Spør Drevon om råd vedrørende sunn sommersnacs!

[herregud]

Nikotin er faktisk et av verdens mest vanedannende stoffer

http://en.wikipedia.org/wiki/Nicotine

" nicotine addiction has historically been one of the hardest addictions to break, while the pharmacological and behavioral characteristics that determine tobacco addiction are similar to those that determine addiction to drugs such as heroin and cocaine "

" In many studies it has been shown to be more addictive than cocaine and heroin "

[littleme]

Opprinnelig lagt inn av aatinka, her.

Syns det er like arrogant når ikke-røykere (som aldri har røkt) uttaler seg om å slutte å røyke som når slanke mennesker (som aldri har vært overvektig) uttaler seg om å gå ned i vekt/slanking.

Abstinens etter nikotin er faktisk mye verre enn de fleste tror, det er jo derfor så mange ikke klarer å slutte og mange begynner igjen etter å ha sluttet.

Jeg er eksrøyker med flere røykesluttforsøk bak meg og føler at jeg vet litt om akkurat det

Blir nok feil hvis du sier jeg ikke har prøvd røyk. Jeg har prøvd det meste som det er mulig å prøve. Jeg har bare valgt å ikke fortsette med det, for jeg har ikke tenkt å bli som de rundt meg. Jeg kunne sikkert blitt avhengig jeg også, men det har jeg ikke tenkt til.

Poenget er at all tankekraft har mye å si, og fører til kjemiske endringer i hjernen de også. Derfor mener jeg man kan overbevise seg selv og kroppen sin til litt av hvert. Og hvis man TROR(altså er overbevist) noe skal bli vondt og fælt, så blir det fort det. Jeg mener bare at placebo og nocebo er litt undervurdert

[aatinka]

Opprinnelig lagt inn av littleme, her.

Blir nok feil hvis du sier jeg ikke har prøvd røyk. Jeg har prøvd det meste som det er mulig å prøve. Jeg har bare valgt å ikke fortsette med det, for jeg har ikke tenkt å bli som de rundt meg. Jeg kunne sikkert blitt avhengig jeg også, men det har jeg ikke tenkt til.

Poenget er at all tankekraft har mye å si, og fører til kjemiske endringer i hjernen de også. Derfor mener jeg man kan overbevise seg selv og kroppen sin til litt av hvert. Og hvis man TROR(altså er overbevist) noe skal bli vondt og fælt, så blir det fort det. Jeg mener bare at placebo og nocebo er litt undervurdert

Det er vel forskjell på "å ha prøvd røyk" og være nikotinavhengig. Som flere har postet her så er nikotin svært avhengighetsskapende, faktisk på linje med heroin. Du har klart å "ikke fortsette", ære være deg for det! Men mange klarer ikke det, og det er så innmari irriterende å få høre at det bare står på "vilje" eller "tankekraft" om man klarer å slutte eller ikke. For meg så blir det på samme måte som med overvekt - det er ikke bare "vilje" eller "tankekraft" som skal til der heller. Kanskje for noen, men ikke for alle.

[littleme]

Opprinnelig lagt inn av aatinka, her.

Det er vel forskjell på "å ha prøvd røyk" og være nikotinavhengig.

Ja, det er stort forskjell. Har jeg noen gang sagt noe annet? Dersom du leser lenger opp sier jeg at jeg ikke har noen personlig fysisk erfaring med å være avhengig av nikotin.

Opprinnelig lagt inn av aatinka, her.

Men mange klarer ikke det, og det er så innmari irriterende å få høre at det bare står på "vilje" eller "tankekraft" om man klarer å slutte eller ikke. For meg så blir det på samme måte som med overvekt - det er ikke bare "vilje" eller "tankekraft" som skal til der heller. Kanskje for noen, men ikke for alle.

Jeg forstår at det er irriterende å høre for de som så gjerne vil men aldri får det til, men det jeg snakker om er at personlig overbevisning kan ha mer å si enn man skulle tro. Er en grunn til at man greier å utvikle diverse sykdommer og andre ting hvis man bare er overbevist nok om at man har det.

Akkurat det med at "feite folk er late", og "det ikke er en sykdom" og "slutt å synes synd på deg selv", og hele den regla der synes jeg i mitt tilfelle er helt greit. Fordi jeg vet det er latskap det er snakk om, og at når jeg er lei meg eller har en annen overveldende følelse så tyr jeg til noe å putte i munnen. Så for meg så er det klart latskap som er årsaken. Jeg har ingen sykdommer og har nesten aldri vært noe syk. Det er ingenting galt med meg bortsett fra at jeg er feit.

MEN jeg har full forståelse for at alle de som sliter med overvekt av en eller annen bakenforliggende medisinsk årsak selvfølgelig synes sånne kommentarer er vonde. Men fortsatt, så er poenget mitt at jeg mener placebo funker, og det var det.

[Struts]

Folk er forskjellig. Jeg begynte i februar 2010 med ketose. Jeg hadde ikke planlagt det annet en jeg prøvde en uke før jeg startet med å lese mest mulig og tømme skapene for høykarbovarer. Jeg gikk ned mye og var stolt av meg selv. Jeg levde fedonisk(?) frem til desember 2010.

Januar 2011 slutta jeg å røyke. Jeg viste ikke hva jeg gav meg utpå. Røyken hadde fungert som demper på vonde følelser, stress, irritasjon i tillegg til belønning og feiring. Jeg følte meg som en tenåring. Jeg har ikke vært så sur og tverr før i mitt liv. Mine nære kollegaer fikk gjennomgå. Jeg som leder var vansklig å tilfredstille. Jeg lukket meg inne og gav lite instruksjoner. I forhold til mine "klienter" var jeg hyggelig, men rastløs, og lett distraherbar. Jeg har aldri i livet følt så mange humørsvingninger i mitt liv. På et tidspunkt vurderte jeg å gå til legen, jeg lo og gråt om hverandre og følte meg avskilt fra kroppen. Jeg sov lett søvn noen par timer på natten, resten tilbrakte jeg våken. Hos meg tok det nok 3 mnd før jeg fikk tilbake søvnen og humøret mitt. Jeg måtte lære å takle alle situasjonene som jeg hadde røykt før, alle planlagte røyker mellom tiing jeg skulle gjøre for å effetivisere arbeidet, eller det personlige livet. Jeg trodde jeg klart det. Jeg dro hjem til mor og far i påsken. jeg holdt på å bli gal. jeg hadde ikke lært meg å takle å bo en uke sammen med foreldrene mine uten røyk, og måtte håndtere dette. Jeg kjøpte inn masse godteri og smugspiste. jeg har gått opp alt for mange av kiloene jeg mistet i fjor. Jeg prøver nå igjen.

Jeg klarer best et stramt opplegg, og har nok ikke en avhenging personlighet men er en følelsestyrt spiser og eks røyker. (ønske om å unngå dårlige følelser)

Jeg vet at å slutte å røyke er det vanskeligste jeg har gjort. Vi opplever dette nok forskjellig. Jeg vet at jeg aldri kan ta meg et trekk igjen. Å kalle dette bare en uvane er provoserende.

Se for deg at du har 20 sjokoladebiter som du skal spise i løpet av en dag. Du kan ikke spis den inne, lukten skjemmer og du må planlegge å spise før du skal i møter eller før du skal på bussen, fordi vet ikke når du får spist en ny. Diu må planlegge etter vær, hvor du kan spise sjokolade, personer som eventuelt er allergiske, barn eller generelt mennesker som skjemmes av synet av en sjokolade. Det lukter sjokolade av munn og klærene dine, og du må passe på at ikke-sjokoladespisere får lukten av sjokolade på seg. Du opplever som om.. nærbutikkdama ser på deg å tenker." fy faen hvor mye hun spiser sjokolade. går det virkelig ann! osv... osv..

Jeg er glad jeg er exrøyker.
Lykke til alle som ønsker seg et bedre liv!!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Min eks- narkomane søster har sluttet HELT med alle former for narkotika, men klarer overhodet ikke slutte å røyke!
Hun sier det er MYE verre å slutte med nikotin enn heroin, kokain og amfetamin!

Kan det også ha med stigma å gjøre? Det er sosialt akseptert å røyke, mer enn å ta narklotika, og derfor er det vanskeligere å kutte? Bare en tanke. Selv tror jeg (irriterende nok) at røykeloven hadde mye å si for at jeg slutta.

[quote=aatinka;1138931det er så innmari irriterende å få høre at det bare står på "vilje" eller "tankekraft" om man klarer å slutte eller ikke. [/quote]
Irriterende, men likevel sant... Alt handler om innstilling, og å ta bevisste valg. Selv har jeg vært røykfri i 3 år, og da jeg først begynte å bli bevisst på hvordan og hvorfor jeg valgte å røyke var det faktisk ikek vanskelig å slutte i det hele tatt.

[Nerthus]

Jeg synes vi i tilfellet røykeslutt (som tråden plutselig handlet om hehe) som i alle andre saker skal ha litt mer empati og forståelse og ikke minst ydmykhet for at selv om DU har fått til en ting, trenger det ikke være like lett for andre og få det til.

Vi kan fint ha forskjellige meninger om det ene og det andre, men påståelser om at det som funker for meg også SKAL og VIL funke for deg er nedlatende i mine øyne

Viljestyrke er aldri nok, tankekraft og ønske om å endre en atferd er alfa og omega for å komme i gang med endring, men mens dette for noen er nok "jeg vil slutte og røyke - og dermed slutter jeg" - vil det for andre gi slike enorme fysiske abstinenssymptomtomer og ikke minst MENTALE abstinenssymptomer at ikke døm før du har gått noen mil i den andres sko Av og til tar noen avgjørelsene om at smertene ved avvenning er større enn ulempen ved og fortsette med uvanen, og hvem av oss innehar rett til å dømme andre for sine valg??

All ære til de som har klart og slutte og røyke - stor støtte og til de som ønsker og slutte men som foreløpig ikke har helt fått det til

[Manina]

Når det gjelder avhengighet som anbefaler jeg boka "Sukkerbomben" av Jonsson og Nordström.
Den forklarer veldig godt mekanismene bak avhengighet. Man kan være sukkeravhengig like så vel som alkoholiker eller røykeavhengig. De deler opp avhengighet i grader.
I tillegg er enkelte substanser mer avhengighetsskapende enn andre. Enkelte typer narkotika er slik at de aller fleste som prøver det blir avhengige. Det er flere som prøver røyk som blir avhengige enn det er folk som drikker alkohol som blir alkoholikere, f.eks. Det er altså ikke bare vaner som ligger bak, selv om det kan være det i noen tilfeller. De forklarer det med kjemiske ubalanser. Og det tror jeg de har god greie på.
Det er ellers slik at en som er avhengig av én ting lettere blir avhengig av andre ting, f.eks. at en som tørrlegger seg begynner å spille eller spise søtsaker.

[BenteR]

Jeg røker selv, er stort sett min eneste store last her i livet. Jeg beynte som ung og dum femtenåring, og har altså røykt over 2/3 av livet mitt.
Jeg er også en av dem som fortvilet har prøvd å slutte flere ganger, både len og med hjelp av lege, men etter 2-3 uker der jeg gråter hele dagene og er så hissig at ikke en gang bikkja vil være med meg, så har jeg tent meg en ny røyk istedet for rett og slett hoppe foran en trailer..........
Jeg har enormt stor respekt for alle som har klart å slutte, men jeg er altså ikke en av dem.
Leste nå nylig at en av grunnene til at stoffskiftesyke sliter slik med å slutte å røyke, er at kroppen oppfatter nikotin som FT3. Fjerner man nikotinene vil FT3 falle kraftig og FT3 er et særdeles viktig hormon i kroppen vår, spesielt for hjernen. Derfor vil en stoffskiftesyk faktisk bli alldeles elendig hvis nikotinen forsvinner.
Siden de aller fleste leger mener at kroppen vår skal omdanne nok FT4 til FT3, så gir de oss bare stoffskiftemedisin (Levaksin) som inneholder kun FT4. Dessverre er et av problemene med stoffsliftesykdommer at kroppen ikke lenger kan produsere nok eller omdanne nok av disse viktige hormonene.
For å sette det enda mer på spissen, så er det rimelig kjent at om man er så uhelidg og få alle symptomer på lavt stoffskifte, men TSH-prøven hos legen er høy, men ikke over grensen Staten har satt, så vil nikotin føre til at TSH øker med bortimot 20% og man kan dermed vippe over den magiske grensen og få medisinsk behandling.
Jeg sier ikke dette for å unnskylde min egen svakhet, men poenget mitt er at det ikke alltid bare er viljen det står på.........

[EmilyB]

Opprinnelig lagt inn av krokodillen, her.

Jeg har lest at det er forskjell på mennesker, noen har mye lettere for å bli avhengige av nikotin, alkohol, narkotika enn andre. Forskjeller i hjernen.

Sikkert derfor noen kan slutte å røyke på dagen, mens andre sliter enormt. Ikke bare viljestyrke, altså.

Det kan jeg skrive under på. Jeg gikk fra å røyke 20 - 30 sigaretter om dagen til ikke å røyke en eneste en. Jeg har ikke hatt et eneste tilbakefall. Hadde nesten ingen fysiske abstinenser, men de psykiske var overveldende f.eks hvis jeg ble stresset eller når jeg så på tv, situasjoner når jeg vanligvis hadde røkt.

Min samboer derimot opplevde veldig sterke fysiske abstinenser. Han gikk også fra mange til ingen, og holdt ut det første året kun pga ren viljestyrke. Han har ikke gått tilbake, men savner røyken hver dag. Jeg savner den ikke.