra før, hvor hårsår man er på dette.

[misslinda]

Hehe.. må bare komme med en kommentar her.. Jeg synes det er kjekt å få en og annen kommentar, men hater det når de sir: herregud, har du ikke slanka deg nok?? Og det når jeg er 162 og veier 70 kg.. det er jo altfor mye.. grrr...

Men de beste kommentarene jeg får(eller de verste) er når jeg ikke gidder å sminke meg og jeg får kommentarer på om jeg er syk.. Ja, jeg er veldig lys, har helt hvite øyenvipper og blå ringer under øynene(arvelig ) Er det noe å kommentere da?? Har heldigvis blitt vant til det nå og ler det bort, men for 10 år siden såra det og det gikk ikke en dag uten at jeg sminka meg på grunn av de kommentarene....

[Kassiana]

Jo, dere har veldig gode poeng! Jeg burde vel bli flinkere å ta det som komplimenter, men.... Kommentarer går greit, spørsmål omkring er jeg ikke så glad i. Fra folk som er overvektig og jeg føler de virkelig ønsker tips, er jeg bekvem med!

Det er fint at man blir lagt merke til, å gå ned 16 kg er mye, men jeg har fremdeles MANGE kilo igjen! Kan gjøre det som gjør situasjonen ubehagelig. Det at jeg fremdeles er veldig overvektig og kommentarer om mitt "nye og forbedrete" utseende minner meg for mye på hvor stor jeg egentlig har vært Mitt "nye" , fremdeles store, utseende er en klar forbedring i forhold til hva det var. Da tenker jeg "fy flate hvor fæl meg må ha sett ut".

Jeg har ingen problemer med å dele tanker og kilonedgang med dere her. Det føles fantastisk å kunne "si det høyt" hvor mye jeg veier nå og hvor mye max vekten min har vært (den var forøvrig 126). Men det skyldes nok at mange av dere har vært der eller er der selv. Mye enklere å dele det med "likesinnede". Og dere er fantastisk flinke til å oppmuntre og inspirere!!!

[Pøsh]

Synes du er råflink, jeg. 16 kg er masse
Ikke tenk på hvor "fæl" du har sett ut, bare tenk hvor mye bedre du har det og vil få det. Tenk frem, ikke tilbake

[Lemen]

Jeg synes det er kjekt å få kommentarer som er positive, der folk konstaterer at jeg har gått ned og ser bra ut, og gratulerer og sier at jeg er flink, uten at de skal grave og spørre og legge seg opp i hvordan jeg har gjort det.

Jeg synes derimot at det ikke er noe kjekt når det første de sier er: Jøss, som du har slanka deg da, har du operert eller? Eller at de spør om hvor mange kilo jeg har gått ned (for privat, ønsker ikke å dele dette med noen). Eller folk som sier, hvor er den andre halvparten av deg da? Evt. Jøss, du må da ha halvert deg! Så stor var jeg faktisk ikke at halvparten av meg er borte.

Ellers liker jeg heller ikke når folk ikke tør å gi kommentarer til meg, og heller spør kollegaer eller venninner om jeg har operert, eller om jeg går på noen spesielle kurer.

Andre kommentarer jeg synes lite om er av typen; Jøss, du må jo ha det sååå mye bedre, livet ditt må ha blitt sååå bra! Jeg har det faktisk akkurat like bra nå som jeg er tynnere, som da jeg var feit. Virker som om mange tror man har et grusomt liv fordi man er tykk, sånn er det nødvendigvis ikke.

Nå har jeg forsåvidt vektoperert meg, men jeg er på ingen måte intr. i å dele det med omverdenen, det er for privat for min del, og kun mine aller nærmeste venner (og noen få i familien) vet det. Folk får bare lure så mye de vil, jeg kommer ikke til å være åpen om det. Jeg spiser fortsatt lavkarbo, men teller ingen karber lenger.

[Lil@]

Opprinnelig lagt inn av Kassiana, her.

Jo, dere har veldig gode poeng! Jeg burde vel bli flinkere å ta det som komplimenter, men.... Kommentarer går greit, spørsmål omkring er jeg ikke så glad i. Fra folk som er overvektig og jeg føler de virkelig ønsker tips, er jeg bekvem med!

Det er fint at man blir lagt merke til, å gå ned 16 kg er mye, men jeg har fremdeles MANGE kilo igjen! Kan gjøre det som gjør situasjonen ubehagelig. Det at jeg fremdeles er veldig overvektig og kommentarer om mitt "nye og forbedrete" utseende minner meg for mye på hvor stor jeg egentlig har vært Mitt "nye" , fremdeles store, utseende er en klar forbedring i forhold til hva det var. Da tenker jeg "fy flate hvor fæl meg må ha sett ut".

Jeg har ingen problemer med å dele tanker og kilonedgang med dere her. Det føles fantastisk å kunne "si det høyt" hvor mye jeg veier nå og hvor mye max vekten min har vært (den var forøvrig 126). Men det skyldes nok at mange av dere har vært der eller er der selv. Mye enklere å dele det med "likesinnede". Og dere er fantastisk flinke til å oppmuntre og inspirere!!!

Jeg veide omlag som deg, og i starten (første året...) sa jeg aldri hva maxvekten min var, men nå som jeg er nede i 95 kg så kan jeg si at jeg på det meste var borti 126 kg (tror jeg var 125,6-7 gram på det høyeste jeg har registrert selv, men HAR vært større) og at jeg har slanket meg 30 kg.. Jeg skriker det ikke ut, men jeg kan GLATT skryte uhemmet av at jeg har krympet 6 klesstørrelser..
Bare de nære og kjære venninner vet at jeg har veid så mye som jeg har veid, jeg har båret kiloene mine godt og ingen tror på meg når jeg sier maxvekten min.
Jeg klarer egentlig ikke tro det selv..

GLEDER meg til jeg er under 90 kg og er nede på ett mer "normalt" tall... bare å skimte starttall på 8- er motiverende i seg selv.

STÅ PÅ! Dette går så fint, vær stolt og bær deg selv med stolhet!

[wafle4]

YES!!!! Skimtet 8 - tallet idag. Dette med komplimentet eller ikke, det blir nesten preget av positiv eller negativ tenkning. Hva sier man om et glass...? Ser man det som halvfullt eller halvtomt??

[Kassiana]

Til alle sammen:

Tusen takk for oppmuntring!

I tillegg til å gå ned flere kilo er neste målet mitt å gjøre akkurat det med hodet høyt hevet! Kommer sikkert til å bli tøft, men kan jeg gå ned 16 kg, så må jeg kunne gå med haken opp også

Pøsh: Tusen takk!

Lemen: Du har vært bort i samme typer som meg ser jeg... Ingen som sier "jøss så feit du er blitt, hvor mange kilo har du lagt på deg?" (Jada, satt det helt på spissen) Men dette med kropp og vekt er et privat anliggende, det er lov å rose, men ikke spør!

Lil@: Gratulerer!! Gleder meg til jeg er der du er (ligger 8,5 kg bak deg)

Wafle4: Gratulerer med 8-tallet!!!

[Lil@]

Opprinnelig lagt inn av Kassiana, her.

Til alle sammen:

Tusen takk for oppmuntring!

I tillegg til å gå ned flere kilo er neste målet mitt å gjøre akkurat det med hodet høyt hevet! Kommer sikkert til å bli tøft, men kan jeg gå ned 16 kg, så må jeg kunne gå med haken opp også

Pøsh: Tusen takk!

Lemen: Du har vært bort i samme typer som meg ser jeg... Ingen som sier "jøss så feit du er blitt, hvor mange kilo har du lagt på deg?" (Jada, satt det helt på spissen) Men dette med kropp og vekt er et privat anliggende, det er lov å rose, men ikke spør!

Lil@: Gratulerer!! Gleder meg til jeg er der du er (ligger 8,5 kg bak deg)

Wafle4: Gratulerer med 8-tallet!!!

AKKURAT!!

I LIKE THE WAY YOU THINK!

Fortsett sånn! :klemme: