"Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar

[senka]

Du er ikke syk Kanskje...fordi sånne tanker kommer før eller senere
Og det er innmari fin tanke med masse følelser inni deg,biologiske klokka tikker...masse lykke til

[Kanskje]

tikk tikk tikk .... hjelp !!

Det har liksom vært så utenkelig - og nå er faktisk tanken her. Rar følelse

[niisin]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

tikk tikk tikk .... hjelp !!

Det har liksom vært så utenkelig - og nå er faktisk tanken her. Rar følelse

Jeg er 20 år, har en gutt på 11 mnd og tenker allerede på når vi skal ha nr 2!
Rart å tenke på hvor forskjellige vi mennesker er!

Jeg tenker litt (ikke for å være frekk på noen måte) hva har du drevet med alle årene? - Jeg tenker, jeg kan jo ikke se for meg et liv uten min lille (bare etter 11 mnd) og kan ikke helt tenke meg hva man skal gjøre alle årene uten en liten?
Nysgjerrig bare hehe

Lurer også litt på hvorfor må alt av karbs være så himla fristende når man har uka si?? Sikler etter ris med bernaise, pasta med pesto eller bare en brødskive med noe digg...

Hvordan i all verden skal jeg klare en graviditet uten alt dette? Inkl. godis.....

Litt tanker i natten.. Selv om jeg burde SOVE!!

[milena]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

tikk tikk tikk .... hjelp !!

Det har liksom vært så utenkelig - og nå er faktisk tanken her. Rar følelse

Vet du hva, jeg tror nok det er viktigst å høre på "kroppen" og hva den forteller deg. Det er nok en grunn til at de følelsene er der nå og ikke tidligere. Kanskje ditt indre begynner å finne den roen og troen på deg selv som er nødvendig for å oppdra barn (dette er min filosofiske tilnærmin - har ikke barn selv). Det jeg vet funker hvis du ikke vil at de følelsene skal være der er å ta seg en økt som barnehageassistent. Har alltid fungert på meg før... Men, som sagt, tror nok de er der av en grunn!

[Kanskje]

hehe har jobbet noen år i barnehage og de var veldig effektiv prevansjon !!! Såg så mye der som jeg overhode ikke kunne tenke meg å komme hjem til.

Tja, hva jeg har fyllt årene med ? Hundene mine. De har rollene som barna i mitt liv. Vi trener sammen, koser oss sammen, de er selskap og venner, og fyller rollen som noe jeg skal ta vare på og beskytte. Ganske sterk følelse det også faktisk.

Jeg har hele tiden tenkt at jeg kan ikke få barn før jeg er KLAR til det. FØr jeg er moden nok, sikker nok på meg selv, sikker nok på at jeg vil snu opp ned på hele hverdagen - og takle det.

har også vært redd for å bli fanget - man kan ikke be et barn gå og legge seg i buret eller på plassen sin hehe.

Men nå er altså den rare følensen her - til å vise kjærlighet , gi nærhet, ta vare på, gi og ta, se et barn vokse opp ... og gi det et godt stabilt grunnlag for senere i livet. Morsfølelsene er kommet !!!! .

[smgj]

All respekt til deg som vil være sikker på at de barna du eventuelt får er ønsket. Jeg er eldre enn deg og har til tider lurt på hvor den blir av. Men det ser ut som at lykkelig, og av noen påstått egoistisk, barnløshet blir svaret.

Jeg har ikke de store problemene med å fylle tiden akkurat - og tenker vel til tider motsatt - har man så lite å gjøre at man må fylle tomrommet? Iallfall har den tanken vært langt framme når venninner har blit MAMMAER til de grader at jeg har lurt på om det finnes noe igjen av den selvstendige personen som jeg kjente. (Har også venninner som har blitt mødre uten at de selv har "forsvunnet" altså... men jeg må si at dersom de personlighetsfovandlingene jeg har sett hos enkelte også er representative hjemme, så skjønner jeg godt at pappaene blir satt ut og føler seg utenfor i den del tilfeller. Håper bare at de begge er like "oppslukt" i så fall. )

[Photobscura]

Hmm, ja, hva har man fylt tida med uten barn? Tatt utdannelse, jobbet, sosialisert, reist, i det hele tatt hatt fryktelig mye moro, og noen ganger ikke fullt så moro, men så absolutt INGEN problemer med å fylle tida! Med all respekt til mødre; unge som gamle, det finnes et liv uten barn også. Alt til sin tid, og så videre.

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

All respekt til deg som vil være sikker på at de barna du eventuelt får er ønsket. Jeg er eldre enn deg og har til tider lurt på hvor den blir av. Men det ser ut som at lykkelig, og av noen påstått egoistisk, barnløshet blir svaret.

Jeg har ikke de store problemene med å fylle tiden akkurat - og tenker vel til tider motsatt - har man så lite å gjøre at man må fylle tomrommet? Iallfall har den tanken vært langt framme når venninner har blit MAMMAER til de grader at jeg har lurt på om det finnes noe igjen av den selvstendige personen som jeg kjente. (Har også venninner som har blitt mødre uten at de selv har "forsvunnet" altså... men jeg må si at dersom de personlighetsfovandlingene jeg har sett hos enkelte også er representative hjemme, så skjønner jeg godt at pappaene blir satt ut og føler seg utenfor i den del tilfeller. Håper bare at de begge er like "oppslukt" i så fall. )

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Hmm, ja, hva har man fylt tida med uten barn? Tatt utdannelse, jobbet, sosialisert, reist, i det hele tatt hatt fryktelig mye moro, og noen ganger ikke fullt så moro, men så absolutt INGEN problemer med å fylle tida! Med all respekt til mødre; unge som gamle, det finnes et liv uten barn også. Alt til sin tid, og så videre.

[Sugarpill]

Opprinnelig lagt inn av niisin, her.

Jeg er 20 år, har en gutt på 11 mnd og tenker allerede på når vi skal ha nr 2!
Rart å tenke på hvor forskjellige vi mennesker er!

Jeg tenker litt (ikke for å være frekk på noen måte) hva har du drevet med alle årene? - Jeg tenker, jeg kan jo ikke se for meg et liv uten min lille (bare etter 11 mnd) og kan ikke helt tenke meg hva man skal gjøre alle årene uten en liten?
Nysgjerrig bare hehe

Lurer også litt på hvorfor må alt av karbs være så himla fristende når man har uka si?? Sikler etter ris med bernaise, pasta med pesto eller bare en brødskive med noe digg...

Hvordan i all verden skal jeg klare en graviditet uten alt dette? Inkl. godis.....

Litt tanker i natten.. Selv om jeg burde SOVE!!

Vel, for min del har jeg greid å fylle mine barnløse år helt fint, og fått utrettet masse jeg nok måtte ha nedprioritert hvis jeg hadde barn. Og jeg har ikke følt savn etter barn et sekund, og er temmelig sikker på at jeg kommer til å forbli frivillig barnløs resten av livet.

Jeg for min del synes det er ganske trist hvis man må ha barn for å "fylle livet sitt".

For meg blir ærlig talt spørsmålet litt som "er du ikke gift? Har du ikke samboer? Kjæreste? Hva GJØR du med dagene dine?"

Man kan klare seg fint både uten barn, og uten partner (selv om sistnevnte er veldig fint å ha, bør man kunne greie seg selv uten i perioder av livet hvis "den rette" ikke befinner seg i livet ens for øyeblikket).

[vaskeklut]

Barn?? Hva skal jeg med det? Må man ha noe slik?

[vaskeklut]

Når man klarer å sende meldekort på torsdag (etter helga) i stedet for i helga som normalt, når kan man forvente pengene da? Spør for en venn

[Qlio]

Jeg var 27 år før jeg fikk barn. Før de kom hadde jeg, som nå, ingen problemer med å fylle dagene. Jeg drev aktivt med hund, fest og andre sosiale ting, jeg sov lenge i helgene og kunne spise fra godteskåla som sto på bordet uten å tenke på hva slags rollemodell jeg var for noen.

Misforstå ikke, nå er hunden byttet ut med en allergisk mann, en stedatter på 15 og to jenter på 7 og 9 år, ville jeg byttet dem ut? Nei, selvsagt ikke, eller vel..... noen ganger innrømmer jeg glatt at jeg ville gitt bort alt gratis på finn.no. Jeg skulle til og med levert dem innen samme fylke med utstyr (og ja, mannen også). Jeg regner med at det er gjensidig.

Jeg er glad jeg ventet litt med å få barn. Jeg hadde ting jeg måtte gjøre først. Mammaer skal ikke dra bakfulle på jobb..... mammaer skal ikke ha one night stands...... mammaer setter seg ikke på et fly uten å vite hvor de skal sove i Thailand..... mammaer tenker ikke "alt ordner seg for snille piker" men gud så festlig jeg har hatt det og glad jeg er for at jeg har fått oppleve det OGSÅ!

For nå er det blitt et skifte. Nå er det ro, stabilitet, trygghet, andres lykke.... nå tåler jeg det utroligste fordi jeg har barn, fordi jeg setter deres lykke og behov før mine, og jeg føler ikke at jeg ofrer noe. Å se Ida ta med seg noen hjem fra skolen, vel vitende om at hun var så deprimert at hun ville dø i sommer som fersk 9-åring..... jeg mener, det er ikke noe som kan utkonkurrere det faktum at HUN opplever mestring og lykke?

Det er rom for alt og alle, heldigvis, og akkurat nå har jeg det fint der jeg er.

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av vaskeklut, her.

Når man klarer å sende meldekort på torsdag (etter helga) i stedet for i helga som normalt, når kan man forvente pengene da? Spør for en venn

Dersom jeg sender søndag ettermiddag, er pengene på konto mandag kveld likevel.
Tenker at man kanskje må vente til mandag, men om man har "riktig" bank, kan pengene være på konto i kveld!

[vaskeklut]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Dersom jeg sender søndag ettermiddag, er pengene på konto mandag kveld likevel.
Tenker at man kanskje må vente til mandag, men om man har "riktig" bank, kan pengene være på konto i kveld!

de kom i dag!

[Annala]

Ååååå, rekker ikke no jo før jeg blir logga ut
Kan noen svare meg på hvor tung pakke man kan bestille fra Iherb, og til hvilken pris? Orker ikke gå inn og titte på siden der igjen, og i dissa trådene fant jeg ikke svar som var nyere enn to år

[ElisaT]

Opprinnelig lagt inn av Annala, her.

Ååååå, rekker ikke no jo før jeg blir logga ut
Kan noen svare meg på hvor tung pakke man kan bestille fra Iherb, og til hvilken pris? Orker ikke gå inn og titte på siden der igjen, og i dissa trådene fant jeg ikke svar som var nyere enn to år

Hvis pakken er under 4 pund (nesten 2 kg) koster frakten til Norge $6,-. Det er alltid det jeg bestiller, over det blir fort dyrt .

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av niisin, her.

ikke for å være frekk på noen måte)

WHAT!?! jo, du er frekk! Det er du som kaster bort livet ditt, ikke vi! Du går faktisk glipp av ALT!
Studietida, de tøffe, men Gud så herlige single tjueåra, trettiårskrise... Jobber, fester, kollektiv, reiser... Jeg ville aldri byttet det bort. Og det gir meg livserfaring. Da jeg var tjue ante jeg jo vireklig ingenting om livet!
Jeg får mark av tenåringsmødre på diverse mammaforum som kommer med bedreviterkommentarer om livet og oppdragelse og greier. Kjære vene, livet? De har jo ikke begynt det engang!!
Selv fikk jeg veldig overraskende barn for halvannet år siden snart, og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rett valg... Om jeg kan nok, vet nok, gir nok...

[Kanskje]

Det er jo det som har hindret meg, skremt meg... Det å miste friheten, ha noen som er totalt avhengig av meg. Ikke kunne pakke hundene i bilen og reise på trening eller tur - men måtte ha med barnevogn, med en liten som kanskje hylskriker. Ser for meg at man blir ganske bundet, og får lite gjort av det man vil selv. Men samtidig så vil det å ha barn gi mye også. Men sa skal man vite at man virkelig vil ha barn med den man er sammen med også. ...hm ..... må nok kjenne litt på disse følelsene fremmover .

[Mariann S]

Har man barn, er det naturlig å tenke at en hadde aldri klart seg uten... om en får dei seint eller tidlig i livet.
Har en ikkje barn er det vel like naturlig å tenke at en klarer seg fint uten til/eventuelt om dei kjem en gong
Det er vel umulig å sette seg inni kordan det ville vere hvis eller hvis, enten er der barn eller der er ikkje.
Eg fikk barn som 20 åring og som 36 åring, og for meg greit begge deler, hadde ALDRI villet bytte vekk noken av dei
Aleine med den første, og sammen med pappaen med den siste. Vi tilpassar oss det livet vi lever, med eller uten, ung eller gammel

[Mariann S]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det er du som kaster bort livet ditt, ikke vi! Du går faktisk glipp av ALT!

Vil du seie eg har kastet bort livet mitt??? Eg fikk barn som 20 åring og som 36 åring, og eg levde før eg var 20, mellom 20 og 36 og etter 36.
Kven seier kordan livet skal leves?? Du?
Eg har både utdanning og jobb eg, og om eg har vore ansvarsfull mor, har eg nok hatt mine opplevelser eg og

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Studietida, de tøffe, men Gud så herlige single tjueåra, trettiårskrise... Jobber, fester, kollektiv, reiser... Jeg ville aldri byttet det bort. Og det gir meg livserfaring. Da jeg var tjue ante jeg jo vireklig ingenting om livet!

Jeg synes nå du er minst like frekk. Og det er ikke alle av oss som er så opptatte av å gå på fest eller fly på byen.

Jeg var selv 30 da førstemann ble født og 32 da nr. 2 så dagens lys og selv om jeg ikke ville byttet dem bort mot noe så hadde det ikke vært noen krise om jeg ikke hadde fått barn heller.

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

WHAT!?! jo, du er frekk! Det er du som kaster bort livet ditt, ikke vi! Du går faktisk glipp av ALT!
Studietida, de tøffe, men Gud så herlige single tjueåra, trettiårskrise... Jobber, fester, kollektiv, reiser... Jeg ville aldri byttet det bort. Og det gir meg livserfaring. Da jeg var tjue ante jeg jo vireklig ingenting om livet!
Jeg får mark av tenåringsmødre på diverse mammaforum som kommer med bedreviterkommentarer om livet og oppdragelse og greier. Kjære vene, livet? De har jo ikke begynt det engang!!
Selv fikk jeg veldig overraskende barn for halvannet år siden snart, og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rett valg... Om jeg kan nok, vet nok, gir nok...

Skjerpings, a! Folk ønsker seg forskjellige ting i livet og finner glede og mening i forskjellige ting.

Jeg fikk ikke barn sånn kjempetidlig. Fikk jenta mi da jeg var 24, noe som vel er tidlig nå til dags.. Jeg går ikke glipp av en dritt! De herlige single tjueåra? Har aldri vært så ulykkelig som jeg var de første årene av mine tjueår. Det var totalt meningsløse år som bestod av jobbing og regningsbetaling. Ikke videre givende. Ting bedret seg betraktelig da jeg ikke lenger måtte være singel, alene og barnløs. Studietiden? Festingen, mener du vel? Går da fint an å være mamma og student. Og jaggu går det an å ta seg en fest i ny og ne, selv når man har barn. Kollektiv? Hallo? Er å få bodd i kollektiv et av høydepunktene i noens liv?

Og hva skjer under 30-årskrisa egentlig? Er det da man ligger langflat i ei grøft og finner meninga med livet, eller hva går det ut på?

[vaskeklut]

hahaha, herlighet. jeg er 25, var sykt ulykkelig som singel og levde på autopilot. jeg hata kollektivlivet og var den kjipe som gikk lei av festing i studietida rimelig raskt. jeg ønsker meg (per nå i hvert fall) ikke barn, men jeg synes ikke at de på min alder som velger barn nå kaster vekk livet sitt?! det er jo noe de ønsker!! akkurat som at jeg ønsker å leve livet mitt uten barn. det er da heller ikke "meningsløst" eller bortkastet på noen måte. det er MITT valg og slik JEG ønsker å ha det. det er da ingenting galt i det! akkurat som at det ikke er noe galt i å få barn tidlig i tyveårene, i tredveårene eller å ikke få barn i hele tatt. den som våger å påstå at jeg gjør feil, den kan for min del ta rennafart og sykle vannrett inn en viss varm plass.

vi er forskjellige!

[nellie]

Jeg hadde ikke planer om å få barn, før jeg traff han som jeg skjønte bare måtte bli far til mine barn! Ikke at jeg fikk barn med han for å holde på han eller noe sånt, men når vi ble sammen visste jeg det var rett og da måtte det skje snarest.

Nå gir jeg meg ikke før jeg har minst 2-3 til. Bare bli ferdig med skolen først, så skal jeg være en eneste stor rugemaskin i 5-6 år, frem til mannen fyller 40, for etter det vil ikke han ha noen fler.

Husker venninnene mine gikk og så på barnetøy når vi gikk på ungdomsskolen.. Jeg var veldig care face. Likte ikke barn og hadde overhodet ikke kjemi med et eneste eksemplar, før jeg fikk min egen. Syntes ikke de var søte, skjønne, snille, fine eller noe som helst.

Er fortsatt dødsredd for type 6-åringer og sånne uhåndterlige typer. Men det kommer vel.

Jeg skjønner veldig godt at folk venter, eller at de ikke vil ha barn i det hele tatt. Det ligger jo ofte mer enn "det er slitsomt" bak en sånn avgjørelse..

[Bønna200]

Er dette diskusjon eller "Jeg lurer på tråd" som skal være uten diskusjoner???

Jeg lurer på: Gubben har vært litt dårlig her i kveld.. Mista følelsen i hånda, men følte seg ikke så verst etterpå. Nå er han kvalm, trur han på spy hele tida og har hodepine. Noen som har erfaring med dette?